Tabell 2.1 gir en oversikt over endringer i foreldrepermisjonen fra 1978, da den betalte permisjonen ble utvidet fra 12 til 18 uker, og da mor og far for første gang fikk muligheten til å dele det meste av permisjonen mellom seg. Seks uker etter fødselen var da reservert for mor, mens de resterende tolv ukene kunne deles mellom foreldrene. Denne ordningen gjaldt helt fram til 1987, da permi-sjonen ble utvidet med to uker. I årene som fulgte, kom flere mindre utvidelser, og i 1992, altså året før fedrekvoten ble innført, var den totale permisjonslengden 35 uker med 100 prosent lønnskompensasjon eller 44,4 uker med 80 prosent kompensasjon. Den 1. april 1993 ble den samlede perioden med foreldre penger utvidet med sju uker. Fire av disse var reservert for far og kunne altså ikke over-føres til mor uten i helt spesielle tilfeller. Foreldre kunne da ta ut til sammen 42/52 uker med 100/80 prosent lønnskompensasjon. Formålet med en slik kvote for far var i første rekke å styrke relasjonen mellom far og barn. Det var dessuten en forventning om at større deltakelse fra fedre i omsorgsarbeidet ville bidra til større likestilling mellom foreldre både i yrkeslivet og i familien også når barna ble større (Brandth & Kvande 2003). Behovet for en lengre permisjon totalt sett bygde blant annet på en oppfatning av at to-inntektsfamiliene opplevde stort tids-press (Ellingsæter 2016). Med utvidelsen i 1993 ønsket man å gi familiene mulighet til å yte bedre og mer omsorg for barnet i det første leveåret.
Etter dette var både fedrekvoten og den samlede permisjonslengden uendret i over ti år. Kvoten ble så utvidet til fem/seks uker i 2005/2006 og til 10/12/14 uker i 2009/2011/2013. Fram til 2009 skjedde utvidelsene gjennom nye uker i tillegg til den eksisterende permisjonen. Forlengelsene i 2009, 2011 og 2013 skjedde derimot både ved en utvidelse av den samlede permisjonslengden og ved at noe av fellesdelen ble omgjort til fedrekvote.
I 2014 ble fedrekvoten redusert til ti uker, mens den delbare permisjonen økte med fire uker. Den samlede lengden på permisjonen var altså uendret. I dag blir foreldrepenger ved fødsel utbetalt i 49/59 uker med 100/80 prosent kompensa-sjonsgrad. Ti uker er altså forbeholdt far, og 13 uker, hvorav tre må benyttes før termindato, er forbeholdt mor. Resten kan foreldrene dele mellom seg som de vil. I tillegg kan hver av foreldrene ta ett års ulønnet permisjon for å ta seg av barna.
Tabell 1.1 Utvikling av foreldrepermisjon og fedrekvote
For å ha rett til foreldrepenger må mor og far ha vært i arbeid seks av de ti siste månedene før uttak og ha hatt en inntekt tilsvarende minst halve grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet (G) er nå NOK 92 576. Foreldrepenger blir utbe-talt med et årsbeløp på inntil 6G, men mange arbeidsgivere dekker differansen mellom foreldrepenger og ordinær lønn. Dersom far skal benytte den delbare permisjonen, må mor være i arbeid eller utdanning mens far har permisjon.
Begrunnelsen er at staten ikke skal betale for dobbeltomsorg. Fram til 2000 hadde far såkalt avledet rett til foreldrepermisjon, noe som innebærer at fars uttak forutsetter at både han og mor har opptjent foreldrepengerettigheter. Dette gjaldt både for den delbare delen og for fedrekvoten. Selv om han selv hadde opptjent rett til foreldrepenger, kunne han ikke ta betalt permisjon dersom ikke også mor hadde opptjent slike rettigheter gjennom yrkesaktivitet før barnets fødsel. Fra 1. juli 2000 fikk far selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger for
Fedrekvoten – utforming og utvikling
delbar permisjon og har siden det altså kunnet benytte den delbare delen av foreldrepermisjonen uavhengig av om mor har opptjent rettigheter eller ikke.
Fedrekvoten er derimot fremdeles en avledet rettighet. Siden innføringen i 1993 har imidlertid stadig flere grupper av fedre fått rett til fedrekvote. Da fedre-kvoten ble innført, kunne mor ikke være hjemme mens far hadde permisjon.
Dette skapte problemer for mange ettersom en del mødre planla å være hjemme en stund med ulønnet permisjon i påvente av barnehageplass (Vollset 2011). Det var stor mangel på barnehageplasser i Norge på begynnelsen av 1990-tallet, særlig for de minste barna. Kun én av fire ett til toåringer gikk i barnehage i 1993. Ser vi på ett-åringene for seg, var andelen bare 19 prosent (Ellingsæter, Kitterød & Lyngstad 2016). Allerede i 1994 ble loven endret slik at mor kunne være hjemme (uten foreldrepenger) eller avvikle ferie mens far tok ut kvoten.
Lenge var det slik at fars utbetaling under fedrekvoten ble redusert i forhold til mors stillingsbrøk før barnets fødsel. Dersom mor for eksempel hadde halv stil-ling, fikk far utbetalt 50 prosent av sin egen inntekt når han mottok foreldre-penger. Dette gjaldt både den delbare permisjonen og fedrekvoten. Denne regelen ble fjernet i 2000. Siden da har far hatt full, selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger. Fram til 2010 var det en forutsetning at mor hadde jobbet minst halv stilling, for at far skulle ha rett til fedrekvote. For barn født fra og med 1. juli 2010 er det tilstrekkelig at mor har vært i arbeid seks av de ti siste månedene før uttak og har hatt en inntekt tilsvarende minst ½G. Fra 1. juli 2011 har far rett til å ta ut det samme antallet uker som fedrekvoten i tilfeller der mor mottar uførepensjon.
I 2007 ble mulighetene for fleksibelt uttak av foreldrepermisjonen utvidet til også å omfatte fedrekvoten, og permisjonen kunne nå tas ut helt fram til barnet fyller tre år. Hensikten var å gjøre det enklere for begge foreldre å gjøre bruk av permisjonsrettighetene sine, samt å forenkle regelverket (Brandth & Kvande 2013a). Man håpet at muligheten for fleksibelt uttak ville bidra til at flere fedre tok ut (hele) fedrekvoten. Fra 2007 kan fedrekvoten, i likhet med det meste av permisjonen for øvrig, splittes opp i flere bolker og/eller tas som deltidspermi-sjon i forbindelse med deltidsarbeid (gradert permideltidspermi-sjon). Det er ingen øvre eller nedre grense hvor mye/lite foreldrene kan arbeide når de har gradert permisjon.
Dersom far ønsker å utsette fedrekvoten, må han søke om dette. NAV må ha mottatt søknaden senest siste dag i fellesperioden av permisjonen. Foreldre-pengedager som ikke er benyttet innen barnet er tre år, vil bli strøket. Hvis for-eldrene får et nytt barn før stønadsperioden for det første barnet er brukt opp, mister de retten til å benytte de ubrukte dagene for det første barnet.