I dette kapitlet skal vi kort oppsummere hovedkapitlene i masteroppgaven vår. Dette for å gi et helhetlig overblikk over oppgaven, før vi tar fatt på konklusjonen og funnene vi har gjort.
I casestudiet har vi sett på Drag skole og hvordan de blir påvirket av å være en del av et tospråklig område. Vi deler den samme interessen for utdanning, skole og det flerkulturelle samfunnet, noe som formet grunnlaget for dette studiet. Ønsket var å se på noe lokalt, og valgte derfor Tysfjord kommune, da Kjær er oppvokst i kommunen. Problemstillingen vår ble som følger: Hvordan påvirkes skolen av å være i et tospråklig område? Med fokus på tiltak og utfordringer.
De avgrensningene vi har gjort har i all hovedsak vært for å kunne gjøre masteroppgaven håndterbar med tanke på tid og lengde. Ut ifra dette er det gjort avgrensninger til den samiske befolkningen, og vi skal se på lulesamene i Tysfjord kommune. Den tidligere forskningen som eksisterer er fra nyere tid, noe som begrenser hvor mye som er gjort. Det meste er bestilt fra stat, kommune og Sametinget, for å kartlegge situasjonen for samisk språk, kultur og utdanning. Vi har hele tiden prøvd å knytte oss til relevant litteratur og vært kritiske til utvalget vårt, noe som kommer frem i Kilde og historiografi-kapitlet. Vi har brukt en del nettlenker som viser offentlige dokumenter, informasjon om fenomener, og hvordan media legger dette frem. Når det kommer til primærkildene våre, har vi drøftet hvordan de muntlige kildene vi bruker er pålitelige.
I hovedsak har den samiske utdanningshistorien hatt flere ulike epoker, som vi i det Historiske tilbakeblikket har redegjort for. Parallelt ser vi hendelser som skjer i samtiden i Tysfjord kommune. Den første epoken er misjonering, hvor kirken hadde ansvar for å lære samene å lese. Videre har vi fornorskingspolitikken, hvor målet var assimilering av samene og kvenene. I denne perioden ble samisk språk og kultur undertrykt gjennom tiltak som eksempelvis Wexselsenplakaten. I hovedsak var det nasjonal samling, sikkerhetspolitikk og sosialdarwinisme som var drivkreftene for fornorskingspolitikken av samene. Da Tysfjord ikke grenser til Russland og Finland, gjennomgikk ikke de en like sterk fornorsking – dette fordi den sikkerhetspolitiske utfordringen i hovedsak kun var relevant i
«overgangsdistriktene». Selv om det var en mer liberal holdning til samisk i skolen i Tysfjord, hadde de generelle holdningene i samtiden påvirkning på det samiske samfunnet. Etter andre verdenskrig endret derimot synet på samer seg. Gjennom protester fra den samiske
befolkningen, ble internasjonale prinsipper innført, og en norsk aksept vokste frem. Selv om veien enda måtte brytes frem, oppsto en del positive endringer for den samiske befolkningen.
Av disse er eksempelvis «sameparagrafen» i grunnloven, og andre skolepolitiske tiltak, som blant annet en egen samisk læreplan. Disse endringene påvirket også Tysfjord, selv om fornorskingen ikke var like sterk i skolen der, gjorde disse positive endringer. Lærere fikk muligheten til å ta utdanning innen samisk, og fikk permisjon mens dette pågikk. Vi ser i dag at endringene enda ikke er optimale ut ifra et samisk perspektiv, men at den samiske
utdanningshistorien har gått fra å prøve å oppnå «smertefri» og effektiv assimilering, til formell likestilling gjennom et kulturelt og etnisk mangfold.
I kapitlet om Skole og samfunn har vi sett på påvirkningsforholdet mellom samfunnet og skolen. Vi har benyttet oss av en modell laget av Einar Bergland, og har med inspirasjon fra denne utarbeidet våre egne. Modellene er laget for å illustrere utviklingen i samisk
utdanningshistorie, på grunnlag av dette påvirkningsforholdet.
Metodekapitlet tar for seg de metodiske valgene vi har gjort, og hvordan de har fungert i praksis i gjennomførelsen av denne undersøkelsen. Vi har tatt valget om å bruke kvalitativ metode i vår undersøkelsesprosess. I underkapitlet Forskerrollen vår går vi gjennom de forbehold vi tar på grunnlag av vår bakgrunn. Vi redegjør for styrker og svakheter med vår bakgrunn, og viser at vi har vært bevisste på utfordringene med å arbeide med egen
hjemplass. Utvalget består av tre personer, og vi ser på hvordan utvalget ble satt sammen. Det er eksempelvis ikke mange samfunnsfaglærere ved Drag skole, så utvalget var i
utgangspunktet begrenset, og Rektor plukket ut lærere for oss. Vi valgte å ha et sterkt strukturert intervju, da det var helt spesifikke ting vi ønsket å undersøke. Med dette var det flere aspekter å ta i betraktning. Vi har gått gjennom de etiske forbeholdene vi har gjort, og det kommer frem at vi holder oss til de tre viktigste hovedreglene for undersøkelser med mennesker: informert samtykke, krav på privatliv, og krav på å bli korrekt gjengitt.
Intervjuene er gjennomført ved Drag skole i Tysfjord. Tysfjord er en kommune i Nordland som har 1953 innbyggere, fordelt hovedsakelig på tre bygder.
I kapitlet Tysfjord kommue har vi tatt for oss generell informasjon om kommunen. I
underkapitlene så vi på noen hendelser som omhandler uenigheter og stigma rundt det å få det tospråklige likestilt. De sakene som har vært i Tysfjord omhandler faktumet at det ikke bare har vært lulesamer, men også sjøsamer i området. Det behandler videre kommunenes bruk av
samer til å få bistand, kirkens ønske om å bruke samisk i gudstjenestene, tospråklig kommunenavn, problemer rundt innføringen av forvaltningskommunen, og hendelser ved Drag skole.
I hoveddelen av oppgaven går vi gjennom den innsamlede dataen fra intervjuene vi gjennomførte. Det er tydelig ut ifra funnene at intervjuobjektene er svært positive ovenfor kommunens innlemmelse i forvaltningsområdet. Det skal imidlertid sies at ordningen har møtt noe motstand. I all hovedsak kan denne motstanden oppsummeres i et ønske om å holde det samiske utenfor det offentlige, og på de økonomiske utfordringene av å være en
forvaltningskommune. Lærerne ser derimot store fordeler for elevene ved å få et lovverk som støtter opp om det samiske språket og kulturen. Dette ble gjennomført etter ønske om å revitalisere det lulesamiske språket. Da Tysfjord ble en del av det samiske
forvaltningsområdet i 2006, forteller Rektor og Lærer S at det ikke har vært noen
revolusjonerende endringer. Det har blitt en større interesse i samisk språk og kultur, hvor flere elever tar samisk som førstespråk.
Med Kunnskapsløftet i 2006 kom det nye nasjonale læreplaner som gjorde seg gjeldende, og vi fikk for andre gang en samisk læreplan (LK06S). Planene består av mange kompetansemål som er identiske til hverandre, men noen har enten blitt byttet ut eller blitt endret på. I
intervjuene stilte vi spørsmål rundt hvordan det var å arbeide med en samisk læreplan, og hvordan kompetansekravene i samisk språkfag er i forhold til den reelle situasjonen på Drag.
Vi så på forskjellene mellom planene i samfunnsfag i LK06 og LK06S, og oppdaget at begrepet flerkulturell ikke benyttes i LK06S. Dette fikk vi en kommentar på fra lærerne vi intervjuet. Videre ser kapitlet på muligheten for en samisk idealskole. Det finnes folk som er for, og andre som er imot en slik ordning – begge sidene av diskusjonen frembringer
velbegrunnede argumenter for sin sak.
Et viktig tema vi har sett på er lærermiddelmangel. Det kommer frem gjennom ulike kilder og litteratur at det er flere grunner for at det mangler læreverk på lulesamisk. Kapitlet vil tar for seg disse utfordringene, og andre utfordringer med dagens læreverk, som er på norsk. Videre har vi sett på pilotprosjektet der Drag skole ble en ressursskole for lulesamisk
læremiddelutvikling. Her belyses prosjektets gjennomførelse og utfordringer.
Det er et begrenset antall personer med formell kompetanse i lulesamisk, og dette utgjør en prekær utfordring for skoler, deriblant Drag skole. Vi har her sett på ulike faktorer som spiller inn på lærermangelen, tiltak som ønskes, og senere har blitt iverksatt.
Vi har også sett på den økonomiske støtten og utgiftene som kommer ved å være i et tospråklig område. Vi ser at det finnes støtte fra Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet og Sametinget, rapporten er noe utdatert for Drag skole. Den setter imidlertid fortsatt lys på det økonomiske bildet rektor skapte da vi spurte om dette under intervjuet. Skolen prioriterer å bruke penger på det samiske, da spesielt på lulesamiske læremidler, fordi det eksisterer svært lite av dette.
I denne oppsummeringen vil dere kunne se det viktigste vi har vært gjennom i hvert kapittel.
Med alle kapitlene klart i minne, kan vi nå gå over til konklusjonen og funnene vi har gjort.