6 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
6.5 Forhåndstiltredelse
Mørenett AS søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse
innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Oreigningslova
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål.
I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser
Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring
17.09.2014. Fristen for å komme med merknader ble satt til 10.11.2014. Ørsta kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i avisene Møre-Nytt 23.09.2014 og 21.10.2014, i tillegg til Regionavisa 24.09.2014 og 22.10.2014. Saken ble også kunngjort i Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk søknaden på høring:
Ørsta kommune
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Allskog SA
Avinor AS
Fortidsminneforeningen Forum for natur og friluftsliv Friluftslivets Fellesorganisasjon Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Istad Nett AS
Landbruksdirektoratet Luftfartstilsynet Mattilsynet Miljødirektoratet Miljøstiftelsen Bellona
Møre og Romsdal Bonde- og småbrukarlag Møre og Romsdal Bondelag
Mørenett AS
Naturvernforbundet i Møre og Romsdal
Norges Jeger og Fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Skogeierforbund Norsk Ornitologisk Forening Norskog
Statens vegvesen – Region vest Statens vegvesen Møre og Romsdal Statnett SF
Telenor Kabelnett
Ålesund Sunnmøre Turistforening Norkring AS
Møre og Romsdal Natur og Ungdom
Følgende instanser fikk søknaden til orientering:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Klima- og miljødepartementet Olje- og energidepartementet
Mørenett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok 14 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
Mørenett kommenterte uttalelsene i brev av 17.02.2015. Kommentarene fra søker er står i kursiv under de respektive uttalelsene.
Ørsta Kommune (06.11.2014) behandlet søknaden i formannskapet den 04.11.2014, hvor følgende ble vedtatt:
«Formannskapet finn at alternativ 1.1 med jordkabel mellom Videtjørn og Ørsta transformatorstasjon er den einaste akseptable løysinga som kan sikre ei framtidsretta
arealutnytting i samsvar med gjeldande kommunedelplan. Bakgrunnen for dette er at jordkabel vil ha store fordelar i høve vedteken arealbruk for satsing på hyttebygging i kommunedelplan for
Bondalseidet og i høve dei regionale friluftsinteressene. Tilleggskostnaden er dessutan svært liten i høve samla kostnad, andre ulemper vert også små. Samfunnsnytten ved kabling overstig såleis klart ulempene. På denne bakgrunnen legg kommunen ned motsegn mot alternativ 1.0.
Det bør utgreiast alternativ trase gjennom Rognestøyldalen for å sikre at det vert valt den samla sett beste løysinga. Dette av omsyn til landskapseffektar og andre miljøverdiar knytt til dagens trase. Skulle dagens trase verte valt, må det stillast vilkår til masteplassering og at transport må skje ved helikoptertransport i byggeperioden.
Av omsyn til kollisjonsfare for fugl ved Bakkedalsvatnet bør eksisterande trasé følgjast. Dette må vurderast opp mot rasfare i området.
Det må vurderast korleis interessene knytt til eksisterande marina og edellauvskog i samband med fjordkryssinga kan verte teke omsyn til.
Formannskapet syner vidare til vedtaka til landbruksnemnda og SFU. Det må leggast til rette for korte tilkomstvegar og standplassar for vinsjedrift der det er skog og linja vil vere til hinder for slik drift.»
Ørsta kommune har i epost pekt på enkelte feil i konsesjonssøknaden. Det gjelder blant annet kap 5.2 om naturverdiene, hvor det står at det ikke er noen særlige naturverdier i området mellom Ørsta trafo og fram til Videtjørn. Kommunen mener dette er feil ettersom dette området er registrert som en regionalt viktig kystmyr i kommunen sin kartlegging av naturtyper. Området er også en av de få sammenhengende furumyrskogene av en viss størrelse lokalt. Videtjørn inngår som en del av
Bondalselva som er et varig verna vassdrag, og kommunen mener det er uheldig med nytt ryddebelte innenfor 100 meterssonen. Det er også registrert en amerikamjølke ved Bakkedalssetra, som har fått status NT i ny rødliste.
Mørenett sine kommentarer:
Mørenett har prioritert alt. 1.1 med jordkabel mellom FV 655 og Ørsta transformatorstasjon, men har også utreda og søkt på alt. 1.0 med luftlinje på same strekninga. Mørenett prioriterer alt. 1.1 på grunn av friluftsinteressene på Bondalseidet.
Under planlegging av ny løysing i Rognestøyldalen har Mørenett lagt vekt på å finne løysing som i minst mulig grad er utsett for snøskred, samtidig som det i størst mulig grad vert tatt omsyn til visuelle landskapsmessige konsekvensar. Vurderingane i forhold til skredfare er gjort med bistand frå NGI.
Dette har resultert i at eksisterande trase med enkelte justeringar vert nytta. Justeringar lengst nede i dalen er gjort for å unngå kryssing av vegen innover dalen på to plassar. Traseen blir med denne justeringa også liggande lågare i dalføret og blir mindre synleg i landskapet. Lengst inne i dalen er det i samråd med NGI gjort mindre justeringar for gjere leidningen mindre utsett for snøskred.
Justeringane som det vert vist til i Ørsta kommune si saksutgreiing i området ved Riisestøylen og forbi Rognestøyslvatna vil gi trase som er tydeleg meir utsett for snøskred. Mørenett ser det som uaktuelt å velje trase som er meir skredutsett enn omsøkt trase.
Vi har valt å justere traseen ved Bakkedalsvatnet grunna driftserfaringar frå eksisterande leidningar og skredrapport utarbeidd av NGI. (Sjå også notat frå Norconsult.) Når det gjeld auka fare for fuglekollisjonar med ny leidning, så kan avbøtande tiltak vere å montere fugleavvisarar på lina i spenn som kryssar dalføret ved Sætreelva.
Under bygging av linja vil ein ta omsyn til jord- og skogbruksinteressene, og vi vil i størst mogleg grad bruke eksisterande vegar i tillegg til helikoptertransport for uttransport av stolpar og traversar.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal (11.10.2104) anser det som positivt at eksisterende kraftledningstrasé skal benyttes. Fylkesmannen mener imidlertid at traséjusteringen over
våtmarksområdet ved Syrevasskrokane i Bakkedalen kan være uheldig for naturmangfoldet, selv om det ikke er registrert noen spesiell naturtype eller artsregistreringer av høy verdi i området.
Ved Risesætra går ledningen gjennom et våtmarksområde med viktig kystmyr. Fylkesmannen mener det er viktig å unngå nye store inngrep her, og ber om at dagens mastepunkt benyttes så langt det lar seg gjøre. Fra Videtjørn og nord-vestover bør linja legges i kabel på grunn av friluftsinteresser ved Bondalseidet.
Mørenett sine kommentarer:
Grunnen til at vi har søkt om ein ny trase aust for Bakkedalsvatnet er omsynet til skredfare ut frå eigne driftserfaringar med eksisterande linjer og ut frå rapport utarbeidd av NGI.
Gjennom våtmarksområdet ved Risesætra vil ny line bli lagt ca. 20 meter lenger sør for eksisterande linje (senter til senter). Mastepunkta vil bli valt slik at ein oppnår minimale inngrep i terrenget.
Når det gjeld legging av kabel ved Bondalseidet, sjå vårt svar til Ørsta kommune.
Møre og Romsdal fylkeskommune (07.11.2015) gjennomførte §9 undersøkelser etter kulturminneloven sommeren 2014. Fylkeskommunen opplyser at registreringen i hovedsak er
sammenfallende med konsesjonssøknaden. I Bakkedalen er det påvist et automatisk freda kulturminne med idnr 177646 (jf bilde under). Det opplyses om at funnet ikke er sjelden, men funnstedet er nokså uvanlig og lokaliteten er venta å ha en særskilt informasjonspotensial noe fylkeskommunen ønsker å ivareta for framtida.
Fylkeskommunen har motsegn til traseen i dette området og ber om at traseen justeres lenger mot vest, og at stolpene plasseres så langt bort som mulig. Det er også viktig med god detaljplanlegging som hindrer at kulturminnet blir skadet i anleggsfase, dette gjelder både ved bygging av ny kraftledning og riving av dagens to ledninger. Om det ikke er mulig å justere traseen, ber fylkeskommunen om en god begrunnelse. Det vil også være behov om å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra
kulturminneloven.
Fylkeskommunen har også registrert nyere tids kulturminner som ikke er automatisk freda. Dette gjelder et kvernhusanlegg ved Videtjørn, en del torv- og steingårder og bytesteinar m.m.
Fylkeskommunen ber om at også disse kulturminnene hensyntas ved plassering av mastestolper og anleggsarbeid.
Mørenett sine kommentarer:
I samband med arkeologiske registreringar i linjetraseen sommaren 2014 blei det påvist eit
automatisk freda kulturminne i Bakkedalen (idnr. 177646). Mørenett vil gjere nødvendige justeringar av traseen for å ikkje komme i konflikt med automatisk freda kulturminne i Bakkedalen, og vi vil også ta omsyn til nyare kulturminne i traseen i samråd med fylkeskommunen. Endringar av traseen ved kulturminneregistreringa i Bakkedalen vil føre til to ekstra vinkelmaster i traseen. Dette fører til ein meirkostnad på totalt kr. 110.000,- (sjå vedlagt notat frå Norconsult).
Luftfartstilsynet (29.09.2014) ber om at det omsøkte fjordspennet over Storfjorden nord for Bjørke erstattes med sjøkabel. Dette begrunnes med flysikkerheten for helikopter og småfly/mikrofly innerst i Storfjorden. Sjøkabel vil være dyrere å etablere enn luftspenn, men Luftfartstilsynet viser til at det også vil være knyttet kostnader til etablering og vedlikehold for merking av luftfartshinder.
Luftfartstilsynet mener det omsøkte spennet vil kreve både markører med refleks på luftspennet, samt reflekterende fargemerking og hinderlys på endemastene (spennbukkene).
Mørenett sine kommentarer:
Luftfartstilsynet ber om at Mørenett må erstatte eksisterande fjordspenn med sjøkabel der leidningen skal krysse inste del av Storfjorden. Mørenett har fått Norconsult til gjere ei vurdering av tekniske og økonomiske konsekvensar med å endre fjordspennet til sjøkabel. Sjå vedlagt notat frå Norconsult.
Endringa fører til at luftleidningen på austsida av fjorden kan fjernast. Det må leggast ein sjøkabel frå stasjonen i Tussa på Bjørke til vestsida av fjorden der det blir etablert ei kabelendemast. Vidare må det etablerast eit luftspenn frå kabelendemasta ved fjorden og til eksisterande spennmaster mot Bakkedalen. Det nye spennet vil føre til eit 30 meter breitt ryddebelte frå fjorden opp til eksisterande spennmaster. Ut frå uttale frå Ørsta kommune kan dette komme i konflikt med registrert edellauvskog.
Norconsult har berekna meirkostnadene med å erstatte luftspennet med sjøkabel til om lag 1,1 MNOK.
Vi ser moglege driftsmessige ulemper med sjøkabel i forhold til luftspenn da det erfaringsmessig er lange raperasjonstider for slike
Mattilsynet (06.10.2014) ber om at det rettes fokus på den potensielle risikoen for forurensning av små vannforsyningssystem. For å få oversikt over omfanget, bør det gjennomføres en kartlegging og risikovurdering i forkant av utbyggingen. Ved behov må det iverksettes nødvendige tiltak av
forebyggende karakter, som sørger for at kvaliteten på eventuelle nærliggende drikkevanns- og reservevannsforsyninger ikke forringes som følge av oppføringen av nye kraftlinjer.
Mattilsynet vil presisere viktigheten av å ha tilgang på tilfredsstillende toalett- og sanitærforhold under utbyggingsprosessen. Transportering, oppbevaring og tanking av drivstoff, samt øvrig transport og aktivitet må foregå på en forsvarlig måte, for å unngåforurensning av eventuelle nærliggende drikkevannskilder.
Mørenett sine kommentarer:
Før vi startar opp bygging av linja vil Mørenett utarbeide ein miljø-,transport og anleggsplan (MTA-plan) for tiltaket. I MTA-planen vil alle drikkevasskjelder bli registrert og det vil bli utført ei
risikovurdering med omsyn til drikkevasskjelder.
Avinor (31.10.2014) opplyser at den omsøkte kraftledningen ikke vil berøre restriksjonsplanen for Ørsta-Volda lufthamn Hovden, som er den nærmeste lufthavnen til det omsøkte tiltaket. Basert på tilgjengelig informasjon konkluderer Avinor med at den planlagte kraftledningen heller ikke vil ha noen konsekvenser for IFR (Instrument Flight Rules) inn- og utflygingsprosedyrer i Ørsta- Volda området. Det er heller ingen konflikter med VFR (Visual Flight Rules) ruter eller ventemønster i området ved nytt spenn fra Tussa og vestover.
Deler av eksisterende kraftledninger ligger i trafikkinformasjonssonen for Ørsta/Volda lufthamn.
Dersom trasé/høyde som dagens nett beholdes vil det ikke ha større innflytelse på VFR enn i dag.
Kraftledninger kan imidlertid utgjøre hindringer for luftfarten for selskaper som operer lavtflytende fly og helikopter. Forsvaret, Luftambulansen og Norsk helikopter m.v bør derfor kontaktes.
Avinor gjør også oppmerksom på at Mørenett må følge reglene i forskrift om merking av luftfartshinder.
Mørenett sine kommentarer:
Vi registrerer Avinor sine merknader til søknaden og vil halde oss til gjeldane regelverk om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder.
Istad Nett (07.11.2014) anser den omsøkte løsningen som rasjonell. Istad Nett mener tiltaket ikke vil gå på bekostning av forsyningssikkerheten, og anser det som uproblematisk å gå fra to til én
forbindelse. Dette begrunnes blant annet med at det svært begrensede uttaket i Bjørke/Tussa har reserve via en 22 kV-ledning fra Volda.
Istad Nett påpeker at en T-avgreining vil gi noe større vernemessige utfordringer, men det legges til grunn at dette håndteres på en forsvarlig måte.
Valgt linetverrsnitt (feal 150) vil gi noe høyere taps- og investeringskostnader enn et høyere tverrsnitt (feal 240), selv uten sideinnmatingen fra en ny transformatorstasjon i Sæbø og økning i
produksjonskapasiteten utover det som er planlagt ved Tussa kraftverk. På bakgrunn av dette ber Istad Nett om at Mørenett revurderer valgt tverrsnitt på hele eller deler av forbindelsen (fra
T-avgreiningspunkt for konsesjonsgitt forbindelse fra Sæbø til Ørsta).
Mørenett sine kommentarer:
Istad Nett AS har som kraftsystemansvarleg for regional kraftsystemutgreiing i Møre og Romsdal påpeikar at valt linetverrsnitt Feal 150 vil gje noko høgare noverdi for sum taps- og
investeringskostnader enn eit høgare tverrsnitt på Feal 240. Mørenett vil velje det beste tapsoptimale tverrsnittet for leidningen og vil søke om tverrsnitt Feal 240 på luftleidningen.
Sjå vedlegg med nytt kostnadsoverslag med noverdiberekning av investerings- og tapskostnader frå Mørenett. I følgje våre utrekningar er noverdien for Feal 150 og Feal 240 ganske lik med dei
føresetnadane som er gjort, men med å velje Feal 240 vil ein vil få betre kapasitet i nettet til same pris.
Konstruksjonsmessige konsekvensar av å auke linetverrsnittet frå Feal 150 til Feal 240 vil vere at ein må auke mastedimensjonane for stolpar og traverser. Det kan vere aktuelt med kryssavstiving av master (kryssbardun eller stålkryss mellom mastebein), reduksjon av spennlengder og auke av mastehøgde. (Sjå elles notat frå Norconsult.)
Naturvernforbundet i Volda og Ørsta (11.11.2014) ber om at det kables fra munningen av
Bakkedalen og over fjorden til Tussa sitt anlegg. Dette begrunnes med at luftspennet som krysser den indre fjordarmen av Storfjorden er visuelt skjemmende.
Naturvernforbundet mener at kartleggingen av naturmangfold langs traseen ikke er godt nok utreda.
Det vises til naturmangfoldlovens «føre-var»-paragrafer, og det bes om at uavhengige og kompetente fagfolk kartlegger naturverdiene langs traseen.
Mørenett sine kommentarer:
Når det gjeld bruk av sjøkabel over indre Storfjorden, sjå våre kommentarar til Luftfartstilsynet.
Vi meiner at vi har oppfylt krava til kartlegging av kjende naturmiljø, og det vil vere opp til NVE å avgjere om vi har oppfylt krava til registrering.
Bakkedalen Grunneierlag v/Endre Sætre (09.11.2014) består av grunneierne på gårdsnr 132, 133, 134, 141, 142. Grunneierlaget ble opprettet i forbindelse med bygging av veien opp Bakkedalen på 70-tallet.
Grunneierlaget har ingen innvendinger mot at dagens ledninger byttes ut med en ny ledning, men de er opptatt av at anleggsarbeidet gjennomføres på en skånsom måte og at traseen ikke blir til hinder for framtidig bruk av dalen. Blant annet ber grunneierlaget om at ledningstraseen legges så lavt som mulig i terrenget for å redusere synlighet. Stolper bør ikke plasseres på dyrket areal og det bør utredes om fjordkryssingen kan gjøres på en måte som gjør ledningen mindre synlig i landskapet.
Grunneierlaget beskriver den økte friluftslivsaktivitetene som har foregått i Bakkedalen de senere årene, med utleie av jaktrettigheter, arrangerte turer gjennom dalen til Rognestøylen og toppturer til Dukhornet og andre topper i området. Det vises også til at reiseliv er en næring i vekst i Storfjorden med bla. hurtigruteanløp til Urke i høstsesongen.
Ved anleggelse av ny vei, må Mørenett ha fokus på rask revegetering. Nye veier bør også anlegges slik at grunneierne kan benytte veiene til skogshogst, jakt mv. Når det gjelder eksisterende vei til Bakkedalen har grunneierlaget ansvaret for vedlikehold av eksisterende vei, i godt samarbeid med Tussa. Grunneierlaget ønsker å fortsette samarbeidet med konsesjonær om vedlikehold av veien.
Grunneierne ber om å få delta i utarbeidelsen med miljø-, transport- og anleggsplan, og at all skog som ikke fraktes ut av terrenget blir flisa opp slik at det ikke blir liggende til skade for dyr og personer.
Grunneierlaget ber også om å overta eksisterende kraftledningsmaster, for å benytte disse til å bygge utsiktstårn for bevegelseshemmede. Hvilke master det er ønskelig å overta, er spesifisert i uttalelsen.
Grunneier på Sætre Jorun Øye Sætre og Sætre gård Endre Sætre (06.11.2014) har ingen innvendinger mot at ledningen endres fra to 66 kV-ledninger til en 132 kV-ledning. Grunneierne er imidlertid opptatt av at den nye ledningen ikke hindrer utviklingen av Sætre og Bakkedalen. De siste årene har bruken endret seg hovedsakelig fra landbruk til en økning innenfor friluftsliv og reiseliv, og det er trolig at reiselivsnæringen blir endra viktigere i tiden framover.
I følge Sætre skal det av visuelle hensyn være aktuelt å bygge tunell fra Bjørke til Tyssedalen for å forsterke dammen. Grunneierne mener landskapsverdien må vurderes likt i alle saker, og ber om at det bør utredes et alternativ til å benytte eksisterende trasé over Storfjorden. Grunneierne presiserer at fjordspennet i seg selv ikke trenger å være en dårlig landskapsmessig løsning, men de er opptatt av plassering av master/linjeføring den første strekningen etter fjordspennet på vestsiden av Storfjorden.