Aurlandselva har fått redusert vannføring etter at Vangen kraftverk kom i drift i september 1980. De største absolutte endringene i vannføring har skjedd på våren og forsommeren (slutten av mai til ut juli) i og med at de høye vannføringene i denne perioden er betydelig redusert etter regulering. De største relative endringene i vannføring har skjedd på høsten, fra siste halvdel av september til og med november. Vannføringen er både absolutt og rela-tivt sett minst endret på vinteren (desember-april). Første halvdel av mai og i lavvannsperio-der på vinteren er de eneste periodene i året at vannføringene er økt noe etter regulering.
Variasjonene i vannføring var vesentlig større før regulering, både mellom år og innen år.
Reguleringen har ført til at vanndekt areal i Aurlandselva om sommeren (juni-september) er redusert med i størrelsesorden 10-20 % avhengig av om en inkluderer siste halvdel av sep-tember i beregningene. Redusert vanndekt areal om sommeren har trolig gitt tilsvarende reduksjon i potensialet for fiskeproduksjon. I Aurlandselva er det et minstevannføringskrav på 3 m3/s om vinteren mens vannføringen på vinteren før regulering delvis var lavere enn dette. I om lag 75 % av årene var laveste ukemiddel vannføring høyere etter regulering enn den var før regulering. Denne økningen i laveste vintervannføring har sannsynligvis virket positivt på fiskens vinteroverlevelse og stabiliserende på fiskeproduksjonen.
Produktivt areal i selve Vassbygdelva har blitt redusert til om lag det halve på grunn av vannføringsreduksjonen som følge av reguleringen og de modifikasjonene som ble gjort i elveleiet i etterkant. Det er imidlertid ikke sikkert at fiskeproduksjonen per arealenhet vann-dekt areal om sommeren var like stor i Vassbygdelva før regulering som den er i dag. Sam-menlikninger av bunnfaunaen i vassdraget før og etter regulering har vist at tetthet og bio-masse av bunndyr økte etter regulering og spesielt i Vassbygdelva (Raddum mfl. 1991). Økt tetthet av bunndyr etter regulering skyldes sannsynligvis redusert utspyling både av organisk materiale og av bunndyrlarvene selv. Dette ga størst utslag i Vassbygdelva der de store flommene er tatt bort samtidig som at vanntemperaturen er økt noe. Blant bunndyrene økte
sideløpene ble tørrlagt i lavvannsperioder, noe som er typisk i denne typen elv. Det er usik-kert om og eventuelt i hvor stor grad økt tetthet av bunndyr og redusert tørrlagt areal (på grunn av terskelbygging i nedre del) kompenserer for redusert vanndekt areal med hensyn til total fødetilgang og produksjon av ungfisk. Det må understrekes at det ikke er gjennomført grundige undersøkelser av bunnfaunaen i vassdraget i nyere tid så vi vet ikke om de end-ringene som ble registrert rundt 1990 har vedvart frem til i dag.
I Vassbygdelva og Midjeelva (Løelva) har vannføringen blitt sterkt redusert hele året og i størrelsesorden 50-60 % av det vanndekte produksjonsarealer har gått tapt. Det var ikke satt opp krav til minstevannføring om vinteren i konsesjonsvilkårene og i Vassbygdelva fo-rekom det tørrlegging av elveleiet og stranding av gytefisk og ungfisk på 1990-tallet. Fra 1995 har det vært frivillig slipp av vann i tørre perioder (ca. 0,3 m3/s hovedsakelig via Ston-dalen). På starten av 2000-tallet ble det satt opp en rekke terskler i nedre del av Vassbygd-elva. Tersklene har sammen med slipp av vann stabilisert vanndekt areal i de nedre deler av elva og det er sjeldent at vannføringen faller under 0,4 m3/s. Vannføringen er imidlertid fremdeles såpass lav at dette sannsynligvis er en flaskehals for vinteroverlevelse og fiske-produksjon og at økt vintervannføring kan gi økt fiskefiske-produksjon i dette vassdragsavsnittet.
Vi anbefaler at vannføringskrav blir vurdert nærmere ved at det gjøres nøyaktig oppmålinger av forholdet mellom vannføring og vanndekt areal i hele strekningen tilgjengelig for sjøvand-rende laksefisk, samt at det gjennomføres en mer detaljert studie av habitatforholdene. Dette arbeidet er satt i gang.
Vannføringene i perioden for utvandring av smolt har avtatt mye i hele vassdraget og spesielt oppstrøms Vassbygdvatn. Tidspunkt for start av utvandring fra Aurlandselva er trolig ikke vesentlig endret, men utvandringen fra øvre deler av vassdraget kan ha blitt forsinket, i alle fall i enkelte år. Lavere vannføring om våren kan også ha ført til en mindre synkron og for-lenget utvandringsperiode som kan ha påvirket vandringshastighetene under utvandring.
Samlet sett antas dette å virke negativt på overlevelsen til smolt under utvandring, og da med en større negativ effekt for smolt fra Vassbygdelva og Vassbygdvatn enn fra Aurland-selva.
Vannføringer i perioden for swim-up er redusert mye i hele vassdraget, noe som isolert sett kan ha virket positivt på rekrutteringen i begge elvene. Forholdet mellom vannføring ved gyting og laveste vintervannføring er endret til det positive med tanke på eventuell risiko for tørrlegging av gytegroper i Aurlandselva, men trolig i mindre grad i Vassbygdelva.
I tillegg til disse endringene i vannføring og vanndekt areal som direkte påvirker overlevelse og produksjon av fisk har det som følge av kraftreguleringen også skjedd endringer i vann-temperatur og elvenes sedimentdynamikk. Vannvann-temperaturen om sommeren har avtatt i Aurlandselva, noe som virker negativt på rekruttering av årsyngel, fiskens vekst og fiskepro-duksjonen (se kapittel 4). Analyser tyder på en reduksjon i rekruttering av aure på om lag 15-20 % avhengig av hvilket aldersstadium reduksjonen måles på (se kapitel 4.3). Laksens rekruttering er sannsynligvis også påvirket, men vi har ikke greid å kvantifisere denne re-duksjonen. Vanntemperaturen i Vassbygdelva har økt noe om sommeren etter regulering (Tvede 1994), noe som isolert sett kan antas å virke positivt både på rekruttering, vekst og fiskeproduksjonen her. Redusert sedimentdynamikk som følge av reduserte flommer og ero-sjonssikring har ført til en gradvis reduksjon i andel gytehabitat i elva og også redusert skjul-kapasitet for ungfisk (se kapittel 5). Dette har hatt størst effekt i Aurlandselva mens Vass-bygdelva fremdeles har mer naturlig sedimentdynamikk ved store flommer. Det er vanskelig å kvantifisere hvor mye disse endringen i substratforhold har påvirket fiskeproduksjonen negativt og sannsynligvis har denne effekten økt gradvis etter reguleringen. Rekrutteringen av yngel har også blitt redusert som følge av at det viktige gyteområdet på utløpet av Vass-bygdvatn gikk tapt som følge av reguleringen.
Det foreligger ikke nok datagrunnlag til å kvantifisere alle de ulike effektene av vassdrags-reguleringen i Aurlandsvassdraget, men i sum er potensialet for fiskeproduksjon redusert etter regulering. Fordi det ikke finnes sammenlignbare undersøkelser av ungfiskproduksjon fra tiden før regulering, er det vanskelig å tallfeste hvor mye reguleringen har redusert pro-duksjonen av ungfisk og smolt i vassdraget.
Hvis vi antar at de negative effektene av redusert vannføring og vanndekt areal om somme-ren (10-20 %) og de negative effektene av redusert vanntemperatur (15-20 % redusert re-kruttering) i Aurlandselva kan adderes tilsier disse to faktorene at produksjonspotensialet i Aurlandselva etter regulering er redusert med om lag 25-40 %. I tillegg kommer negative effekter vi ikke kan kvantifisere som gradvis reduksjon i habitatkvalitet og mulig økt smolt-dødelighet. Til fratrekk i dette tapsoverslaget kommer sannsynlig økt vinteroverlevelse på grunn av høyere vintervannføring og økt rekruttering som følge av at store flommer har blitt borte.
Økningen i tetthet av ungfisk (sum av aure og laks) i Aurlandselva fra 2009-2013 til 2014-2018 (se kapitel 5.7 og kapitel 6) har vært i størrelsesorden 30-40 % hos yngel og om lag det samme hos eldre ungfisk på grunn av økning i gyteareal, økning i gytebestander og trolig også økt mengde skjul i bunnsubstratet. I tillegg har restaurering av Tokvamsbekkene og Klekkeribekken gitt en økning på om lag 5 % i antallet eldre ungfisk i Aurlandselva. Samlet sett så har habitattiltakene og økning i gytebestander trolig delvis eller helt eller kompensert for tapene som følge av reduksjoner i vanndekt areal og vanntemperatur i Aurlandselva.
Utviklingen framover vil avhenge av gytebestandenes størrelse og at habitattiltakene vedli-keholdes.
Vi greier ikke å kvantifisere tapene i Vassbygdelva, men produksjonen er helt klart redusert etter regulering som følge av betydelig reduksjon i vanndekt areal og trolig redusert overle-velse under smoltutvandring. På den positive siden kan økt sommertemperatur, muligens økt tilgang på næringsdyr og mindre risiko for tørrlegging av gytegroper ha kompensert for noe av tapet. Samlet sett så anser vi at potensialet for fiskeproduksjon i vassdraget frem-deles å være redusert etter regulering.
4 Temperaturforhold og fiskeproduksjon i Aurlandselva
Endringer i vanntemperatur i Aurlandselva har vært trukket fram som en viktig flaskehals for fiskeproduksjonen etter regulering, spesielt for laks. Lave temperaturer i "swim-up"-perio-den, det vil si når yngelen skal komme opp av grusen og begynne å ta til seg næring, har tidligere vært fremsatt som en av de viktigste flaskehalsene for rekruttering av laks i Aur-landselva og andre kalde og regulerte vassdrag (Sægrov mfl. 2000, Sægrov mfl. 2007). I EnviDORR-prosjektet hadde vi derfor spesielt fokus på de biologiske effektene av tempera-turforholdene i Aurlandselva og om det var mulig å øke temperaturen med gjennomførbare reguleringstiltak. I tillegg ble det gjennomført et doktorgradsstudie som hadde spesielt fokus på å belyse effekten av temperatur i "swim-up"-perioden hos laks og aure (Skoglund 2011).
Data
Det foreligger målinger av vanntemperatur i Aurlandselva fra og med 1965. I perioden 1965-1973 ble det gjennomført daglige målinger av temperaturen i elva om ettermiddagen om lag kl. 17). Fra 1973 fortsatte disse målingene med lavere hyppighet fram til og med 1990. Fra og med 1991 har temperaturen blitt målt med temperaturloggere. For Aurlandselva er det god overenstemmelse mellom temperaturen målt om ettermiddagen og døgnmiddeltempe-ratur beregnet ut fra data fra tempedøgnmiddeltempe-raturloggere (Tvede 1991,1994).