Oppsummering i lys av skriveoppgaven: Med vekt på posisjonering og skrivehandling

Mia er den eleven som posisjonerer seg i en sterkest relasjon til det-et som kommer frem i skriveoppgaven. Teksten inneholder generelt lite modalitet, og hun fremstår som en sikker og autoritativ avsender. Det faglige (underforståtte) jeg-et er langt mer synlig i teksten, og hun fokuserer på å analysere de to vedleggene, og på hvordan naturen fremstilles. Riktignok legger hun mest vekt på analyse og naturfremstilling i reklamen, men hun har hele tiden saken i fokus. Hun forsøker å knytte egne tanker og følelser til det-et (naturen), men de er igjen forankret i fremstillingen og ikke i hvorfor naturen er viktig for nasjonalfølelsen og for det å være norsk. I det siste avsnittet forsøker Mia å svare på del to av oppgaven, men her blir tolkningene og begrunnelsene noe utilstrekkelige. Tolkningene og refleksjonene dreier seg heller ikke om hvorfor naturen er viktig for nasjonalfølelsen.

Celine og Anita posisjonerer seg i langt større grad i relasjon til oppgavens andre bestilling (hvorfor tror du naturen er så viktig for nasjonalfølelsen…begrunn… ). Dette kommer frem gjennom hyppigere bruk av modalitet og en rekke funn av tekstlige jeg, vi, de og vi nordmenn. Oppgavens andre del ber elevene om å tro noe om hvorfor naturen er viktig for det å være norsk, og da er det rimelig og i tråd med oppgaven at elevene refererer til et nordmenn og vi. De retter seg til et slags generalisert andre for å reflektere over forbindelsen mellom naturen i Norge og det norske ved ”nordmenn”, og dette gjelder særlig for Anitas faglige og personlige refleksjoner og begrunnelser om nordmenns hyttetradisjoner. Gjennom den personlige tilstedeværelsen og det personlige engasjementet posisjonerer Celine og Anita naturen (det-et) som viktig for dem. Kanskje i større grad posisjonerer de naturen som viktig for de andre gjennom vi og vi nordmenn som samfunn.

I alle de tre tekstene vurderes fortrinnsvis modalisasjonen gjennom grad av

sannsynlighet. Dette er ikke et overaskende funn i lys av skriveoppgavens formuleringer og skrivebestillinger. I likhet med funnene fra det forrige analysekapitlet blir alle de tre elevene usikre når de skal knytte verselinjer i nasjonalsangen til naturen. Teksten til Mia er den lengste teksten, men det er også den som gir uttrykk for mest sikkerhet. Modalitetsbruken blir imidlertid hyppig i det lille avsnittet der hun gjør et forsøk på å svare på hvordan naturen

fremstilles i nasjonalsangen. Sammenliknet med reklameanalysen, hvor Mia posisjonerer seg som en særdeles autoritativ og faglig trygg avsender, tyder modalitetsbruken og vage

tolkninger på at hun blir langt mer usikker i møte med nasjonalsangen. Når hun imidlertid kontekstualiserer nasjonalsangen i et historisk perspektiv i neste avsnitt, posisjonerer hun seg langt mer sikker. Det er altså selve naturfremstillingen i nasjonalsangen som gjør Mia usikker og ydmyk. Disse funnene samsvarer godt med tekstene til Celine og Anita, selv om de

uttrykker seg generelt med noe mer modalitet. 12 av de 19 modalitetsmarkørene i teksten til Celine finnes i det andre (opprinnelige) avsnittet der hun sammenlikner nasjonalsangen med naturfremstillingen i reklamen. Samtidig fremstår forklaringene av naturfremstillingen som vage begrunnelser. Det samme gjelder for Anita. 11 av de 15 forekomstene av modalitet i teksten til Anita er knyttet til refleksjoner og analyse av nasjonalsangen. Til tross for at Anita i større grad knytter verselinjer til hennes forståelse av en naturfremstilling, er hun også svært usikker på saksinnholdet i meningene sine. Hun åpner teksten som en relativt trygg, faglig og autoritativ avsender, men når hun skal knytte nasjonalsangen til naturen blir hun igjen svært usikker.

Funnene ovenfor kan tyde på at elevene synes det er for vanskelig å trekke ut relevante naturfremstillinger i nasjonalsangen. Alle de tre jentene ser ut til å løse denne usikkerheten ved å (i ulik grad) knytte nasjonalsangen til andre (relevante) aspekter. Følgelig er det også et fellestrekk at analytiske poeng og refleksjoner omkring naturfremstilling i reklamen tyder på det motsatte av funnene ovenfor. Alle de tre jentene starter med å presentere reklamen, og således naturfremstillingen i den. I disse tekstsekvensene utrykker elevene seg med langt mer trygghet, sikkerhet og autoritet. Dette gjelder både i refleksjonene omkring naturens plass i Norge og reklamen, men også i den utforskende skrivehandlingen der elevene er mer faglig og analytiske. Det er noe variasjon hva gjelder forekomster av modalitet i tekstene når de forholder seg til reklamen som vedlegg, men som regel realiseres modaliteten gjennom høy grad av modalisasjon, eller så er modalitetsmarkørene helt fraværende. Uansett er de langt mer trygge i denne delen av oppgaven, og de tør å være mer prøvende og dagligdagse i

refleksjonene. Dette kommer også til syne gjennom hvordan modaliteten utrykkes: ”hele tiden må” ”helt klart skal”.

Det er ikke overaskende at ingen av elevene rendyrker en av de tre skrivehandlingene som kommer frem i skriveoppgaven. Jentene posisjonerer seg heller ikke utelukkende i relasjon til den ene eller den andre delen av oppgaven. Det er imidlertid et tydelig skille mellom Mias posisjoneringsstrategier og Celine og Anita sine posisjoneringsstrategier.

Posisjoneringsstrategiene kan også gi noen antydninger til hvilke skrivehandling elevene

utfører. Mia posisjonerer seg som en faglig og autoritativ avsender. Hun setter det-et i fokus, og det er den utforskende skrivehandlingen som dominerer. Det kan virke som at hun sliter noe med å implementere refleksjoner og personlige (og relevante) tanker og erfaringer i teksten. I de to andre tekstene er ”samfunnet” i fokus. Celine og Anita posisjonerer seg begge tydelig mot et oss og mot nordmenns følelse av naturen, og de ser på saken (naturen) som svært meningsfylt for alle oss i ”samfunnet” og for nordmenn generelt. Den utforskende, reflekterende og overbevisende skrivehandlingen er langt mer overlappende i tekstene til Celine og Anita, og særlig varierte er de i Anitas tekst. Variasjonen i teksten til Anita samsvarer også godt med funnene knyttet til prosesser og innhold i forrige analysekapittel (kap. 4.2.4). Begge tekstene til Celine og Anita domineres fortrinnsvis av en mer personlig posisjoneringsstrategi, men de implementerer utforskende og overbevisende handlinger i skrivingen. Særlig er den reflekterende og utforskende skrivingen overlappende, og det samsvarer godt med det Utdanningsdirektoratet betegner som den reflekterende teksttypen. I Mia sin tekst rendyrkes imidlertid den utforskende skrivehandlinger i flere tekstsekvenser.

Samtidig er den overbevisende skrivehandlingen svært utydelig. Et argument for hvorfor skriveoppgaven best kan forstås i henhold til skrivehandlingene, kan altså være at en av elevene utelukkende skriver noen sekvenser i henhold til kjennetegnene ved den utforskende skrivehandlingen, snarere enn det som kjennetegner den reflekterende (og således

utforskende) teksttypen.

Det at elevene har vanskeligheter med å analysere hvordan naturen fremstilles i nasjonalsangen har også implikasjoner for den første skrivebestillingen, hvor de faktisk skal sammenlikne hvordan naturen fremstilles i de to vedleggene. Med unntak av Mia, som bruker en liten del av teksten på å sammenlikne dem, virker denne delen av oppgaven vanskelig når elevene ikke har relevante analytiske perspektiver på hvordan naturen fremstilles i sangen.

Celine gjør også et godt forsøk, men hun sammenlikner utdragene til elementer i reklamen, og selve naturfremstillingen blir noe utydelig. Elevtekstene bærer heller ikke preg av tydelige argumenter og begrunnelser. Dette kan også være et resultat av problemene knyttet til

analysen av nasjonalsangen. Noen få steder klarer elevene å begrunne hvorfor naturen (særlig i reklamen) er viktig for nasjonalfølelsen, men disse begrunnelsene er ikke tydelige og heller ikke spesielt tilfredsstillende. Særlig utydelige er de når elevene skal begrunne

naturfremstillingen i nasjonalsangen – og følgelig knytte dette til hvorfor naturen er viktig for nasjonalfølelsen, og for det å være norsk. Celine og Anita er de to elevene som i størst grad påpeker hvorfor naturen er viktig for nasjonalfølelsen, og for det å være norsk. Likevel virker

det som at det manglende (og vanskelige) grunnlaget for begrunnelsene som ligger i nasjonalsangen, gjør at argumentene blir utydelige og ”forsvinner litt” i teksten.