5.5 Evaluering av habitattiltakene
6.2.5 Bestand-rekruttering
Laks
I Aurlandselva var det en lineær positiv sammenheng mellom beregnet deponering av egg hos naturlig gytt laks og tetthet av 1+ (R2 = 0,45; p = 0,032) og 2+ (R2 = 0,52; p = 0,019) fra
0 5 10 15 20 25 30
89 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 11 13 15 17
Tetthet
Aure
Aurlandselva Vassbygdelva
0 5 10 15
89 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 11 13 15 17
Tetthet
Laks
Aurlandselva Vassbygdelva
samme årsklasse for fisk innsamlet i perioden 2009-2018 (figur 6.2.17). Dette viser at ung-fiskbestanden av laks er begrenset av antallet gytefisk og hvor mange egg som gytes. Tett-heten av egg har variert fra 0,13 til 1,15 egg per m2 i den aktuelle perioden og har vært vesentlig lavere enn det foreslåtte gytebestandsmålet for vassdraget på 2,0 egg per m2. I tillegg til naturlig gyting er det også plantet ut øyerogn av laks i Aurlandselva i enkelte år i denne perioden (se tabell 2.1). Hvis vi beregner en samlet deponering av egg som summen av beregnet antall naturlig gytte egg og antall øyerogn plantet, så er det bare for 2+ at sam-menhengen er signifikant (R2 = 0,41; p = 0,047). Hvorfor sammenhengen mellom antall gytte egg og tetthet av ungfisk blir svakere når vi også tar hensyn til antall øyerogn plantet er usikkert.
Figur 6.2.17. Sammenheng mellom beregnet tetthet (n/100 m2) av ettårige (1+) og toårige laks-unger og beregnet tetthet (n/m2) av naturlig gytte egg for fisk samlet inn i Aurlandselva i perioden 2009-2018.
I Aurlandselva var det også en lineær positiv sammenheng mellom beregnet tetthet av egg hos naturlig gytt laks og tetthet av 1+ (R2 = 0,22; p = 0,047) og 2+ (R2 = 0,35; p = 0,009) fra samme årsklasse for fisk innsamlet i perioden 1999-2018 (vedlegg 6.6), det vil si i den pe-rioden da beregnet tetthet av egg var basert på drivtelling av gytefisk (fra og med høsten 1998).
I Vassbygdelva er det sannsynlig at tetthetene av ungfisk ble undervurdert i 2018 blant annet på grunn av vannføringsforholdene før og under det elektriske fisket (se ovenfor) slik at resultatene fra dette året ble holdt utenfor analysene av bestand-rekrutteringsforholdene. I Vassbygdelva var det en signifikant lineær positiv sammenheng mellom deponering av egg beregnet som summen av antall naturlig gytte egg og antall øyerogn plantet, og tetthet av 2+ laks av samme årsklasse (R2 = 0,60; p = 0,015) for fisk samlet inn i perioden 2009-2017 (figur 6.2.18). Sammenhengen var svakere og ikke signifikant for 1+ (p = 0,27), trolig fordi tettheten av 1+ var avvikende høy og kanskje overvurdert i 2016. I motsetning til i Aurland-selva var sammenhengene svakere hvis de bare ble basert på beregnet tetthet av egg hos villaks. Plantet øyerogn har utgjort en større andel av beregnet eggdeponering i Vassbygd-elva enn i AurlandsVassbygd-elva (vedlegg 6.8), noe som kanskje er årsaken til denne forskjellen. På grunn av en fåtallig gytebestand av laks i Vassbygdelva er beregninger av antall egg som blir gytt hvert år usikre.
Figur 6.2.18. Sammenheng mellom beregnet tetthet (n/100 m2) av toårige (2+) laksunger og beregnet tetthet (n/m2) som sum av naturlig gytte egg og plantet øyerogn for fisk samlet inn i Vassbygdelva i perioden 2009-2017.
I Vassbygdelva var det ingen signifikant sammenheng mellom beregnet tetthet av egg og tetthet av eldre årsklasser av laks hvis vi bruker hele tidsserien fra 1999-2018. En inspek-sjon av dataene viser at dette kan skyldes at det for to årsklasser (gyting i 2000 og 2001) er registrert relativt høy tetthet av 1+ og 2+ laks selv om beregnet tetthet av egg er svært lav.
Dette kan skyldes at gytebestanden ble undervurdert de aktuelle årene.
Alt i alt viser resultatene på at rekrutteringen av laksunger sannsynligvis har vært begrenset av gytebestandens størrelse både i Aurlandselva og i Vassbygdelva de siste 20 årene.
Aure
For aure var det en positiv korrelasjon mellom beregnet tetthet av egg av vill fisk og tetthet av yngel, ettåringer og toåringer fra samme årsklasse for fisk samlet inn i perioden 2009-2018 i Aurlandselva. Med unntak av for 2+ kunne ikke sammenhengene beskrives med sig-nifikante lineære sammenhenger og for yngel økte tettheten opp til et toppunkt for midlere tettheter av egg for deretter å avta. Mangel på lineære positive sammenhenger er å forvente hvis gytebestandens størrelse ikke er begrensende for rekrutteringen for alle årene i tidsse-rien. For å undersøke mulige sammenhenger mellom gytebestand og tetthet av ungfisk ble dataene tilpasset en Shepherd (1982) bestand rekrutteringsfunksjon.
Modelltilpasningen tyder på at tetthet av yngel når maksimumsverdier ved en deponering av egg på 6-7 egg per m2 (figur 6.2.19). Tilpasningen tyder også på tettheten av 1+ stiger opp til og begynner å flate ut ved tettheter på om lag 3-4 egg per m2. Tilpasningen til utvikling i tetthet av 2+ tyder på at tetthetene er jevnt og sakte stigende over hele utfallsrommet på 2-10 egg per m2. Modelltilpasning til data fra hele perioden hvor tetthet av egg er estimert ut fra drivtelling av gytefisk (1998-2018) gir modeller som har svært like parametere som for perioden 2009-2018 (vedlegg 6.7).
Det er vanskelig anslå noe gytebestandsmål for sjøaure i Aurlandselva fra disse enkle ana-lysene, men resultatene tyder på at et gytebestanden kan bli begrensende for rekrutteringen når tetthetene går ned mot 2-3 egg per m2. I perioden 1998-2018 har tetthetene variert fra 2,0 til 9,6 egg per m2 (vedlegg 6.9). Den laveste deponeringen ble estimert i gyteårene 2006-2009, og de tre siste av disse årene var tettheten ned mot 2,0 egg/m2.
y = 6,15x - 0,478 R² = 0,59
0 2 4 6 8 10
0,00 0,25 0,50 0,75 1,00
Tetthet av 2+
Tetthet av egg + øyerogn
Figur 6.2.19. Sammenheng mellom beregnet tetthet av egg (n/m2) og tetthet (n/100 m2) av yngel (0+), ettårige (1+) og toårige (2+) aureunger for fisk samlet inn i Aurlandselva i perioden 2009-2018. Dataene er tilpasset en Shepherd (1982) bestand-rekrutteringsmodell og tilpasningene er gitt som heltrukne linjer.
En usikkerhet ved modelltilpasningene er at det mangler data for lavere tettheter enn 2,0 egg per m2. En annen faktor kan være at bæreevnen for yngel kan være økt som følge av at det er lagt ut mye nytt gytesubstrat i vassdraget. Det forventes også at sammenhengene kan endres hvis det samles inn flere data i kommende år. Spesielt vil dette gjelde for sam-menhengen mellom egg og yngel da det er kjent at Shepherd-modellen er svært sensitiv for nedbøying til de få observasjonene en har med høye verdier for deponering av egg.
I Vassbygdelva var det en positiv, men ikke signifikant sammenheng (R2 = 0,19; p = 0,25) mellom beregnet tetthet av egg og tetthet av yngel for fisk samlet inn i perioden 2009-2017.
For eldre aure var det negative, men ikke signifikante sammenhenger mellom deponering av egg og tetthet av både 1+ (R2 = 0,14; p = 0,32) og 2+ (R2 = 0,36; p = 0,09). En negativ sammenheng var noe overraskende å finne og tyder på at tettheten av eldre ungfisk blir lavere hos årsklasser som stammer fra tallrike gytebestander.
Hvis vi benytter hele tidsserien fra 1998 til 2017 finner vi en signifikant positiv sammenheng (R2 = 0,39; p = 0,004) mellom deponering av egg og gjennomsnittlig tetthet av yngel for de seks stasjonene nedenfor Sitjandefossen (figur 6.2.20). Sammenhengen mellom tetthet av egg og tetthet av 2+ var signifikant negativ (R2 = 0,34; p = 0,013), mens det ikke var noen sammenheng (R2 = 0,007; p = 0,73) for 1+. Resultatene viser også at nedgangen i tetthet av 2+ ikke er drevet av de lave tetthetene av denne årsklassen de siste tre-fire årene, men også er tilstede hvis vi bare analysere på data samlet inn til og med 2014 (R2 = 0,48; p = 0,006).
I perioden 1998-2018 har tetthetene av aureegg i Vassbygdelva variert fra 0,8 til 16,7 egg per m2 (vedlegg 6.9). Tetthetene var lavere enn 2,0 egg per m2 de første tre årene (gyting 1998-2000), varierte deretter mellom 2,4 og 6,7 egg per m2, fram til de økte til over 10,0 egg
0 10 20 30 40 50 60 70
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0
Tetthet av ungfisk
Tetthet av egg
0+ 1+ 2+
Figur 6.2.20. Sammenheng mellom beregnet tetthet av egg (n/m2) og tetthet (n/100 m2) av år-syngel (0+) og toårige (2+) aureunger for fisk samlet inn i Vassbygdelva nedenfor Sitjandefossen i perioden 1999-2018. Symboler: Blå: fisk samlet inn i 1999-2008, oransje: fisk samlet inn 2009-14; rød: fisk samlet inn 2015-18.
Resultatene for 2+ tyder på at tettheten av denne aldersgruppen blir lavere hos årsklasser som stammer fra tallrike gytebestander. Den mest plausible forklaringen er trolig at ned-vandring av aure til Vassbygdvatn øker med økende tetthet av yngel og ungfisk i Vassbyg-delva, det vil si at det skjer en tetthetsavhengig nedvandring. Dataene våre har ikke stor nok oppløsning til å si noe sikkert om dette skjer hos enkelte aldersgrupper eller om det er en kontinuerlig prosess. Tettheten av laksunger økte i Vassbygdelva utover 2000-tallet slik at økt konkurranse med laks kan ha bidratt til økt nedvandring og/eller større dødelighet av aureunger (Jonsson & Jonsson 2011, Montorio mfl. 2019.
6.2.6 Oppsummerende diskusjon