Oppgavens struktur

Oppgaven er organisert på følgende måte. Den første delen av oppgaven vil være en teoretisk beskrivelse hvor vi vil gjennomgå den teorien som danner grunnlaget for vår videre analyse. Denne delen vil med være en prinsipiell drøftelse av hvordan vi kan anvende RIV modellene. Den andre delen vil bestå av to casestudier som vil belyse i hvilken grad RIV-metoden gir riktig verdsettelse i olje/gass og shippingbransjen. Utgangspunktet for denne delen er en casestudie på to selskaper innenfor de nevnte bransjene, og som nevnt tidligere har vi valgt selskapene Statoil og Golden Ocean. Vi vil i denne delen også se på mulighetene for å utvide med en til to bransjer for å gjøre denne delen av oppgaven litt bredere.

Tredje delen vil bestå av en analyse hvor vi intervjuer ti analytikere/investorer.

Siste delen er en analyse av årsregnskapene til 20 ulike selskaper, og hvor vi ser spesifikt på nedskrivingsnoten.

Hva slags normaliseringsprosesser av rentabilitet vi finner i bransjer som olje/gass og shipping, og hvilke verdsettelsesmetode fanger enklest opp en slik utvikling. Hvordan fungerer RIV- B og RIV-E for selskaper innenfor bransjer som olje/gass og shipping, og kan det analytisk hevdes å inntreffe en

normalisering.

2. Metodologi

I denne delen av oppgaven vil vi redegjøre for valg av metode som ligger til grunn for vår empiriske undesøkelse.

2.1 Forskningsmetode - kvalitativ metode

For å belyse emnet om hvordan verdsettelsesmodellene RIV-B og RIV-E fungerer for ulike selskaper/bransjer, har vi valgt en kvalitativ forskningsmetode, der vi undersøker hvilke modeller ulike analytikere og investorer anvender i deres verdsettelse. I vår oppgave vil vi også benytte tilgjengelig offentlig materiale og gå nærmere inn i selskapers tidligere årsrapporter for å gjøre analyser av

historiske tall. Vi vil også gjennomføre kvalitative intervjuer for å belyse hvilke verdsettelsesmodeller finansanalytikere og investorer anvender, og hvorfor de ikke bruker RIV modellene i større utstrekning. På bakgrunn av dette vil vi utføre et strukturert intervju, som er definert som et intervju der man på forhånd har fastlagt både tema og spørsmålsformulering (Johannessen et al., 2010).

2.2 Innsamlingsmetode

En kvalitativ studie kan gjøres på flere måter. Alternative metoder kan ifølge Yin (2003) være eksperimenter, spørreundersøkelser, casestudier, arkivanalyser og historiske analyser. Vi har i denne oppgaven valgt å gjennomføre et casestudie.

Yin (2003: 13) definerer et casestudie som: An empirical inquiry that investigates a contemporary phenomenon within its real-life context, especially when the boundaries between phenomenon and the context are not clearly evident.

Yin (2003) nevner videre at det er tre betingelser for valg av innsamlingsmetode:

• Forskningsspørsmål:

Ved valg av casestudier som innsamlingsmetode er spørsmål som ”hvordan” og

”hvorfor” relevante. Dette er spørsmålsformer som leder til forklarende svar og er bedre egnet til praktisk utforskning.

• Grad av kontroll over omgivelsene:

Casestudier er anbefalt når man ønsker at undersøkelsen omfatter kontekstuelle omstendigheter, men uten at forskeren kan påvirke omgivelsene. Det vil kun utføres direkte observasjoner av undersøkelsesenheten.

• Grad av fokus på samtid, i motsetning til historiske hendelser:

Casestudier er foretrukket når fokuset er på hendelser i samtiden, men uten at den relevante hendelsen kan bli manipulert. Casestudier omfatter også beviskilder som de andre innsamlingsmetodene har. Dette gjelder både primær- og

sekundærdokumentasjon og kulturelle og fysiske artefakter. I tillegg inkluderer casestudier intervjuer. Dette blir også støttet av Marshall og Rossman (2006, 56), som hevder at casestudier er den mest komplekse innsamlingsmetoden og kan inneholde flere innsamlingsmetoder, som blant annet intervjuer, observasjoner, dokumentanalyser og andre undersøkelser.

På bakgrunn av problemstillingen vår og valget av selskaper til casestudier, er det naturlig å tilnærme oss vår studie ved hjelp av denne innsamlingsmetoden.

2.3 Forskningsdesign

I denne delen skal vi vise hvordan vårt valg av forskningsdesign hører sammen med problemstillingen. Gjennom et eksplorerende design forsøker man å bidra med ny kunnskap til et teoretisk rammeverk, basert på eksisterende litteratur, og man forsøker å utvide denne litteraturen gjennom innsamling og analyse av nye data. Gjennom vår oppgave, der vi undersøker to selskaper på Oslo børs som opererer i ulike bransjer, ønsker vi å finne frem til et svar på problemstillingen gjennom bruk av sentrale teorier fra den analytiske delen av oppgaven, vil dette være en velegnet metode.

Samtidig er det også viktig å presisere at formålet med denne oppgaven er å kartlegge om det er en sammenheng mellom RIV-B og P/B, og da tenker vi spesielt på at begge angrepsvinklene tar utgangspunkt i egenkapitalen i tillegg til resultatet, og derfor skulle man tro at dersom P/B brukes så burde det være et potensiale for å få mer nytte av RIV-B. Dette indikerer at et deskriptiv design også vil være passende for vår oppgave da deskriptivt design benyttes når vi ønsker å beskrive eller finne sammenhengen mellom en eller flere begreper eller variabler.

2.4 Utvalg

De undersøkelsesenhetene man ønsker å si noe om, defineres som populasjonen (Gripsrud et al., 2004). I denne oppgaven er populasjonen olje-og gasselskapet Statoil og shippingselskapet Golden Ocean. Populasjonen består også av ti ulike

analytikere/investorer, der vi vil intervjue fem oljeselskapsanalytikere og fem shippinganalytikere.

2.5 Datainnsamling

Avhengig av forskningsspørsmålet må forskeren samle inn data som er mest relevant og pålitelig, og for å gjennomføre undersøkelsen i denne oppgaven er det nødvendig å innhente regnskapstall fra Statoil og Golden Ocean. Data til

casestudier kan komme fra mange ulike kilder, som for eksempel dokumentasjon, arkivstoff, intervjuer, direkte observasjoner, deltagelsesobservasjoner, osv. (Yin 2003, 85). I oppgaven har vi valgt å gjøre et casestudie på to utvalgte selskaper for å illustrere de analytiske poengene vi kom frem til i den teoretiske delen av

oppgaven. Datakilder for denne delen av oppgaven er offentlig tilgjengelig informasjon. Dette er sekundærdata som hele, eller deler av markedet har

kjennskap til, som eksempelvis årsregnskap, årsrapporter, budsjetter, tidsskrifter, boklitteratur og data fra statistisk sentralbyrå̊.

Videre, vil vi i oppgaven gjennomføre intervju med rundt ti analytikere, eventuelt fem oljeselskapsanalytikere og fem shippinganalytikere. Vi vil se på muligheten for å gjøre referanse til både finansanalytikere og investorer. Eventuelt vil vi gjøre en gjennomgang av flere årsregnskaper og da spesielt noten som beskriver

forutsetninger, og sammenligne og vurdere bruk av ulike verdsettelses

innfallsvinkler og verdsettelses forutsetninger, hvor vi da benytter 20 selskaper.

Vi vil også se på muligheten for å kombinere de to siste delene, eventuelt om den siste delen vil være en "back up" løsning dersom vi ikke får nok intervjuer.