OBLIGATORISK LOV- OG FORSKRIFTSFESTET ORDNING

Gruppen tilrår etablering av en felles ordning for alle som vil tilby parkeringstjenester til allmennheten. Som et alternativ til en slik total næringsregulering har gruppen vurdert muligheten for å etablere en frivillig ordning, hvor de som sluttet seg til denne og

tilhørende offentlig regelverk, fikk anledning til å benytte offentlig skilt og enkelte andre rettigheter blant annet for inndriving, som til nå har vært forbeholdt offentlige aktører.

Det har vært vurdert hvorvidt attraktiviteten ved et slikt frivillig system, tillagt en

antakelse om publikums preferanse om å kjøpe parkeringstjeneste fra en offentlig regulert aktør i motsetning til fra en frittstående, ville føre til at problemet med uregulerte

tilbydere ble marginalt. Gitt en stedvis lokal knapphet i tilbudet av parkeringsplasser i forhold til etterspørselen, ser imidlertid gruppen en fare for at enkelte aktører ved en slik ordning ville kunne skumme markedet gjennom parkeringstilbud hvor publikums

rettigheter ikke ble tilstrekkelig ivaretatt. For en useriøs aktør vil inngangsterskelen til parkeringsmarkedet i dag være lav, med få nødvendige investeringer for å drive en

parkeringsplass. Inntektspotensialet for grunneier ville heller ikke gi incitament til å bruke en tilbyder som var tilsluttet et offentlig regulert system, gitt de plikter og tilhørende kostnader dette vil innebære, jf. forslagene i punktene nedenfor. En ikke-ekskluderende ordning ville etter gruppens syn dermed kunne undergrave den forutsigbarheten som er viktig både for brukere og tilbydere, samt hindre at særlige brukergrupper som

forflytningshemmede, får gjennomgående rettigheter og tilpasninger.

Etter en avveining tilrår gruppen derfor at det etableres en ekskluderende ordning, hvor offentlig godkjenning kreves for å kunne tilby parkering på vilkår til allmennheten. Drift utenfor den offentlig regulerte ordningen blir da forbudt og overtredelser kan anmeldes.

En regulering som nevnt kan gjøres ved at betingelsene for å tilby parkering på vilkår, forankres i vegtrafikkloven, med nærmere regulering i særskilt forskrift.

8.1.1 Ordningens virkeområde

Gruppen tilrår som nevnt at ordningen gjøres gjeldende for all parkering som på visse vilkår tilbys allmennheten. Etter vårt syn bør reguleringen også omfatte parkering hvor det ikke er krav om betaling av avgift. Begrepet ”parkering på vilkår” kan dermed være

mer dekkende for de ulike typer tillatt parkering som vil inngå i ordningen, enn det tidligere brukte ”avgiftsparkering”. Ordningen vil måtte negativt avgrenses mot private ordninger som for eksempel reservert parkering hvor allmennheten ikke har adgang. Slik parkering må etter gruppens syn fysisk atskilles fra allment tilgjengelige trafikkarealer.

Særlige leieavtaler eller lignende, hvor betaling for parkering på de alminnelige plassene skjer etter særskilt avtale og hvor det for eksempel benyttes særskilt parkeringsbevis, bør imidlertid omfattes av ordningen da slik parkering kan likestilles med annen parkering på vilkår.

Ordningen vil etter dette kunne omfatte parkering som tilbys og tillates på ett eller flere av følgende vilkår:

- mot avgift på forskudd, etterskudd eller ved avtale - med eller uten tidsbegrensning med dokumentasjonsplikt - tidsbegrenset uten dokumentasjonsplikt

- med parkeringstillatelse for forflytningshemmet - på oppstillingsvilkår ved oppmerking.

Gruppen vil bemerke at når det gjelder tidsbegrenset parkering uten dokumentasjonsplikt, vil det være behov for en nærmere vurdering av de enkelte typetilfeller, særlig for

korttidsplasser.

Gruppen mener videre at det innenfor ordningen i en viss utstrekning bør være adgang til å avsette særskilte plasser også for andre enn brukere med parkeringstillatelse for

forflytningshemmede. Det forutsettes at slike plasser skiltes tydelig og at det aktuelle området ikke mister sitt preg av å tilby parkering til allmennheten. Det bør gjøres en nærmere vurdering og avgrensning av dette i det videre arbeidet med nytt regelverk.

8.1.2 Krav til tilbydere i ordningen 8.1.2.1 Krav til virksomheten

Utgangspunktet for kravene til tilbydere av parkeringstjenester er ønsket om brukerretting, konkurranselikhet og et klarere skille mellom offentlig

forvaltning/myndighetsutøvelse og ervervsvirksomhet drevet av en kommune. Gruppen har i mindre grad gått inn på krav til organisering for den enkelte tilbyder da slike også kan følge av andre regelverk, eksempelvis etter kommune- og konkurranselovgivning.

Når det gjelder kommunale tilbydere vil en hensiktsmessig organisering også kunne være avhengig av om kommunene skal gis adgang til å opprettholde enerett til å tilby parkering på gategrunn, om det skal gis adgang til frivillig konkurranseutsetting etter initiativ fra kommunen, eller om det skal legges opp til tvungen konkurranseutsetting. Vi viser til egen omtale av denne problemstillingen i pkt. 9 nedenfor. Tilrådingene i punktet her vil etter dette gjelde generelle krav som bør stilles til alle tilbydere og deres virksomhet, uavhengig av offentlig eller privat eierskap og håndheving, og uavhengig av om tilbudet gis på eller utenfor veg som er offentlig regulert og åpen for alminnelig ferdsel.

Gruppen viser til omtalen i pkt. 3.12 av forholdet til lov om vaktvirksomhet og tilrår at det søkes unngått overlappende kompetansekrav i ulike regelverk. For å imøtekomme de hensyn som er vektlagt i vaktvirksomhetsloven og tilhørende forskrift, og tilstrebe en tilnærmet harmonisering av vilkårene for utøvere i næringer med visse likheter, tilrår gruppen imidlertid at de formelle kravene til kompetanse og registrering av tilbydere av parkeringstjenester legges tett opp til tilsvarende krav i vaktvirksomhetsloven § 2. Vi viser til at det i regelverket om vaktvirksomhet er tatt hensyn til kommunal organisering gjennom særskilte regler om krav til registrering og til krav til daglig leder.

Hovedpunktene i ovennevnte bestemmelse i vaktvirksomhetsloven er følgende:

- foretaket må være registrert i Foretaksregisteret - foretaket må ha fast forretningssted i riket.

- enpersonsforetak, må være registrert i Enhetsregisteret og organisasjonsnummeret må oppgis i søknaden.

- Innehaveren må dessuten:

a) være fylt 21 år,

b) ha tilfredsstillende vandel,

c) være statsborger i stat som er part i EØS-avtalen, og

d) for øvrig ikke anses uskikket til å utøve virksomheten på forsvarlig måte i samsvar med god skikk innenfor bransjen.

- tillatelse kan gis til selskap, stiftelse eller annen sammenslutning når samtlige

medlemmer av styret i et aksjeselskap eller annen sammenslutning med begrenset ansvar oppfyller kravene i tredje ledd bokstav a-d, og samtlige fullt ansvarlige deltakere i ansvarlig selskap eller kommandittselskap oppfyller kravene i tredje ledd bokstav a-d.

- dersom foretak som nevnt i tredje og fjerde ledd har daglig leder, må også denne fylle

vilkårene i tredje ledd bokstav a-d.

- det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravet til alder i tredje ledd bokstav a.

- dersom det skjer endringer i sammensetningen av virksomhetens styre eller deltakere, skal dette meddeles den myndighet som har gitt tillatelsen innen 1 måned etter endringen.

Det samme gjelder dersom det er utpekt ny daglig leder.

- departementet kan i forskrift fastsette krav til den som har det daglige ansvaret for parkeringsvirksomhet som utøves av et forvaltningsorgan.

Etter gruppens syn bør det ved en offentlig regulering som foreslått, påligge

myndighetene å legge til rette for at eventuelle krav som følger av skade som påføres andre ved parkeringsvirksomhet innenfor ordningen, sikres dekning. Plikten til å tegne forsikring bør derfor som i vaktvirksomhetsloven § 12, nedfelles i lov/forskrift.

Hovedpunktene i denne bestemmelsen i vaktvirksomhetsloven er følgende:

- foretak som skal tilby……må ha en forsikring som dekker det ansvar foretaket kan pådra seg under utøvelse av virksomheten.

- forsikringen må tegnes før virksomheten settes i gang og opprettholdes så lenge den pågår.

- departementet kan gi nærmere regler om forsikringen. Departementet kan ved forskrift frita forvaltningsorganer som driver virksomhet etter første ledd fra plikten til å tegne ansvarsforsikring.

Gruppen viser til reguleringen innen vaktvirksomhet av forvaltningsorganers forsikringsplikt og muligheten for fritak, i § 10 i forskrift 25. mai 2004 om vaktvirksomhet, og tilrår en tilsvarende regulering også for kommunal

parkeringsvirksomhet. Den aktuelle bestemmelsen kan i ny forskrift lyde som følger:

”Foretak som skal tilby parkering på vilkår eller som i henhold til avtale skal håndheve slikt tilbud må ha en forsikring som dekker det ansvar foretaket kan pådra seg under utøvelse av virksomheten. Forsikringen må tegnes før virksomheten settes i gang og opprettholdes så lenge den pågår.

Kravet til forsikring gjelder også virksomhet etter første ledd som drives av

forvaltningsorgan. Dersom forvaltningsorganet kan dokumentere at det på annen måte kan dekke et eventuelt ansvar som organet kan pådra seg på lik linje med en forsikring

som angitt i første ledd, kan ……….. (etter søknad) frita forvaltningsorganet fra å tegne ansvarsforsikring.”

8.1.2.2 Krav til personell

Gruppen vil tilrå at også kravene til personell legges tett opp til tilsvarende krav i regelverket om vaktvirksomhet. Det tilrås likevel en justering av kravet til

formalkompetanse for å gjøre opplæringen næringsspesifikk. Vaktvirksomhetslovens krav til opplæring er 15 timers introduksjon med påfølgende 80 timer grunnutdanning for vektere. Norparks opplæringstilbud innen privat parkeringshåndheving er i dag 25 timer, herunder med opplæring i relevante deler av vegtrafikklovgivningen. Etter gruppens syn er det forskjell i behovet for opplæring for henholdsvis vektere og personell innen

parkeringsvirksomhet, og sistnevntes arbeidsoppgaver bør kunne utføres med noe mindre opplæring enn for vektere. Personellet skal i hovedsak påse at frivillig inngåtte avtaler mellom tilbyder og kjøper av parkeringstjenester oppfylles, og i den utstrekning det benyttes reaksjoner vil dette være i form av en standardisert avgift som kan påklages.

Ytterligere reaksjon vil kun være aktuelt i sjeldnere tilfeller, og da i form av fjerning av kjøretøy. Gruppen anser at kompetansebehovet kan dekkes tilstrekkelig gjennom en utvidelse av dagens opplæring til 50 timers utdanning over to uker, hvor elementer fra dagens ordning etter vaktvirksomhetsloven tas inn, herunder at det legges vekt på opplæring i ”kundebehandling”.

Gruppen tilrår at et slikt krav om utdanning forskriftsfestes med angitt timetall og med krav om at utdanningen skal gis etter læreplan godkjent av Statens vegvesen. Innholdet i undervisningsplanen kan baseres på en utvidet versjon av det kurset som i dag er

obligatorisk for trafikkbetjenter. For kommunalt ansatte betjenter som skal håndheve enkelte trafikkregler og hvor det kan reageres med gebyr (eks. parkering forbudt), kan det legges opp til et 30 timers påbyggingskurs i tillegg til ovennevnte.

Det synes ikke å være tungtveiende grunner for å kreve vandelsattest, men dette forholdet bør vurderes i forbindelse med forskriftsarbeidet. Håndhevingspersonell bør for øvrig bære synlig legitimasjon utstedt av virksomheten, hvor virksomhetens navn og kontrollørens tjenestenummer og bilde fremgår.

Med de krav som foreslås i punktene over, mener gruppen at hensynene bak regelverket

om vaktvirksomhet ivaretas tilstrekkelig. Det bør derfor om nødvendig gjøres unntak i vaktvirksomhetsloven slik at denne ikke gis anvendelse for parkeringsvirksomhet innen den foreslåtte ordningen.

8.2 TILLATELSEN