For ˚a f˚a en oversikt over hvilke faktorer som har hatt størst p˚avirkning p˚a selskapenes lønnsomhet har vi utført en rekke regresjonsanalyser. Tabell 41 viser en oppsummering av samtlige regresjonsanalyser fra kapittelet, samt korrelasjonsanalysen fra forrige kapittel. I de følgende avsnitt vil det basert p˚a regresjonsanalysene gjøres rede for de ulike faktorenes betydning for selskapenes lønnsomhet.
Tabell 41: Oppsummering av regresjonsanalysene fra kapittelet
Skala
M˚alt gjennom:ln ˚Arsverk
Fra tabell 41 ser man at ln ˚Arsverk hadde en negativ, men ikke signifikant korrelasjon med lønnsomhet. I samtlige regresjonsanalyser kommer det imidlertid frem at ln ˚Arsverk er en sig-nifikant negativ faktor for lønnsomhet. Basert p˚a disse resultatene innebærer det at skala, rep-resentert gjennom ˚arsverk, har en negativ effekt p˚a selskapenes lønnsomhet. Dette resultatet er noe overraskende, ettersom vi ikapittel 4fant at selskapene i bransjen m˚a vokse i størrelse for ˚a kunne sikre store og viktige kontrakter. I dette tilfellet f˚ar vi dermed det Porter (1985) omtaler som skalaulempe, hvor kostnadene er overproporsjonale med volum.
Erfaring
M˚alt gjennom:Alder
Selskapenesalderviser i b˚ade korrelasjon- og regresjonsanalysene i modell 1 og 5 en positiv, men ikke signifikant samvariasjon med resultatmargin. Vi finner dermed ikke at selskapenes erfaring, m˚alt gjennom alder, har en effekt p˚a selskapenes lønnsomhet. ˚Arsaken til dette kan skyldes at bransjen er prosjektbasert, hvilket innebærer at de ansatte stadig starter p˚a nye pros-jekter med ulik utførelse. Det resulterer i at deres erfaring ikke nødvendigvis tilsier at arbei-dsoppgavene utføres mer effektivt, og at risikoen for feil begrenses. Andre mulige ˚arsaker til at lønnsomhet ikke p˚avirkes av erfaring kan være bransjens struktur, b˚ade dens prosjektbaserte natur og at nyetableringer er tvunget til ˚a satse stort fra start. Som nevnt idelkapittel 6.1er det heller ikke slik at økt erfaring tilsier en mer lønnsom drift. Det kan eksempelvis være fordi en sen etablering kan resultere i at selskapet g˚ar glipp av kostnader til utvikling.
Kompleksitet
M˚alt gjennom:Entreprenørandel
I korrelasjons- og regresjonsanalysene finner vi ingen klar sammenheng mellom selskapenes kompleksitet og lønnsomhet. Korrelasjonsanalysen viser at det er en negativ, men ikke sig-nifikant samvariasjon mellom andel av omsetning som kommer fra entreprenørtjenester og resultatmargin. I regresjonsanalysene i modell 1 og 5 viser imidlertid resultatene at en-treprenørandel har en positiv koeffisient, mens den er negativ i modell 8. De tre modellene viste en ikke-signifikant sammenheng mellom entreprenørandel og resultatmargin, hvilket betyr at vi ikke finner grunnlag for at selskapenes kompleksitet har en sammenheng med lønnsomhet.
Det innebærer at selskapenes grad av diversifisering gjennom ˚a tilby tjenester som for eksempel maskinutleie, eiendom, bruk av søkshund og sanering ikke p˚avirker selskapenes lønnsomhet.
Kapasitetsutnyttelse
M˚alt gjennom:Produktivitet
Fra korrelasjonsanalysen fremkommer det at kapasitetsutnyttelse, m˚alt gjennom produktivitet, er positivt korrelert med resultatmargin, men resultatet er ikke signifikant. I samtlige regresjons-analyser har imidlertid produktivitet vist seg ˚a være en signifikant positiv faktor for lønnsomhet.
Dette resultatet var forventet, ettersom det indikerer at økt produksjon uten ˚a øke faktorinnsat-sen har en positiv p˚avirkning p˚a selskapenes lønnsomhet. Utførende bygg- og anleggsvirk-somhet er samtidig en arbeidsintensiv næring, og det er dermed naturlig ˚a anta at økt produk-tivitet vil ha en positiv effekt p˚a selskapenes lønnsomhet.
De ansattes engasjement
M˚alt gjennom:Eierskap
Som vist i oppsummeringen i tabell 41 er faktoren eierskap positiv og signifikant i b˚ade korrelasjonsanalysen og samtlige regresjonsanalyser, hvilket betyr at vi har grunnlag for ˚a konkludere med at de ansattes engasjement p˚avirker selskapenes lønnsomhet. Som følge av at eierskap er m˚alt som en dummyvariabel, og at koeffisienten er positiv i samtlige analyser, indikerer det at børsnoterte selskap har signifikant bedre lønnsomhet enn privateide selskap.
Dette er noe uventet, ettersom vi i kapittel 6 diskuterte at lokalt forankret og privateide selskaper gjerne føler et økt fokus for ˚a bidra for lokalsamfunnet.
Det er imidlertid viktig ˚a være klar over at sammenhengen mellom lønnsomhet og eierskap ogs˚a kan relateres til andre forhold, som for eksempelcorporate governanceog bruk av ulike styringssystemer. Samtidig vil selskaper hvor daglig leder ogs˚a er en vesentlig aksjonær, i større grad kunne p˚avirke hastigheten p˚a viktige beslutningsprosesser.
Teknologi
M˚alt gjennom:lnTeknologi
Fra korrelasjonsanalysen fremkommer det at teknologier negativt korrelert med resultatmar-gin, mens i modell 1, 5 og 8 er koeffisienten positiv. Resultatet fra disse analysene viste seg imidlertid ˚a være ikke-signifikant, som betyr at det ikke kan konkluderes med en sammenheng mellom selskapenes bruk av teknologi og lønnsomhet. At resultatene ikke er signifikante var forventet, ettersom teknologi p˚a dette tidspunktet ikke er skikkelig implementert i bransjen.
Selv om flere aktører er godt i gang med ˚a ta i bruk digitale verktøy er det likevel for tidlig
˚a ta ut ønskede gevinster. Som nevnt i kapittel 6.1 er det imidlertid koordinert en visjon om
at bransjen skal være heldigitalisert innen 2025, og at en ved ˚a ta i bruk teknologi vil kunne oppn˚a en kostnadsreduksjon p˚a opp mot 25 prosent i bransjen. Det er dermed naturlig ˚a anta at teknologi p˚a et senere tidspunkt vil ha en positiv p˚avirkning p˚a selskapenes lønnsomhet.
Strategiske valg
M˚alt gjennom:KlimaregnskapogKvinneandel i ledelsen Klimaregnskap
B˚ade i korrelasjonsanalysen og regresjonsanalysene i modell 1, 5 og 8 visteklimaregnskapseg ˚a være ikke-signifikant, og som betyr at vi ikke finner grunnlag for at det foreligger en vesentlig sammenheng mellom bruk av klimaregnskap og lønnsomhet. Basert p˚a det økte fokuset p˚a bærekraft er det grunn til ˚a anta at det vil lønne seg for selskapene ˚a ta i bruk klimaregnskap for ˚a anerkjenne sin p˚avirkning p˚a det ytre miljøet. Som nevnt i kapittel 4 har likevel staten, som største kunde i bransjen, for stort fokus p˚a pris ved anbudskonkurranser, noe som gjerne medfører at selskapene mister insentiv for ˚a utføre tiltak for ˚a redusere klimafotavtrykkene, blant annet fordi det kan kreve store kostnader. Dette gjør at selskaper som tar kostnaden ved ˚a innføre bærekraftige løsninger, ikke f˚ar igjen for dette p˚a marginen. For at bransjen skal bidra til ˚a skape et bærekraftig lavutslippssamfunn, har dermed offentlig sektor en avgjørende rolle for b˚ade bransjens og landets utvikling.
Kvinneandel i ledelsen
I korrelasjonsanalysen og regresjonsanalysene i modell 1, 5, 8 og 9 f˚ar vi at det er en ikke-signifikant positiv samvariasjon mellomkvinneandel i ledelsenog lønnsomhet, mens i modell 2, 3, 6 og 7 f˚ar vi en signifikant positiv sammenheng. Selv om faktoren ikke var signifikant i alle modellene, ser vi imidlertid at koeffisienten er positiv i samtlige analyser, og at vi delvis kan konstatere at andel kvinner i ledelsen kan ha en positiv effekt p˚a selskapenes lønnsomhet.
Bransjen er som nevnt i kapittel 6.1preget av ˚a være mannsdominert, og det ˚a ha en jevnere fordeling mellom kjønn vil kunne føre til at de ansatte utfyller hverandre b˚ade i kompetanse, erfaring og bakgrunn, noe som er viktig for et godt arbeidsmiljø, men ogs˚a i beslutningssitu-asjoner. Dette igjen kan gi positive effekter p˚a selskapenes lønnsomhet.