Opplevde ernæringsutfordringer blant personalet

To ernæringsutfordringer gikk igjen i alle gruppene. De forteller om et høyt sukkerinntak blant pasientene og hos noen en veldig økt sultfølelse av medikamenter. I kombinasjon kan dette være noe som i følge personalet er vanskelig å arbeide med.

«Enormt forbruk av Cola og masse søt, sukkerholdig både mat og drikke. Masse boller og brus […]»

«Og så ekstreme mengder med sukker i kaffe og te […] altså det er sånn tre fire poser oppi en kaffekopp.»

Rusmisbrukere blir nevnt som spesielt ekstreme når det kommer til sukkerinntak, og noen tror dette kan ha med forsterkning av rusopplevelsen å gjøre eller at denne pasientgruppen har et større behov for å stimuleres på en eller annen måte og dermed bruker sukkerposer istedenfor rus når de er innlagt.

«Jaja, og du ser det når de skal ha Corn Flakes så er det femten poser med sukker oppi, det er nesten så det står et tårn altså. Men jeg har forstått at det kan ha noe med den ruseffekten og gjøre, at det kan stimulere litt. I hvert fall de som har heroinavhengighet uten at jeg skal si det helt sikkert. Men det ser man jo i hvert fall på flere av dem, at det går veldig veldig mye sukker med.»

Vektøkning og økt appetitt som bivirkning av medisiner fremstår som en velkjent problemstilling for personalet. Zyprexa blir hyppig nevnt som en av verstingene. Alle gruppene har eksempler på at bivirkningene har vært problematisk når det gjelder behandlingen.

54

De har observert at den ekstreme sulten ofte inntreffer raskt, og kan være ødeleggende for pasienters eget ønske om vektreduksjon. Den kan også være enda en faktor som vanskeliggjør ernæringsarbeidet.

«… men den ulvehungern eller hva man skal kalle det, den er jo ganske påtrengende da, så selv om man snakker om det så vil jo den hungeren ligge der.»

«Og de sier selv at det er ikke bunn i meg liksom. Jeg blir aldri mett! Jeg går rundt og er alltid sulten.»

«… når de har begynt på medisiner, så kan det være sånn rett etter frokost: ”Ja, er det lenge til lunsj?” og de spiser gjerne mer, og etter lunsj så er det ”Er det lenge til middag? Når er det middag? Hva er det til middag?”, og det blir veldig fokus på mat hele tiden plutselig.»

Flere andre utfordringer blir også tatt opp i varierende grad. To av gruppene nevner

måltidsrytme som en utfordring. Mange pasienter kommer seg ikke opp til måltid, og noen venter helt til kvelden med å spise. Da hender det at det blir veldig store måltider og mye usunt.

«Og også pasienter som velger å slanke seg på den måten at de hopper over alle måltidene og så spiser de en sjokolade til kvelds på en måte. Altså dårlige valg eller dårlige kunnskaper.»

Noen pasienter kan tidvis være paranoide på personalet og/eller maten som serveres ved posten, og nekter å spise. Flere forteller at det å motivere pasientene til å velge de riktige matvarene ikke alltid er så lett, og en synes at det spises for lite grønnsaker. Pasienter som ikke tar hensyn til at de har spesialkost, f.eks. diabeteskost, kan også være vanskelig og håndtere i følge én.

Det økonomiske aspektet blir også trukket inn, med tanke på at det kan være dyrt med sunn mat og at flere av pasientene har dårlig råd. Overgangen til en hjemmesituasjon med hensyn på ernæringsoppfølging blir også sett på som en utfordring. Personalet trekker frem eksempler på pasienter som bare har spist ferdigmat eller junkfood og må lære seg å lage handleliste.

«Hører jo eksempler på pasienter som har levd på Grandiosa og frossenpizza stort sett daglig frem til man kommer inn hit, og så får jo man nye rytmer, nye vaner. Men og på en måte få overført det til pasienten skal hjem da.»

55 Forbedringsforslag fra personalet

 Motivere mer til endring

Det ble diskutert om de går tilstrekkelig inn og motiverer til endring av matvaner, som mindre bruk av sukkerposer.

«Vi går jo inn litt men vi kunne absolutt vært mye flinkere til det. I hvert fall hos enkelte pasienter tenker jeg, som er mer åpne for å lære mer om ernæring.»

 Grensesetting ved matinnkjøp

Flere foreslår i større grad å begrense innkjøp av usunn mat til pasientene, selv om det også er forståelse for at dette er vanskelig i mange situasjoner

«Samtidig så er jeg så opptatt av at vi har et ansvar for den fysiske helsen og, og det med vektoppgang. For det er så mange som øker i vekt og som plutselig er 10 kg, 15 kg tyngre enn da de kom inn, og det er veldig kjipt for de. Så på en måte så mener jeg at vi må være strengere på det.»

 Øke kunnskapen til pasientene

En påpeker at det er bedre å øke kunnskapen til pasientene og ha mer undervisning enn å nekte dem sukkerposer.

«… fordi når de kommer hjem så kan de jo spise akkurat så mye sukker de vil.»

 Matlaging

Det fremheves at matlaging kan være et område pasientene lett kan føle mestring på.

Ergoterapeutene blir her trukket frem som en ressurs.

«… så skaper det ganske mye mestringsfølelse tror jeg, som kan være nyttig.»

 Bedre oppfølging av ernæring etter utskrivelse

Et forslag gikk på å øke ettervernstilbudet rundt ernæring, for eksempel gjennom poliklinikk eller kafé- og aktivitetssentre.

«Men det er jo noen ting som vi kan ha fokus på da, det fins jo ulike sånne kafé- og aktivitetssentertilbud som man kan besøke på forhånd og ha omvisning og tilrettelegge for at pasienten i hvert fall kan vite om tilbudet […]»

56