Masteroppgaven er det avsluttende arbeidet som utføres for lektorstudenter i samfunnsfag med fordypning i historie. Dette er det største forskingsverket vi gjør i vårt studieløp, og med dette er det mye man må overveie. Begge er engasjerte og interesserte i utdanning og skole, så dette var noe vi ønsket å fokusere på i oppgaven vår. Et annet tema som vi er opptatt av er det flerkulturelle samfunnet. Da en av oss har bakgrunn fra Tysfjord kommune, og har en
tilknytning til det samiske, ble det nærliggende å skrive om samisk språk og kultur i skolen.
Tysfjord kommune er et tospråklig område, og på grunnlag av dette oppsto det en interesse hos oss i å finne ut av hva dette betyr for Drag skole.
Når man velger et forskningsfelt som omhandler samisk historie, kommer man ikke foruten fornorskingspolitikken. Minoritetspolitikken ført overfor samene i Norge i perioden 1850 – 1980 var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskingspolitikk.1 Assimilering er ofte en stats eller regjerings politikk overfor språklige eller kulturelle minoriteter, gjennomført for å gjøre dem så lik majoritetsbefolkningen som mulig.2 Denne perioden har laget dype sår i den samiske historien, og det er i nyere tid det har kommet tiltak for å bøte på de skadene den
1 Minde, 2005, s. 5 2 Wæhle, 2014
norske stat har gjort. Tysfjord som tospråklig område går under teorien til Kamil Øzerk om territoriell tospråklighet.3
Tospråklighet er et vanskelig begrep å definere, da det har flere underkategorier og mange innfallsvinkler å ta i betraktning. Kort sagt er tospråklighet at et individ behersker to språk.4 Det finnes flere kategorier av tospråklige mennesker, men den som vil være relevant for vår oppgave er det Øzerk betegner som minoritetstospråklige. Her er det viktig å si at begrepet
«minoritet» ikke brukes offisielt i sammenheng med samer. Dette er fordi samer en urbefolkning, og ønsker selv å bli betraktet som det.5 Det har seg imidlertid slik at Øzerk ønsker å omtale dem i samme kategori, da han ser likheter i tospråklighet i
mindretallsgrupper. Han mener at samiske urfolksbarn har ikke mulighet å unngå å bli tospråklige. Han kom med begrepet funksjonell tospråklighet i sammenheng med arbeidet med en mønsterplan for samiske barns utvikling.6 Funksjonell tospråklighet innebærer for det første at man skal ta vare på, og utvikle samisk hos barnet, samtidig som de lærer og utvikler det norske språket. For det andre innebærer dette at barnet skal være skrivekyndig i to språk.
Tospråklighet med samisk og norsk krever en bevisst tospråklighetspolitikk, både i hjemmet, på skolen, og i lokalsamfunnet.
I dag er befolkningen i Tysfjord hovedsakelig sammensatt av nordmenn og lulesamer.
Lulesamer er derfor den samiske befolkningsgruppen vi skal fokusere på i denne oppgaven.
De er en undergruppe av samer som har egne kulturelle og språklige trekk.7 I Norge finnes både nord-, sør-, pite-, skolte-, og lulesamer. Lulesamenes bosetningsområde er områdene rundt Lule elv på svensk side av statsgrensene gjennom Sápmi, og i Salten på norsk side.
Tysfjord er den kommunen som har flest samer som bruker det lulesamiske språket, men urbaniseringen har ført til at mange lulesamer har bosatt seg i byene, spesielt i Bodø.
Lulesamene utgjør til sammen ca. 2000 mennesker, og av disse er omlag halvparten morsmålstalere. Lulesamene har gjennomført ei kulturell og språklig revitalisering de siste tiårene. «Med revitalisering menes en prosess der man bevisst begynner å heve statusen til et truet språk i språksamfunnet der det snakkes».8 Poenget er ikke å få språket tilbake til slik det var for 50 eller 100 år siden, for samfunnet har endret seg, og gjør dette umulig. Det prøves istedenfor å bremse hyppigheten av språkbytte fra lulesamisk til norsk. Samtidig som dette
3 Øzerk, 2016, s. 38
4 Øzerk, 2016, s. 24
5 Øzerk, 2016, s. 32
6 Øzerk, 2016, s. 37
7 Gaski og Berg-Nordlie, 2017
8 Kvensk institutt, 2018
foregår vil en revitalisering forsøke å starte et omvendt språkbytte, der lulesamisk benyttes på arenaer der norsk tidligere har vært dominerende. Eksempelvis i hjemmet, barnehage,
utdanning og hos myndigheter.
Et av tiltakene for denne revitaliseringen var opprettelsen av et lulesamisk språk- og kultursenter, Árran, på Drag i Tysfjord i 1994. Senteret tilbyr aktiv språkopplæring på lulesamisk, i tillegg driver de med forskning og dokumentering av samisk språk, kultur og historie. Et annet tiltak er lovgivningen som kom i 2006 i forbindelse med Tysfjords innlemmelse i det samiske forvaltningsområdet. Forvaltningsområder for samisk språk er områder hvor samisk og norsk er likestilte språk.9 Det vil si at alle har rettigheter til å bli betjent på samisk eller norsk når de henvender seg til offentlige etater.
Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter både kommuner og fylkeskommuner. De som i dag er forvaltningskommuner for samisk språk er Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune, Kárášjoga gielda/Karasjok kommune, Deanu gielda/Tana kommune, Unjárgga gielda/Nesseby kommune og Porsáŋggu gielda/Porsanger kommune i Finnmark, Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune og Loabága suohkan/Lavangen kommune i Troms, Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune og Hattfjelldal kommune i Nordland, Snåasen tjïelte/Snåsa kommune og Raarvihke Tjielte/Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. De fire nordligste fylkene i Norge omfatter også forvaltningsområdet, det vil si Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag.
Forvaltningsområdene for samisk språk skal sikre retten for samelovens språkregler om å bruke samisk språk i kontakt med offentlige organer, og møte samisk språk i offentlige sammenhenger.10 Opplæringsloven stiller i tillegg særlige krav til kommunene som er i dette området: den samiske læreplanen – Kunnskapsløftet – Samisk – skal brukes i skolen i kommunene (forskrifter til opplæringsloven, § 1-1).
9 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014a
10 Ibid