Temperatur påvirker en rekke fysiologiske prosesser hos fisk, og både vekst, utvikling, akti-vitet og næringsopptak er sterkt temperaturavhengige. Til tross for at mange av sammen-hengene mellom temperatur og ulike fysiologiske prosesser er godt kjent for aure og laks, er det mindre klart hvordan temperaturforholdene påvirker ulike økologiske prosesser, og dermed rekruttering og bestandsdynamikk.
Lave temperaturer i swimup-fasen, det vil si når yngelen skal komme opp av grusen og begynne å ta til seg næring, har tidligere vært fremsatt som en av de viktigste flaskehalsene for rekruttering av laks i Aurlandselva og andre kalde og regulerte vassdrag (Sægrov mfl.
2000, Sægrov mfl. 2007). Utgangspunktet for denne hypotesen er at "swim-up"-fasen er en spesielt sårbar del av livssyklusen for laks og aure, og etableringsfasen i ukene etter "swim-up"er en flaskehals for overlevelse (Elliott 1994, Nislow mfl. 2004). Ettersom temperatur har en stor innvirkning på aktivitet, svømmeevne, næringsopptak og vekst hos fisk, ble det antatt at temperaturforholdene under denne kritiske perioden også kunne være av betydning for overlevelse. Næringsopptak og vekst synker med temperatur, og vanligvis blir næringsopp-taket svært lavt når temperaturen synker under om lag 8 °C for lakseunger, og under 4 °C for aureunger. Erfaringer fra kultiveringsvirksomhet tilsa også at startforing av lakseyngel er vanskelig på temperaturer under 8 °C (Refstie 1979). Det har derfor blitt antatt at yngelen ikke vil være i stand til å begynne å ta til seg næring når temperaturen synker under disse kritiske grensene (Crisp 1989).
I Aurlandselva beregnet Sægrov mfl. (2007) at temperaturen regelmessig var under 8 °C i
"swim-up" perioden for laks, og i flere år også under 6 °C. Det ble også funnet en negativ korrelasjon mellom årsklassestyrke og den gjennomsnittlige vanntemperaturen de første syv dagene etter estimert tidspunkt for "swim-up". Tilsvarende fant Sægrov mfl. (2007) en signi-fikant sammenheng mellom temperatur i "swim-up"-perioden, eggtetthet og tetthet av år-syngel i flere kalde Vestlandselver. Disse resultatene peker i retning av at det er en sam-menheng mellom temperaturhold og rekruttering av ungfisk. Ettersom analysene er korrela-tive kan de ikke uten videre si noe om årsakssammenhengen, og dermed hvorvidt det er temperturforholdene i selve "swim-up"-fasen som er mest kritisk.
I regi av EnviDORR ble det gjennomført et PhD studie med hensikt å belyse effekten av temperatur i "swim-up"-perioden hos laks og aure (Skoglund 2011). I en serie laboratorie-forsøk ble det konstatert at temperatur hadde stor innvirkning på veksthastighet, nærings-opptak og aktivitet for lakseyngel ved "swim-up" og første næringsnærings-opptak (Skoglund mfl.
2011a). Lave temperaturer hadde imidlertid ingen effekt på overlevelse, og lakseyngel klarte å starte næringsopptak og vokse selv ved temperaturer ned mot 2 °C. I et oppfølgende forsøk ble utviklingen til en gruppe yngel fremskyndet og plantet ut i en naturlig elv, slik at de kom opp av grusen en måned tidligere enn normalt og mens temperaturen i elva var 4
°C. Denne gruppen klarte seg faktisk bedre enn yngel som kom opp senere, og til normal tid (Skoglund 2011, Skoglund mfl. 2011b). Konklusjonene fra disse studiene er at det ikke synes å eksistere noen nedre kritisk temperaturgrense for overlevelse ved første nærings-opptak, og at lave "swim-up" temperaturer i seg selv ikke er en flaskehals for rekruttering hos laks og aure. Det ble imidlertid funnet at vanntemperaturen kunne påvirke konkurranse-forholdet mellom laks og aure, ved at aure i større grad utkonkurrerte laksen på lave enn på høye temperaturer i laboratorieforsøk (Skoglund 2011).
Til tross for at temperaturen ved "swim-up" ikke nødvendigvis er en flaskehals, så kan lav sommertemperatur allikevel ha en negativ effekt på rekruttering og ungfiskproduksjon. Et-tersom temperaturforholdene i stor grad er bestemmende for vekst hos ungfisk av laks og aure, vil lave temperaturer i vekstsesongen føre til dårligere vekstforhold. For årsyngelen, som i utgangspunktet er små og ekstra utsatt for dødelighet i form av predasjon og ugunstige miljøforhold, så kan redusert vekst føre til at yngelen bruker lengre tid på å vokse seg ut av den mest sårbare tidlige livsfasen. I tillegg kan temperaturforholdene påvirke ulike økolo-giske prosesser som konkurranse og predasjon, som igjen kan påvirke rekruttering og ung-fiskproduksjon.
For å undersøke hvordan temperatur og andre faktorer påvirker rekruttering og produksjon hos ungfisk i Aurlandselva, har vi gjennomført en analyse av ungfiskundersøkslene som har blitt utført på samme stasjonsnett i perioden 1989-2018. Det er kun brukt data fra samme stasjonsnett (hovedstasjoner) som inngår i hele perioden. Videre har vi benyttet gjennom-snittsverdier av temperatur og vannføring for perioden juli og august, som sannsynligvis vil være de viktigste månedene av vekstsesongen det første leveåret for yngelen. Totalt finnes det data for både årsyngel (0+) og temperatur fra 28 årsklasser.
Resultatene fra analysene viser at det er en god sammenheng mellom temperatur og vekst hos yngel av både laks og aure (figur 4.4). Dette er forventet ettersom vekst vanligvis er temperaturavhengig.
Figur 4.4. Sammenheng mellom gjennomsnittlig temperatur i perioden juli-august og lengde på énsomrig aureyngel (panel til venstre, R2 = 0,44, F1,26 = 20,8; P < 0,001) og lakseyngel (panel til høyre, R2 = 0,48, F1,26 = 23,6; P < 0,001) i Aurlandselva.
Videre viser analysene at det er en signifikant sammenheng mellom sommertemperatur og tettheten av énsomrig aureyngel (figur 4.5). Den økte årsklassestyrken som følge av høye sommertemperaturer den første vekstsesongen gir seg utslag i økte tettheter av 1+ og 2+
aure henholdsvis ett og to år senere (figur 4.6). Ettersom temperaturen også påvirker vekst-forholdene bidrar dette til at tettheten av 0+ aure også er positivt korrelert med kroppsstør-relse etter endt vekstsesong (figur 4.7). År med høy sommertemperatur og gode vekstfor-hold gir med andre ord god rekruttering og sterke årsklasser av aure i Aurlandselva. En finner imidlertid ikke den sammen sammenhengen mellom temperatur og rekruttering hos lakseunger (figur 4.5). Dette skyldes sannsynligvis at laksebestanden i vassdraget er re-krutteringsbegrenset, og at gytebestanden av laks dermed har vært for lav til at det gir utslag i økt rekruttering i varme år (se kapitel 6.2.5).
Figur 4.5. Sammenheng mellom sommertemperatur og tetthet av énsomrig aureyngel (panel til venstre, R2 = 0,39, F1,26 = 16,6; P < 0,001) og lakseyngel (panel til høyre, R2 = 0,06, F1,26 = 3,7;
P = 0,07) i Aurlandselva.
Figur 4.6. Sammenheng mellom sommertemperatur for årsyngel og tetthet av 1+ aure året etter (panel til venstre, R2 = 0,37, F1,25 = 14,8; P < 0,001) og tetthet av 2+ aure to år etter (panel til høyre, R2 = 0,18, F1,24 = 5,4; P = 0,03) i Aurlandselva.
Figur 4.7. Sammenheng mellom lengde og tetthet hos énsomrig aure i Aurlandselva (R2 = 0,41, F1,26 = 19,9; P < 0,001).