Smeby (2001) har vist at det vitenskapelige personalet ved norske universitet og høgskoler bruker like mye tid på forskning som tidligere (1982 og 1992), samtidig som den
vitenskapelige produksjonen (publisering) har økt og den internasjonale kontakten har blitt større. Dette kan holdes opp som en kontrast mot et medieskapt bilde av krise i
universitetsforskningen.
Et sentralt spørsmål er imidlertid om utviklingen som er referert over har skjedd på tross av eller på grunn av norske forskningsvilkår? I denne rapporten har vi derfor forsøkt å holde enkelte trekk ved norske forskningsvilkår opp mot situasjonen i fem andre land. Hvordan står Norge seg i internasjonal sammenlikning? Når det gjelder publisering på tross av mer pressede arbeidsvilkår, så viser denne studien at Smebys (2001) funn også bekreftes av tilsvarende funn i England. Publiseringsvirksomheten har økt på tross av at det
vitenskaplige personellet opplever at arbeidsforholdene er forverret. Det disse funnene kanskje mest av alt viser er at motivasjonen for å holde på med forskning er sterk – og at forskningsaktiviteten ikke alltid har en direkte forbindelse med forskningsvilkårene.
Gitt målsettingene om at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon (St.meld. nr 27 (2000-2001) er det imidlertid viktig å anlegge et perspektiv der forskningen får
arbeidsbetingelser og ordninger som muliggjør konsentrasjon om og kvalitet på forskningsoppgavene. Tid til forskning er en potensiell nøkkelfaktor i så måte, og kan betraktes som den mest grunnleggende ressursen i et utdanningssystem preget av høye studenttall og stor oppmerksomhet knyttet til de utdanningsmessige sidene av
Kvalitetsreformen. Norge ligger ikke høyest på tid brukt til forskning hos de land vi her har sammenlignet, men vi minner om at dette er gjennomsnittsmål som dekker over store lokale variasjoner der forskjellene landene imellom ikke er veldig store. Det er et poeng at i Norden ellers ser det ut til at variasjonen i tid til forskning kan være økende. Flere forhold kan her telle inn – viktige eksempler i så måte er den økende eksterne finansieringen av forskning, og en desentralisering av arbeidstidsfordelingsnormeringen.
I Norge er imidlertid tid til forskning er forholdsvis stabil størrelse. Det kan argumenteres for at den norske situasjonen hvor forskning eksempelvis på universitetene er en
individuell rettighet i så måte er en komparativ fordel. Rettigheten til forskning blir dermed
andre land. Sett med danske øyne burde det være foruroligende at professorer i Danmark er de som har minst tid til forskning alle stillingskategorier sett under ett.
De nordiske landene har generelt regulerte arbeidsforhold og de vitenskaplige ansatte er også statlig ansatte. Samtidig resulterer bl a den økte den eksterne finansieringen i at det sosiologen Richard Sennet kaller et fleksibelt arbeidsliv også i større grad fremtrer på universitetene. Med det menes et arbeidsliv preget av mer ”midlertidighet” og større usikkerhet med hensyn til fremtidige horisonter (finansiering, ansettelsesforhold, karriere, tilknytning). Sennett (2001) drøfter konsekvensene av at større deler av arbeidsstyrken er midlertidig ansatte med løs tilknytning, der jobber erstattes av prosjekter. Han advarer mot at den fleksible organisasjonen skaper større frihetsgrader for arbeidsgiver men langt mindre for den enkelte ansatte. Det kan derfor være grunn til å advare mot at den lojalitet som de fleste vitenskaplig ansatte i dag viser overfor sitt yrke, målt f eks i antall
arbeidstimer i uken, eller i form av publisering), over tid kan avta som en konsekvens av dårligere arbeidsvilkår. Dette kan ha negative konsekvenser for både kvaliteten og effektiviteten i forskningen.
Sett i et rekrutteringsperspektiv synes situasjonen å være forholdsvis gunstig i Norge.
Generelt sett vurderes kvaliteten på norske doktoravhandlinger som god i en internasjonal målestokk (Norges forskningsråd 2002). Samtidig ligger Norge noe tilbake for de andre nordiske land i uteksaminering av doktorgradskandidater. Andre nordiske land har ofte tatt grep om forskerutdanningen med strukturering av utdannelsen i form av forskerskoler, og har slik sett økt produksjonen av kandidater samtidig som studietiden har blitt redusert.
Overgang til et anglo-amerikansk system og mer satsning på PhD-studenter kan få Norge mer på linje med Norden ellers og korte ned gjennomføringstid/alder. Det samme vil en satsing på forskerskoler kunne bidra til. Utfordringen i alle de nordiske landene ser ut til å ligge på post.doc-nivå der denne stillingskategorien ikke har vært utnyttet fullt ut i forhold til sitt potensiale. I Norge vil en egen studie om postdoktorordningen foreligge i 2004 (Olsen, Vabø og Kyvik).
En viktig faktor i rekrutteringen av vitenskaplig personale er imidlertid hvorvidt personer med doktorgrad eller i en post.doc stilling har attraktive karrieremuligheter på
universitetene og høgskolene. Sett i et nordisk perspektiv kan det hevdes at ordningen med personlige kompetanseopprykk til professor i så måte har vært gunstig for Norge i og med at vitenskaplige ansatte dermed kan nå toppen av karrierestigen (både akademisk og lønnsmessig) på kortere tid. Dette er spesielt gunstig for yngre forskere med ambisjoner (Kyvik, Olsen & Hovdhaugen 2003: 130). Norge har i dag relativt sett den høyeste andel professorer i Norden.
I et rekrutteringsperspektiv er også andelen kvinner i akademia er viktig faktor. Denne rapporten viser at Finland har den høyeste kvinneandelen i akademia, men at Finland kanskje også er det land som har iverksatt færrest tiltak for å øke kvinneandelen. Samtidig har det finske utdannings- og forskningssystemet ekspandert kraftig på 1990-tallet. Man
kan tenke seg at en slik ekspansjon har hatt en spesielt gunstig virkning for kvinneandelen, der nye muligheter har åpnet seg for kvinner. Ulike tiltak for å øke kvinneandelen i de land vi her har sammenlignet har ellers svært varierende effekt. I Norge er det antydet at
opprykksordningen for professorer over tid vil kunne bidra til å øke antallet kvinnelige professorer pga et høyt antall kvinner i førsteamanuensisstillinger (stort
rekrutteringspotensial). Med andre ord: Et generelt tiltak som
kompetanseopprykksordningen kan over tid ha gunstig effekt også i et likestillings- og rekruteringsperspektiv (Kyvik, Olsen & Hovdhaugen 2003: 132).
Den faktor hvor Norge utpeker seg i mest negativ retning er finansiering av forskning.
Her viser studien at andre nordiske land har iverksatt massive satsinger det siste tiåret.
Samtidig viser også data at mye av denne satsingen kommer fra næringslivet. Den norske næringsstrukturen kan her være en ulempe med få store forskningstunge bedrifter.
Samtidig er det imidlertid ikke gitt at en økning i ekstern finansiering, eventuelt på
bekostning av statlige grunnbevilgninger, er et ubetinget gode for forskningen som foregår ved universitetene. Selv om man har data fra Norge som viser at forskere med
næringslivsfinansiering publiserer nesten dobbelt så mye som forskere uten slike midler (Gulbrandsen 2003: 73), kan stor konkurranse om midler, svært tidsavgrensede midler og usikre (ikke årvisse) midler bidra til både fragmentering av forskningen, og at tid som kunne vært brukt til forskning går med til mer administrative oppgaver. En annen mulig ulempe knyttet til høy næringslivsfinansiering er også at attraktiviteten av å arbeide som forsker utenfor universitets- og høyskolessystemet kan øke. Fra Finland har man eksempler som viser at de best kvalifiserte kandidatene til vitenskaplige stillinger kan søke seg bort grunnet attraktive lønns- og karrieremuligheter i privat sektor. Paradoksalt nok kan derfor det faktum at Norge ligger relativt lavt i nordisk sammenheng med hensyn til ekstern finansiering også oppleves som en fordel i forhold til å beholde vitenskaplig ansatte med høye kvalifikasjoner i universitets- og høgskolesektoren.
Referanser
Academy of Finland (2003) Ph.Ds in Finland: Employment, Placement and Demand.
Publications of the Academy of Finland 5/03.
Aittola, H. og Määttä, P. (1998) Tohtoriski tutkijakoulusta. Doctoral Training in Finnish Graduate Schools: Reforming Doctoral Studies in Finland. Institute for Educational Research. Report 3. Jyväskylä: University of Jyväskylä
Andersen, H. (1998) Køn og karriereforhold i dansk forskning. Sociologisk rapportserie nr.
10. København: Sociologisk Institut, Københavns Universitet.
Andersen, P., Broch, I., Hauge, E. Olesen Larsen, P., Viereck, P., Vihko, R. og Vorm, O.
(2000) Godt begyndt – forskeruddannelsen i Danmark. Rapport fra det i februar 1999 af Danmarks Forskningsråd nedsatte panel til gennemførelse af en evaluering af forskeruddannelsen i Danmark.
http://www.videnskabsministeriet.dk/fsk/publ/2000/godtbegyndt/godtigang.doc
Andersen, J. E. (2001) Academic Staff in Denmark: The Consequences of Massification in a Small Country, in Enders, J. (red.) Academic Staff in Europe. Changing Contexts and Conditions. London: Greenwood Press
Askling, B. (2001) The Academic Profession in Sweden: Diversity and Change in an Egalitarian System, in Enders, J. (red.) Academic Staff in Europe. Changing Contexts and Conditions. London: Greenwood Press
Blomqvist G., Jalling, H. and Lundequist, K. (1996) The Academic Profession in Sweden, in Altenbach, P.G. (red.) The International Academic Profession: Portraits of Fifteen Countries. Princeton, N.J: Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching.
de Weert, E. (unpublished): The International Attractiveness of the Academic Workplace in Europe. Country report: The Netherlands. CHEPS/Universitetet i Twente.
Doktorhandhåndboken. Högskoleverket
(http://www.doktorandhandboken.nu/studfinans02.shtml#2)
Dundar, H. og D. R. Lewis (1998) Determinants of research productivity in higher Education. Research in Higher Education, Vol. 39, No. 6, 607 – 631.
Enders, J. (red.) (2001) Academic Staff in Europe. Changing Contexts and Conditions.
London: Greenwood Press.
European Commission (2003) “She Figures” Women and Science. Statistics and Indicators. European Commission. Brussels: Directorate-General for Research Forskningsministeriet (2000) Notat om stillingsstruktur for videnskabeligt personale med
forskningsopgaver og undervisningsopgaver ved universiteter m.fl. under Forskningsministeriet. København: 22. maj 2000
FOU i Norden http://www.nifu.no/foustat/fou2001/newsletter/nyhetsinfo_norden.html
Fulton, O. og C. Holland (2001) Profession or Proletariat: Academic Staff in the United Kingdom after Two Decades of Change. I: Enders, J. (red.) (2001). Academic Staff in Europe. Changing Contexts and Conditions. London: Greenwood Press, s. 301 – 322.
Förordning (1995:938) om utbildningsbidrag för doktorander. Stockholm:
Utbildningsdepartementet
Gornitzka, Å., Kyvik, S. & Larsen, I.M. (1996) Byråkratisering av universitetene.
Dokumentsjon og analyse av administrativ endring. Oslo: NIFU.
Gulbrandsen, M. (2003) Forskning, kunnskap og økonomisk vekst: universitetet som aktør i innovasjonssystemet. I I.M. Larsen og B. Stensaker (red.) Tradisjon og tilpasning:
Organisering og styring av universitetene, Oslo: Cappelen.
Henkel, Mary (2000) Academic identities and policy change in higher education. Higher Education Policy Series 46. London: Jessica Kingsley.
Hällsten,M. og Sandström, U. (2002) Högskoleforskningens nya miljarder, i Sandström, U.
(red.) Det nya forskningslandskapet. Perspektiv på vetenskap och politikk. Göteborg:
Sister.
Högskoleverket (2003) Universitet & högskolor. Högskoleverkets årsrapport 2003.
Sveriges Officiella Statistik.
Jacobsen, B., Madsen, M. B. og Vincent, C. (2001) Danske forskningsmiljøer. En undersøgelse af universitetsforskningsens aktuelle situasjon. København: Hans Reitzels Forlag
Jacobsen, S. (1999) Kjønn irrelevant i Akademia?. Forskning nr 7-1999.
http://www.forskningsradet.no/bibliotek/forskning/199907/1999071002.html Kim, L. (2002) Lika olika. En jämförande studie av högre utbildning och forskning i de
nordiska länderna. Stockholm: Högskoleverket.
Kogan, M., M. Bauer, I. Bleklie og M. Henkel (2000). Transformation of higher education.
A comparative study, London: Jessica Kinsley.
Kyvik, S. (1995). Are Big University Departments Better than Small Ones? Higher Education, Vol 30, No. 3, 295-304.
Kyvik, S. (2001) Publiseringsvirksomhet ved universiteter og vitenskapelige høgskoler.
(NIFU skriftserie nr.15/2001). Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.
Kyvik, S. (2003) Universitetsorganisasjon: administrative stordriftsfordeler? I: I. M.
Kyvik, S. & Smeby, J.C. (2003) (upublisert) The Academic workplace in Norway. Oslo:
NIFU.
Langberg, K. og Lauridsen P. S. (2001) Universitetsforskernes arbejdsvilkår og holdninger til forskningens og forskeres vilkår – Hovedresultater. Rapport 2001/ 5. Århus:
Analyseinstitut for Forskning.
Minister for Ligestilling (2003) Perspektiv- og handlingsplan 2003. Minister for
Ligestilling. Afgivet av Ministeren for Ligestilling til Folketinget den 28. februar 2003.
Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Innovation (2003) Danish universities - At the brink of transition. Background report to the OECD examiners panel. April 2003 Lärarundersökningen (2003) Stockholm: Högskoleverket.
Nerdrum, L., Ramberg, I. & Sarpebakken, B. (2003). Inngående forskermobilitet til Norge.
Omfang og erfaringer. (NIFU skriftserie nr. 10/2003). Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.
Norges forskningsråd (2001) Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer. Oslo: Norges forskningsråd.
Norges forskningsråd (2002) Evaluering av norsk forskerutdanning. Oslo.
NOU 2003: 25 Ny lov om universiteter og høyskoler
OECD (2000) Education at a Glance. OECD-indicators. Paris: OECD.
Olsen, T.B., Vabø, A. og Kyvik, S. Postdoktorordningen. Oslo: NIFUs skriftserie (kommer).
Prøitz, Tine Sophie (2001) (red.): ”Jo mer vi er sammen” – dynamisk utvikling mot en nettverksinstitusjon i Hedmark og Oppland. (NIFU skriftserie nr. 19/2001). Oslo:
Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.
Sandström, U. (2002) (red.) Det nya forskningslandskapet. Perspektiv på vetenskap och politik. Göteborg: Sister.
Sennett, R (2001) Det fleksible mennesket: Personlige konsekvenser av å arbeide i den nye kapitalismen. Bergen: Fagbokforlaget
Smeby, J.-C. (2001) Forskningsvilkår ved universiteter og vitenskapelige høyskoler.
(NIFU skriftserie nr. 16/2001). Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.
St.meld. nr. 35 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Oslo: Utdannings- og
forskningsdepartementet.
SULF (1998) Senior lärare. Tillgång eller belastning? SULF skriftserie nr 17. Stockholm:
Sveriges Universitetslärarförbund
SULF (2003) The International Attractiveness of the Academic Workplace in Europe.
Many Challenges Ahead for Sweden. Stockholm: Sveriges Universitetslärarförbund
Statistiska Centralbyrån (2002) Forskar kvinnor mer än män? Resultat från en
arbetstidsundersökning riktad till forskande och undervisande personal vid universitet och högskolor år 2000. Örebro: Statistiska Centralbyrån
Ståhle, B. (1999) Alder, køn og rekruttering i Dansk Universitetsforskning. København:
UNI-C.
Tvede, O. (1996) Forskerutdanning og doktorgradsordninger: internasjonale perspektiver.
Forskningspolitikk 4/1996. Oslo: NIFU
Trow, M. (1973) Problems in the Transition from Elite to Mass Higher Education.
California: Berkeley
Udvalg for Ligestilling i forskning (1998) Ligestilling i forskning. Rapport fra Udvalget for Ligestilling i forskning. 20.november 1998.
Undervisningsministeriet (1998) Utbildning och forskning 1999-2004. Utvecklingsplan.
Videnskabsministeriet (2001) Data om Dansk Forskeruddannelse
(http://www.videnskabsministeriet.dk/fsk/div/forskeruddannelse/forsk2001.pdf).
Välimaa, J. (2001) The Changing Nature of Academic Employment in Finnish Higher Education, i Enders, J. (red.) Academic Staff in Europe. Changing Contexts and Conditions. London: Greenwood Press
Välimaa, J. (2003) The international attractiveness of the academic workplace in Europe.
Finnish Country Report. (upublisert).