Oppsummering av NVEs vurderinger

NVE mener at det er behov for den omsøkte ledningen for å sikre nettilknytning av eksisterende og planlagt produksjon i området. Eksisterende ledninger er gamle og må skiftes ut og de har heller ikke tilstrekkelig kapasitet til å ta imot ny produksjon.

NVE mener at en ny 132 kV ledning fra Tussa kraftverk til Ørsta transformatorstasjon vil medføre en positiv endring for nærmiljøet sammenlignet med dagens to ledninger i tilnærmet samme trasé.

Båndlagt areal blir mindre, det blir færre mastefester, det visuelle inntrykket blir mer ryddig selv om hver enkelt mast er noe større og traseen justeres noe i de områdene hvor ledningen går nærmest bebyggelse i dag.

Videre følger NVEs oppsummering av virkningene omtalt i kap 3:

Mørenett har vurdert flere traséalternativer over Storfjorden, og i de ytre delene av Bakkedalen. Det er spesielt hensynet til visuelle virkninger (herunder friluftsliv), skredfare, naturmangfold og

kulturminner som er av betydning. Ved kryssingen over Storfjorden og inn i de ytre delene av Bakkedalen mener NVE at det er små forskjeller mellom de forskjellige alternativene som er omsøkt/vurdert i området. NVE mener allikevel at en trasé som følger dagens ledninger (alternativ 1.0) er den beste visuelle løsningen, i tillegg til at det er den beste løsningen for fugler som trekker fra Bakkedalsvatnet og ut i Storfjorden. Begrunnelsen for dette er at ledningen går i så rett linje som mulig, uten unødvendig skarpe vinkler på traseen. At ledningen vil holde seg på sørsiden av veien stort sett hele strekningen, vurderer NVE også som en visuell forbedring. Særlig Ørsta kommune og

Fylkesmannen er opptatt av en trasé uten unødvendig store vinkler som krysser på tvers over dalen, som kan øke kollisjonsfaren for fugl, og mener at en kraftledning som følger dagens trasé er den beste

for naturmangfoldet. NVE velger å vektlegge at kommunen og Fylkesmannen anbefaler at

eksisterende trasé er å foretrekke. Ved kryssingen av Syrevasskrokane, vest for Bakkedalsvatnet, har Mørenett søkt om en justering av dagens trasé for å redusere risikoen for at traseen skal bli tatt av skred. NVE konstaterer at denne traseen i større grad vil krysse på tvers av dalen, og dermed kan være mer utsatt for fuglekollisjon. Vi mener imidlertid at hensynet til en mest mulig rassikker trasé skal vektlegges i dette området. For å redusere risikoen for fuglekollisjon vil NVE sette vilkår om at linene merkes på denne justerte traseen over Syrevasskrokane. NVE mener at traseen i denne delen av Bakkedalen er den strekningen som vil ha best effekt av at to ledninger reduseres til én.

Fra Bakkedalsvatnet og innover i de indre delene av Bakkedalen, er det lite vegetasjon som skjermer for innsyn, men ettersom de nye mastene vil ha tilnærmet likt utseende som dagens master, og to ledninger reduseres til én, mener NVE at det omsøkte tiltaket er en forbedring sammenlignet med dagens situasjon. Fylkeskommunen rettet innsigelse til trasé 1.0 som ville få nærføring med et

kulturminne i dette området. Mørenett har på bakgrunn av innspillet justert traseen (alternativ 1.3), slik at det ikke lenger er konflikt. I de øvre delene av Bakkedalsvatnet, har Mørenett søkt om at ledningen skal bygges som kabel på grunn av stor skredfare i området. NVE er enig i at dette området er utsatt for skred, og mener en kabel vil være i tråd med de kriterier som er gitt i Meld.St. 14 2011-2012. En kabel i dette området vil også være positivt for visuelle virkninger i et mye brukt turområde.

I Rognestøyldalen har Mørenett søkt om ett alternativ, 1.0, som i hovedsak følger dagens 66 kV-ledninger, med noen mindre traséjusteringer. De omsøkte traséjusteringene i de indre delene av Rognestøyldalen er søkt fordi dagens trasé ligger skredutsatt til. Den andre justeringen er ved Sledalen, hvor ledningen holdes på vestsiden av veien – noe som vil være en betydelig visuell forbedring for et bolighus som har dagens kraftledninger midt i utsikten. Anleggingen av den nye ledningen og riving av den gamle, vil kunne ha virkninger for en kystmyr (B-verdi) ved

Risestøylmyra/Rognestøyldalen. NVE mener anleggsarbeidet her må foregå på en mest mulig skånsom måte.

Fra Bondalen og til Videtjørn avvikes prinsippet om å bygge i eksisterende trasé. Den nye ledningen skal gå på nordsiden og parallelt med eksisterende ledninger fra Bondalen og forbi Videtjørn.

Ledningen vil krysse over Videtjørnelva som er et viktig bekkedrag (A-verdi), og NVE forutsetter at det i detaljplanleggingen vil være mulig å planlegge mastepunktene slik at disse ikke kommer i konflikt med det viktige bekkedraget. NVE mener at det omsøkte tiltaket ikke vil ha vesentlige

virkninger for naturtypen Videtjørnmyran/Bondalseidet, under forutsetning om varsomt anleggsarbeid.

Alt i alt anser NVE den omsøkte ledningen i dette området som en akseptabel løsning i dette området.

Fra Videtjørn og inn til Ørsta transformatorstasjon har Mørenett søkt om to alternativer: alternativ 1.0 som er luftledning, og alternativ 1.1 som er jordkabel. Ørsta kommune har rettet innsigelse mot luftledning på denne strekningen. NVE konstaterer at totalbelastningen i området med en ny, stor sentralnettstasjonen og 420 kV-ledning, utgjør et betydelig visuelt og arealmessig inngrep. Samtidig konstaterer NVE at området er mye benyttet til diverse aktiviteter, og at disse to faktorene gjør at NVE anser at en jordkabel i dette området vil være i tråd med føringen i Meld.St. 14 (2011-2012) om at

«kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel for

eksempel der (…) kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste hensyn til (…) nærmiljø».

Etter en helhetlig vurdering anser NVE at følgende trasékombinasjon vil være den kombinasjonen som gir minst negative virkninger: alternativ 1.0 – 1.3 – 1.0 – 1.1.

Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som er basert på traseene NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og arealbruksinteresser.

Utgangspunktet for vurderingen er dagens situasjon. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 3.

Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad

Investeringskostnader 113 MNOK

Tapskostnader

Tapskostnader blir betydelig redusert sammenlignet med dagens situasjon (totalt 24 MNOK)

Fornybar produksjon

Øker nettkapasiteten i området, gjør det mulig å mate inn ny småkraftproduksjon og økt produksjon i Tussa vannkraftverk

Visuelle virkninger

To 66 kV-ledninger fjernes og blir erstattes med én 132 kV. Jordkabel i øvre deler av Bakkedalen og strekningen Videtjørn – Ørsta trafo vil gjøre tiltaket usynlig etter

revegetering.

Større master kan bli noe mer synlig i terrenget. Anleggsarbeidet kan virke negativt på friluftsbruken spesielt i Bakkedalen.

Kulturminner

Dagens ledninger har nærføring til viktig kulturminne i Bakkedalen. Den nye ledningstraseen er justert forbi dette kulturminnet

Naturmangfold

Ingen vesentlige endringer sammenlignet med dagens situasjon, ettersom ledningen stort sett skal følge dagens trasé. Ved at to ledninger erstattes med én, vil de direkte virkningene for naturmangfoldet bli mindre.

Kraftledningen kan medføre kollisjonsrisiko for enkeltindivider med fugl. Traséjustering ved Syrevasskrokane i Bakkedalen, kan øke risikoen for fuglekollisjoner for trekkende fugl mellom

Bakkedalsvatnet og Storfjorden.

Rik kystmyr i Rognestøyldalen vil kunne bli påvirket ved bygging av ny ledning og fjerning av

eksisterende ledning.

Skred

Redusert fare for avbrudd pga skred ved justering av eksisterende trasé ved

Syrevasskrokane og øverst i Rognestøyldalen og jordkabel i øvre deler av Bakkedalen

Ledningen bygges i områder som på flere steder er skredutsatt

Bebyggelse

Sledalen i Rognestøylsdalen; dagens ledninger går få meter fra to gårdsbruk, og ligger midt i utsikten. Ny ledningstrasé justeres, og øker avstanden til gårdsbrukene. Det samme gjelder for en fritidsbolig ytterst i Rognestøyldalen og en fritidsbolig ved Videtjørn.

Fritidsbolig ved Videtjørn vil få den nye ledningen nærmere enn dagens ledninger.

Arealbeslag Dagens ryddebelte reduseres fra 40 meter til 30 meter.

Ca. 30 meter båndlagt ryddebelte i en 19,6 km lang trasé