Kabel som alternativ til luftledning

Som et alternativ til luftledninger kan en kraftoverføring bygges som jord- og/eller sjøkabel. Stortinget har ved behandling av Meld.St. 14 (2011-2012) (nettmeldingen) videreført forvaltningsstrategien for kabling av 132 kV ledninger som ble fastlagt gjennom behandling av Ot.prp. nr. 62 (2008-2009). Bruk av jordkabel blir en totalvurdering av nytte og kostnader basert på gjeldende forvaltningsstrategi for miljø og estetikk ved bygging av kraftledninger gitt i Stortingets behandling av Meld.St. 14 (2011-2012). Det er fremmet flere ønsker om kabel som alternativ til luftledning på delstrekninger. Mørenett har også søkt om jordkabel på to delstrekningen mellom Tussa og Ørsta.

Regjeringen har i nettmeldingen presisert kriteriene for vurdering av når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges som luftledning. For nett med 132 kV spenning skal luftledning velges som hovedregel. Jord- og sjøkabel kan velges på

begrensede strekninger, blant annet dersom:

 luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter

 luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftslivområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster

 kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av kabelanlegg, eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste hensyn til bebyggelse og nærmiljø

Omsøkte kabeltraseer

De to strekningene som Mørenett har søkt om å bygge jordkabel, gjelder i øvre deler av Bakkedalen og alternativ 1.1 på strekningen vest for Videtjørn og inn til Ørsta transformatorstasjon.

De øvre delene av Bakkedalen er svært skredutsatt. Av dagens to 66 kV ledninger gjennom dette området, er den ene anlagt som jordkabel, mens den andre er luftledning. Mørenett har erfart at ras i Bakkedalen har ført til utfall på eksisterende luftledning. NVE vurderer at kabling av 132 kV-kraftledningen i dette området vil være helt avgjørende for å sikre drift- og forsyningssikkerheten.

NVE viser til gjeldende forvaltningsstrategi for kabling og vurderer at det i øvre deler av Bakkedalen er teknisk vanskelig å drifte en luftledning, på grunn av stor skredfare i området. NVE mener at den 2,2 km lange kabelen her vil være i tråd med de kriterier som er gitt i Meld. St 14 2011-2012.

Når det gjelder innføringen til Ørsta transformatorstasjon, har området ved Hovdenakk som følge av Statnett sin nye 420 kV luftledning Ørskog – Sogndal, som går via nye Ørsta transformatorstasjon, fått et vesentlig mer teknisk preg enn det hadde før etableringen av Statnett sin nye kraftledning.

Tilkoblingen av den nye 132 kV-ledningen i Ørsta transformatorstasjon vil foregå inne på området til Statnett sin nyetablerte sentralnettstasjon. Fylkesmannen har i uttalelse bedt om at ledningen anlegges som jordkabel etter alternativ 1.1 vest for Videtjørn og til Ørsta transformatorstasjon. Ørsta kommune ønsker også kabel i dette området og har rettet innsigelse mot luftledning, da dette området er et satsingsområdet for kommunen. Også flere grunneiere har bedt om at ledningen anlegges som kabel.

NVE ønsker å understreke at dette området ikke var inngrepsfritt før Statnett fikk tillatelse til å starte utbyggingen. I dette området er det etablert veier, hytteområde, skiløype (lysløype), skitrekk, i tillegg til de to eksisterende 66 kV ledningene.

NVE konstaterer at Mørenett har vurdert kostnadene ved luftlinje og kabel til å være tilnærma lik per km på disse delstrekningene, da kabelkostnadene er estimert til 3,1 MNOK/km og luftlinje er estimert til 3 MNOK/km. NVE viser til at kostnadstall fra REN på dette spenningsnivået antyder høyere kostnader for kabel og noe lavere kostnader for luftledninger. For øvrig peker NVE på at selve anleggingen av en kabel innebærer en betydelig andel av kabelkostnadene. De omsøkte kabeltraseene går i områder med grunnforhold som tilsier at det ikke vil være spesielt høye grøftekostnader. Dette gjelder særlig traseen forbi skitrekket og fram til Ørsta transformatorstasjon. Dette innebærer lavere kostnader, og kan være en av årsakene til at kostnadene for kabel er lavere en REN sine kostnadstall.

At Mørenett sine kostnadstall for luftledning er høyere enn REN sine kostnadstall kan skyldes at Mørenett planlegger å bygge deler av luftledningen med komposittmaster – som øker

investeringskostnaden per km for luftledninger.

På strekningen mellom Videtjørn og Ørsta transformatorstasjon har Mørenett prioritert

kabelalternativet (1.1) fremfor luftledning (1.0). NVE mener at det isolert sett ikke er grunnlag for å legge den nye ledningen som jordkabel på denne strekningen ut fra Meld. St. 14 2011-2012. En 132 kV ledning i dette området, vil ikke «gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftslivområder», ettersom det går to 66 kV-ledninger der i dag. At to ledninger reduseres til én er en fordel for området i seg selv. Det som imidlertid gjør saken annerledes, er vurderingen av totalbelastningen i området med en ny, stor sentralnettstasjonen og 420 kV-ledning som utgjør et betydelig visuelt og arealmessig inngrep. At området i tillegg er mye benyttet til diverse fritids- og friluftsaktiviteter, gjør at NVE vurderer at kabel i dette området vil være i tråd med føringen om at «kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel for eksempel der (…) kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste hensyn til (…) nærmiljø». NVE legger til grunn at

kostnadsforskjellen mellom luftledning- og jordkabel ikke er veldig stor på denne strekningen, men tar høyde for at den er større en det som fremkommer av søknaden.

Høringsinnspill med forslag til kabeltraseer

NVE har også mottatt flere høringsinnspill med forslag til områder hvor den omsøkte luftledningen bør bygges som jord- eller sjøkabel.

Dette gjelder blant annet ved kryssingen av Storfjorden, hvor flere instanser har bedt om at ledningen bygges som kabel fra Tussa kraftverk over til munningen av Bakkedalen. Luftfartstilsynet begrunner forslaget med flysikkerhet for helikopter og småfly/mikrofly innerst i Storfjorden, dette hensynet vurderes nærmere under i kap 3.6 om flysikkerhet. Naturvernforbundet i Volda og Ørsta og grunneiere på Sætre begrunner forslaget med visuelle hensyn. NVE peker på at det i dag går to ledninger som krysser over Storfjorden og fortsetter innover Bakkedalen. Vi mener at to ledninger som erstattes med én ny ledning vil gjøre det omsøkte tiltaket til en forbedring sammenlignet med dagens situasjon. Om det skal etableres en sjøkabel i stedet for luftledning ved kryssing av Storfjorden har Mørenett vurdert at dette vil innebære en ca 850 meter lang sjøkabel, som går fra Bjørke transformatorstasjon og til en kabelendemast som etableres ca 20 – 50 meter fra fjorden (jf. figur 9). Fra kabelendemasten må det etableres en luftledning, opp fjellsiden til eksisterende spennmaster i munningen av Bakkedalen. NVE konstaterer at en slik trasé, inkludert ryddebelte, vil være betydelig mer synlig i området, enn hva et luftspenn over fjorden vil være. En slik løsning vil være spesielt synlig fra Tysseøyra. Mørenett har også vurdert at denne løsningen vil være 1,1 MNOK dyrere enn ved etablering av luftspenn over Storfjorden. NVE mener at det ikke er grunnlag for å vurdere kabling av denne delstrekningen videre.

Figur 9 viser en traséskisse for en ev sjøkabel over Storfjorden

En grunneier har også foreslått at ledningen anlegges som sjøkabel fra Bjørke og nordover til Sæbø, hvor Mørenett allerede er meddelt konsesjon til å bygge en ny 132 kV ledning. En slik løsning vil spare Bakkedalen og Rognestøyldalen for inngrep i et skredutsatt område. En sjøkabel hele veien fra Bjørke til Sæbø, vil bli ca 14 km lang. Mørenett har vurdert at en slik løsning vil bli en

samfunnsøkonomisk kostbar løsning. I de vurderingene som er gjort, vil en løsning med sjøkabel og en ny ledning gjennom Bondalen gi en ekstra kostnad på 50 MNOK sammenlignet med en ledning gjennom Bakkedalen. Mørenett ønsker heller ikke en sjøkabel på en viktig forbindelse, da

reparasjonstiden kan være svært lang ved feil på sjøkabler på høye spenningsnivå. Mørenett

kommenterer også at etter de fikk konsesjon på 132 kV-ledningen Rekkedal – Sæbø, så har søknadene om småkraftproduksjon i Storfjorden blitt behandlet og noen søknader fikk avslag. På grunn av at en del av den planlagte småkraftproduksjonen er bortfalt, har Mørenett valgt å se på andre løsninger for å få ut produksjon i Storfjorden enn konsesjonsgitt 132 kV Rekkedal – Sæbø, dvs gjennom 22 kV-nettet.

NVE kan ikke se at fordelene med en kabel til Sæby kan forsvare merkostnadene ved alternativet.