5. Hvorfor ikke fedrekvote?
5.1 Om undersøkelsen
Den kvalitative undersøkelsen består av dybdeintervjuer med tolv fedre. Inter-vjuene varte omtrent én time og ble gjennomført av Kantar TNS (tidligere TNS Gallup) i løpet av oktober 2016. Kantar TNS stod også for å rekruttere infor-manter og transkribere intervjuene. ISF hadde hovedansvaret for å utforme inter-vjuguiden. I tillegg til spørsmål om hvor mye permisjon far tok, og hvorfor han ikke tok (hele) fedrekvoten, dreide intervjuene seg om fars holdning til fedre-kvote generelt sett, om arbeidsgivers holdning til / tilrettelegging for fedrefedre-kvote, fars og partners arbeidssituasjon, hvordan far og partner kom fram til hvor mye permisjon hver av dem skulle ta, og fars permisjonsbruk med tidligere og even-tuelle framtidige barn. De som hadde tatt permisjon, ble også spurt hvordan de opplevde permisjonstiden, om de tok alt i én bolk eller splittet permisjonen i flere perioder, og hva de gjorde mens de hadde permisjon. Vi var særlig interessert i å
få vite om fedrene var alene med barnet, eller om mor var hjemme samtidig, om de hadde kontakt med jobben i permisjonstiden, og hva denne eventuelt gikk ut på, og hva de mener skal til for at fedre skal ta mer permisjon.
Rekruttering – kriterier og erfaringer
Det viste seg å være langt vanskeligere enn antatt å rekruttere deltakere til denne studien. Dette kan ha sammenheng med at de fleste fedre som har rett til fedre-kvote, faktisk tar ut hele kvoten (se kapittel 4 i foreliggende rapport), men også med at det nå er sterke forventninger til at far skal ta permisjon, og at det muli-gens kan oppleves som stigmatiserende å bryte med disse forventningene.
Kantar TNS har lang erfaring med å rekruttere deltakere til intervjuer om
«smale» eller sensitive temaer og hadde ikke forutsett at rekrutteringsprosessen til denne studien ville bli såpass krevende.
Vi ønsket intervjuer med i alt tolv fedre som jobbet i privat sektor, fordelt på følgende tre grupper, med fire i hver:
1. fedre med utdanning til og med videregående skole, f. eks. håndverkere 2. fedre med utdanning fra universitet/høgskole, gjerne i karriereyrker, som
advokater, ingeniører, leger, finansbransjen 3. selvstendig næringsdrivende
Tidligere studier av bruk av permisjon og fedrekvote har vist at det særlig er i disse gruppene man finner fedre som tar lite foreldrepermisjon (se kapittel 3 i rapporten).
I tillegg satte vi opp følgende kriterier:
• Deltakerne skal ha rett til å ta fedrekvote, men har enten ikke benyttet noe av kvoten, eller benyttet under halvparten av den.
• De skal ha fått barn i perioden 2012‒2015. De kan godt ha yngre eller eldre barn i tillegg.
• De skal ha bodd sammen med barnets mor minst ett år etter barnets fødsel.
• De skal ha jobbet i privat sektor mens det var aktuelt å ta fedrekvoten.
Rekrutteringen skjedde via sosiale medier og via Kantar TNS’ eget panel. Etter hvert forsøkte de også snøball-rekruttering (rekruttering via andre informanter og via nettverket til egne ansatte). Vanligvis er det enklest å rekruttere infor-manter blant høyt utdannede. Det var imidlertid svært vanskelig å få fedre med lang utdanning og fedre som var selvstendig næringsdrivende, til å stille opp i dette prosjektet. Etter hvert ble det avtalt intervjuer med like mange fedre med
Hvorfor ikke fedrekvote?
lang som med kort utdanning. Flere av de høyt utdannede trakk seg imidlertid igjen senere. Det var også eksempler på at kvinner tok kontakt og mente at deres partner passet inn i målgruppen blant høyt utdannede som ikke tok permi-sjon, men der partneren selv ikke var villig til å la seg intervjue da det kom fram hva som var undersøkelsens tema. Noen trakk seg uten begrunnelse, mens andre oppga at det opplevdes problematisk å skulle «stå fram» som en far som ikke tar fedrekvoten.
Etter hvert ble det, i samråd med ISFs prosjektteam, besluttet å gjøre følgende endringer i rekrutteringskriteriene:
• Far kan ha benyttet halvparten av fedrekvoten eller mer, men ikke hele kvoten.
• Intervjuet kan gjennomføres ved besøk hjemme hos deltakerne eller på deres arbeidsplass. Intervjuet kan også gjøres over telefon. Dermed kan man rekrut-tere fra hele landet.
Grunnet vansker med å rekruttere selvstendig næringsdrivende og høyt utdan-nede ble det rekruttert flere med utdanning på videregående nivå.
Mulige forklaringer på hvorfor det var så vanskelig å få tak i respondenter til denne undersøkelsen:
• Det er få som ikke tar ut hele fedrekvoten hvis de har rett til å ta fedrekvote.
• Det er generelt vanskeligere å rekruttere selvstendig næringsdrivende og ansatte i privat næringsliv enn fra andre grupper.
• Temaet for undersøkelsen var sensitivt/tabubelagt. Dette støttes av at flere respondenter ikke møtte opp til avtalt intervju til tross for at de var lovet full anonymitet, og av uttalelsene til enkelte av fedrene som faktisk deltok i undersøkelsen.
• Ettersom det var vanskeligere å rekruttere personer med lang utdanning enn personer med kort utdanning, er det mulig at det ikke å ta fedrekvote framstår som et større normbrudd blant høyt utdannede, eller at årsakene til manglende uttak framstår som mindre legitime i dette segmentet.
Endelig utvalg
Det endelige utvalget omfatter tolv fedre i alderen 33‒43 år. Åtte av fedrene har videregående skole som høyeste utdanning, og fire har utdanning på bachelor
master-nivå (se tabell 5.1 for en oversikt)15. Det er god geografisk spredning
15 Av anonymitetshensyn bruker vi fiktive navn og ganske generelle yrkesbetegnelser, og vi oppgir ikke barnas fødselsår. Fedrene refererer ofte til barnet som hun eller han. For å bevare både flyten i sitate-ne og fedresitate-nes anonymitet, har vi byttet om på barnas kjønn i enkelte tilfeller.
i utvalget, og både store og små byer og mindre tettsteder er representert. Én av de høyt utdannede fedrene hadde vært selvstendig næringsdrivende da det aktuelle fokusbarnet ble født, altså det barnet vi kartlegger permisjonsbruk for i denne undersøkelsen. To av fedrene med utdanning fra videregående var stendig næringsdrivende på intervjutidspunktet, og én av disse var også selv-stendig næringsdrivende da fokusbarnet ble født. Den andre var ansatt da barnet ble født, men drev selvstendig virksomhet ved siden av. Fire intervjuer ble gjennomført ved personlig kontakt, mens åtte ble tatt over telefon. For seks av fedrene var fokusbarnet det første barnet, mens fem hadde ett barn fra før, og én hadde tre barn fra før. Tre av fedrene hadde også yngre barn. Tre fedre hadde fokusbarn født i 2012, tre hadde barn født i 2013, fem hadde barn født i 2014, og én hadde barn født i 2015. Én far hadde skilt lag med barnets mor og hadde delt omsorg for barnet (pluss et yngre søsken), mens de øvrige deltakerne frem-deles bodde sammen med barnets mor.
Tre av fedrene falt inn under en ordning med 10 ukers fedrekvote, seks falt inn under en ordning med 12 ukers fedrekvote, og tre falt inn under en ordning med 14 ukers fedrekvote. Fire av fedrene hadde ikke benyttet fedrekvoten overhodet.
To hadde tatt mindre enn halvparten av kvoten, mens fem hadde tatt halvparten eller mer. Fire av fedrene husket ikke nøyaktig hvor mye de hadde tatt. Én av disse visste at han hadde tatt ut litt gradert permisjon, men ikke nøyaktig hvor mye det ble til sammen. En annen overlot alt med NAV til kona, så hvor mye som var registrert som kvote, hadde han ikke helt oversikt over.
Som vi skal se senere i dette kapitlet, hadde flere av disse fedrene likevel vært mye hjemme sammen med barnet i det første leveåret. Noen jobbet i et turnus-system med noen uker ute og noen uker hjemme, én jobbet kun nattevakter og med lange friperioder innimellom, én jobbet mye hjemmefra, én hadde tatt ut noen uker med sykmelding, og én ble sagt opp og fikk noen måneder med etter-lønn. På den annen side innebærer ikke det å ta fedrekvote nødvendigvis at far har vært hjemme med barnet en lengre periode i strekk mens mor har vært i jobb eller utdanning. Mor kan ha vært hjemme samtidig, deler av kvoten kan ha vært tatt ut under felles ferie, far kan ha kombinert permisjon med jobb på ulike måter, eller barnet kan ha vært i barnehagen under hele/deler av fars permisjon.
Hvorfor ikke fedrekvote?
Tabell 5.1 Oversikt over informanter, etter intervjutidspunkt (navnene er fiktive) IntervjuNavn Fedrekvote, antall uker benyttet / maks
Utdanning
Yrke ved barnets fødsel (eventuelt annet yrke ved intervjutidspunkt) Partners utdanning
Partners yrkeAndre barn
Personlig (1) Kjell Ola0/10VideregåendeSalgskonsulent (salgskon- sulent i en annen bedrift)Master Servicenæring, privat sektor
6/12 Gradert, omfang av uttak litt uklart
Master
Innkjøpsansvarlig, internasjonalt
konsernMaster
Helse og omsorg, ofEtt eldre barn fentlig sektor
Telefon (4)
Kåre Geir0/12Videregående
Etterlønn fra jobb i privat sektor / assistent, of
fentlig
sektor (bygg og anlegg, privat sektor
, pendler)
Videregående
Helse og omsorg, offentlig sektor (ikke fast jobb)
Tre eldre og ett yngre barn
Telefon (5)
Julian4/14MasterToppleder, nasjonalt
konsern (toppleder
, internasjonalt konsern)
MasterAdvokat (ikke opplys- ninger om sektor)Ingen
Telefon (6)
Lasse6/10VideregåendeDaglig leder, butikk-kjede (designer og selger, butikk-kjede)
Bachelor
Helse og omsorg, offentlig sektor
Ingen (venter nytt barn)
Telefon (7)
Adrian
6‒8/10 Omfang av uttak litt uklart BachelorIT-jobb i internasjonalt konsernBachelorPrivat sektor, deltidsansattEtt eldre barn
Personlig (8)
Krister
?/12 Omfang av uttak uklart Kona ordnet med NA
V
Master
Selvstendig investor (partner i investorfirma)
Bachelor
Helse og omsorg, ofEtt yngre barn fentlig sektor
Telefon (9)
Eirik0/12VideregåendeSjåførVideregående
Helse og omsorg, ofIngen fentlig sektor
Telefon (10)
Martin0/14Videregående
Selvstendig, import og salg
VideregåendeHjemmearbeidendeEtt yngre barn
Telefon (1Øystein8/12VideregåendeOffshore. Ansatt, selvsten- 1)dig virksomhet i tillegg Videregående (usikker)
Salgskonsulent Ett eldre barn
Telefon (12)
Marius
8‒10/12 Omfang av uttak litt uklart VideregåendeVekter. Jobber kun annenhver uke (natt)Bachelor Økonomi og administrasjon,
privat sektor
Ett eldre barn