Observasjon IV

Timen begynner med at læreren forklarer stasjonsundervisningen og hvordan de ulike gruppene skal arbeide. Dette tar ti minutter, og læreren snakker og skriver på tavla samtidig, slik at elevene har oversikt over de ulike gruppene gjennom hele økta. I tillegg har hver gruppe forskjellige farger som tydelig er markert på pultene, slik at rosa gruppe for eksempel skal jobbe med oppgavehefte, mens oransje gruppe skal arbeide på data. Dette skal være med på å gjøre det lettere å finne stasjonene de skal på når de skal bytte.

Stasjonsinndelingen er slik at rosa gruppe (gruppe 1) skal arbeide med oppgavehefte. Her skal de blant annet lære mer om diftonger og skrive penskrift. De skal altså ha skrivetrening.

Oppgaveheftet er en stensil som ligger på bordet når elevene kommer til stasjonen. Blå gruppe (gruppe 2) skal stillelese i egenvalgt lesebok¹² eller i ranselboka¹³ hvis de ikke har

12 Lesebok er en egenvalgt bok som elevene leser. Da jeg observerte var det noen elever som leste skjønnlitteratur tilpasset alderstrinnet, mens andre leste faktabøker.

57 egen bok. Grønn gruppe (gruppe 3) skal spille klokkespillet, som er et lottospill hvor elevene må fortelle klokkeslettet på brikkene de plukker opp. Her arbeides det altså med regning. På rød gruppe (gruppe 4) har elevene veiledet lesing. Her er læreren også til stede, og bøkene som leses er såkalte stasjonsbøker som de får utdelt på denne stasjonen. I tillegg til at elevene her leser, arbeider de også med muntlighet fordi de sammen med veileder samtaler om

teksten. Den neste gruppa, gul gruppe (gruppe 5), hører på mange måter sammen med gruppa som har veiledet lesing fordi de her skal arbeide med oppgaver til teksten de har lest under den veiledede lesingen. Disse oppgavene får de utdelt på ark før de forlater veiledet lesing. Da får de også med seg stasjonsbøkene. På den siste gruppa, den oransje (gruppe 6), skal elevene arbeide med på data. I tillegg til å søke seg fram til riktig webadresse må elevene også logge seg på med brukernavn og passord. Nettsiden de skal inn på er www.salaby.no, som er et digitalt læremiddel i alle fag for trinnene 1-4, utviklet av Gyldendal. Her skal elevene arbeide med oppgaver som ligger inne på siden, og elevene må navigere seg fram til de oppgavene de vil jobbe med.

Før selve stasjonsundervisningen begynner spør læreren hva som er viktig når man arbeider i grupper, og hva man må tenke på når man skal bytte stasjon. Elevene forstår at de må arbeide stille, og at de må være rolige og kontrollerte når de skal bytte gruppe. Læreren gir ingen beskjed om hvor lenge de skal arbeide på de forskjellige gruppene før de begynner.

Stasjonsundervisningen skal begynne klokken 0900. Som observatør velger jeg en mer aktiv rolle denne gangen, da jeg, i motsetning til de foregående observasjonene beveger meg mer rundt mellom stasjonene. Jeg velger å observere hver stasjon én gang, mens jeg bruker ekstra tid på gruppen hvor de har veiledet lesing og hvor de arbeider med oppgaver til

stasjonsbøkene.

13 Forskjellen på ranselbok og lesebok er at leseboka er en egenvalgt bok, mens ranselboka er en bok som alltid ligger i sekken.

58

Den første stasjonen jeg velger å observere er gruppen hvor de har veiledet lesing. Her får elevene utdelt hver sin bok. En av bøkene er Superbønner¹⁴, som er en 16 siders bok, med skrift på ene siden og bilde på den andre.

Den første oppgaven elevene får er å lese høyt for læreren. Her leser de en side hver, og hver side har cirka ti linjer med skrift.

Etter at elevene har lest høyt for læreren, begynner hun å stille dem spørsmål:

L: Hva syntes dere om boka?

E1: spennende på slutten

E2: jeg ville gitt den terningkast seks

Deretter får de beskjed om å se om de finner noen sammensatte ord. Hun gir elevene noen minutter slik at de på egenhånd kan studere teksten. Selv om noen elever rekker opp hånda tidlig, venter hun.

E1: superbønner E2:superfort

E3: jeg vil si to, Karoline og oppover

L: Karoline er vel ikke noe sammensatt ord?

14 Superbønner er utgitt i Cappelen Damm under “Simsalabim – Vi leser!” Bøkene er inndelt i ulike stadier, og elevene i denne klassen brukte bøker tilpasset det flytende stadiet, som er stadiet over det forberedende og det tidlige stadiet. På Cappelens hjemmesider står det blant annet at disse bøkene skal ha: “Rikt og variert vokabular”, “mange faktatekster med enkle plansjer og saktegninger som presentasjonsformer”, “mye faktaorientert informasjon”, “innhold som oppfordrer til kritisk tenkning”, “lengre handlingsforløp knyttet til andre tider og fremmede miljøer”, “større innslag av litterært språk og tradisjonelle fortellingsmønstre”, “flere handlingsforløp i fortellingene” og “teknisk orientert informasjon i faktatekstene”.

59 E3: kanskje ikke, men oppover da.

L: Vel, det er vel i grenseland det også

Her ser vi at en elev kanskje ikke helt forstår hva et sammensatt ord er, og læreren velger og ikke bruke tid på å forklare hvorfor Karoline og oppover ikke er sammensatte ord.

Etter at det har gått ti minutter skal elevene bytte gruppe. Dette byttet markeres ved at læreren reiser seg og ber elevene bytte gruppe. De som var på veiledet lesing skal over på stasjonen hvor de skal jobbe med oppgaver til stasjonsboka. Disse oppgavene får de av læreren før de går.

Oppgavene i teksten går ut på at elevene skal fortelle hva som skjer med bønnene hvis de blir stelt på ulike måter. Det er ni ulike forslag, som for eksempel “mørke”, “dårlig jord”, “ikke vann”. Svarene kan hentes fra teksten de har lest, og de kan her gå tilbake til teksten hvis de ikke husker svarene. En annen gruppe jeg observerer på denne stasjonen har lest Et tre er et hjem - for hvem? og arbeider med oppgaver til denne teksten. De skal skrive hvorfor

forskjellige dyr bor i treet. Det er listet opp en rekke dyr, som for eksempel frosk, slange og insekter. Svaret på spørsmålet kan de finne i teksten, men de må også reflektere rundt

spørsmålet. Eksempelet på dette er spørsmålet rundt insekter. I boka står det at “Insekter bor i trær. Noen innsekter ser ut som trær og blader”. For å besvare hvorfor innsektene bor i trær må de for eksempel vite at det å se ut som trær og blader er kamuflasje, og at de bor i trærne for å gjemme seg.

På stasjonen hvor elevene skal arbeide på data er det ikke bare lesing som er i fokus. Her kan elevene selv velge hvilket fag de vil jobbe med, og det er oppgaver i grammatikk, regning, komponering av musikk, lesing av korte tekster og hukommelse. De kan blant annet gjøre oppgaver hvor de skal finne bokstaven til språklyden de hører, finne ut hva klokka er, finne

60

ulike tall på et bilde hvor de får oppgitt et tall som de skal finne igjen på en terning eller spille vanlig memory, hvor de skal finne to like bilder på skjermen. Elevene på denne gruppen har litt startproblemer fordi mange av elevene ikke klarer å logge seg inn med brukernavn og passord. Det er ingen annen lærer som kan hjelpe til, så de hjelper hverandre. Deretter må de klare å komme seg inn på salaby, før de kan begynne å velge oppgaver. Her velger mange elever og ikke gjøre seg ferdig med oppgavene, men heller «titte» på så mange oppgaver som mulig. Noen av oppgavene er såpass vanskelige at elevene ikke mestrer dem. Da bytter de også til «enklere» oppgaver som de får til.

På den fjerde stasjonen skal elevene jobbe med et oppgavehefte som allerede ligger klart på posten når de kommer dit. I den første oppgaven skal de sette inn ordene som mangler i setningene, og disse ordene skal ha diftong. Øverst på siden står det eksempelord som de skal bruke. Under skal de skrive ned alle diftongene og også skrive så mange ord de kan med diftonger. Mange av elevene sliter litt med å komme i gang med oppgaven, først og fremst fordi de i starten er usikre på hva diftonger er. Noen av elevene hjelper hverandre på vei, og de jeg observerer arbeider med oppgavene. Fordi det blir litt samarbeid i starten gjør det at det blir litt høylytt prating på denne gruppa, noe som fører til at læreren gjentatte ganger må avbryte den veiledede lesingen.

På den andre oppgaven skal de øve på penskrift. Her skal de plassere bokstaver i et “hus”, og demonstrere at liten og stor bokstav skrives ulikt.

Figur 5.2 Øv på penskrift

61 På spillgruppa skal elevene spille et klokkespill, som er et lottospill det hver brikke viser et klokkeslett. Hver gang en elev trekker en brikke må han eller hun si klokkeslettet brikken viser. Spillet fører også til at det blir en del høylytt prat, som gjør at særlig den veiledede lesingen blir forstyrret. Læreren velger derfor etter hvert å flytte gruppa lenger bakover. Det kommer også en voksen inn med jevne mellomrom, som hysjer på elevene, noe som fører til at det blir mindre støy. Men hun hjelper ingen av elevene med oppgavene. Mot slutten av timen får elevene beskjed om at hvis det er en oppgave de ikke forstår, så kan de hoppe over denne. Dette gjelder da særlig elevene som arbeider med oppgaveheftet.

Den siste gruppen skal stillelese i sin egen bok, og de fleste har med seg en selvvalgt

skjønnlitterær bok som er tilpasset alderen. De som ikke har med seg dette leser i ranselboka.

De fleste elevene kommer fort i gang med lesingen og leser til læreren sier at de skal bytte gruppe. Et par elever bruker tiden på å bla fram og tilbake i boka, mens noen leser litt ulike steder i boka.

4.4.2.2 Oppsummering

Stasjonsundervisningen på Vangen skole er inspirert av Early Years-modellen. Læreren går på forhånd igjennom gruppene, og hvilke grupper som er hva og hvor de skal gå når de ferdig på en gruppe. Dette skriver hun også på tavla, slik at elevene hele tiden vet hva de skal gjøre.

Hun sier ingenting om hvor lenge de skal være på hver gruppe, men etter mine observasjoner arbeider de cirka ti minutter på hver gruppe. Stasjonsskiftet markeres ved at læreren reiser seg opp og ber elevene bytte gruppe. Elevene er på forhånd delt inn i grupper, som danner

grunnlaget for undervisningen. Det er ikke et hovedtema for denne stasjonsundervisningen, da elevene møter på lesing, skriving, regning, muntlighet og IKT på de forskjellige gruppene.

Det er særlig to grupper jeg vil trekke fram som er sentrale for min oppgave: 1) gruppa hvor elevene får veiledet lesing og 2) gruppa hvor de arbeider med oppgaver til en lest tekst. På de fire andre gruppene arbeides det med emner som går utenfor mitt tema, og vil derfor mindre grad tas opp her.

62

På gruppa hvor elevene får veiledet lesing arbeides det i stor grad med lesestrategier. Her stiller læreren spørsmål til teksten, som elevene skal svare på, for eksempel: Finner dere noen sammensatte ord i teksten? Det samme gjelder gruppa hvor de arbeider med oppgaver til teksten de har lest. Her får elevene utdelt et spørsmålsark som står til teksten de leste på veiledet lesing, og de som for eksempel leste teksten Superbønner, skal skrive hvordan man skal stelle bønnene, og hva som vil skje hvis man steller dem på ulike måter (måtene er listet opp på arket).

På gruppen hvor elevene skal jobbe på PC, kan de også møte oppgaver som omhandler lesing.

Elevene skal på denne stasjonen logge seg inn på www.salaby.no, og etterpå finne oppgaver som de vil arbeide med. Dette er en digital læringsarena som er tilpasset alderstrinnet, og her kan de arbeide med oppgaver innen lesing, regning og skriving. I tillegg får de selvsagt også øvd seg på IKT. Mange av elevene velger å gjøre så mange oppgaver som mulig, i stedet for å bli ferdig med en og en oppgave. Når de møter vanskelige oppgaver velger mange å hoppe over disse oppgavene for å finne andre oppgaver.

På de tre andre gruppene arbeides det med skriving, regning og stillelesing. Gruppen hvor elevene skulle stillelese kunne vært interessant, men da jeg ikke kan observere annet enn hva som foregår, vet jeg ikke noe om hvordan elevene leste på denne stasjonen.

Da det kun er en lærer til stede viser det seg ganske tydelig at arbeidet fungerer best der hvor læreren er. De kommer raskt i gang fordi læreren forteller dem hva de skal gjøre. På de andre gruppene får ikke elevene noe hjelp underveis, og de bruker ofte lang tid for å komme i gang selv om de hjelper hverandre. Dette skjer særlig på gruppen hvor de skal arbeide på PC og på gruppen hvor de skal arbeide med oppgavehefte.

63