Norsk Folkehjelp – Oppbygning og ledelsesstruktur

Organisasjonen er demokratisk bygget opp, og opererer på tre nivåer. Enkeltmedlemmene slutter seg i all hovedsak til det lokale nivået, og etter at man gjennomførte en større omlegging i 2003 (se referat fra generalforsamlingen 2003 for ytterlige informasjon) hvor man gikk fra 16 distrikter til 5 regioner så utgjør sistnevnte regioner i dag mellomnivået i den demokratiske strukturen. Disse nivåene gjennomfører sine egne årsmøter, og velger i disse egne representanter til sine styrer. Jeg vil i denne oppgaven ikke i spesielt stor grad

konsentrere meg om det som foregår på det lokale og det regionale nivået i organisasjonen ut over de tilfellene hvor dette også spiller inn på driften og ledelsen av de sentrale delene av organisasjonen. Organisasjonsendringen i 2003 var den første av to runder hvor

organisasjonen har slanket organisasjonsstrukturen, i 2011 gjorde man nye endringer hvor man blant annet gikk fra totalt 174 til 54 tillitsvalgte.

Øverst i den tredelte strukturen så finnes styret. Styret velges av medlemmene via utsendingene som kommer fra de lokale og de regionale delene til landsmøtet i Norsk Folkehjelp. Landsmøtet utgjør som vi har sett den første av de tre delene i ledelsestriangelet jeg har presentert over, styret som velges på landsmøtet utgjør det andre. Styret har også nedsatt et arbeidsutvalg bestående av styreleder og to nestledere som arbeider noe tettere sammen, og møtes noe oftere enn styret gjør. Disse arbeider med å behandle og forberede saker til styret, i tillegg til at de i noen tilfeller via fullmakt fra styret tar løpende beslutninger på vegne av dem. Disse jobber tett opp mot generalsekretær i dette arbeidet.

Landsmøtet består i tillegg til utsendingene fra regionene og lokallagene av to representanter fra Sentralt sanitetsutvalg, tre representanter fra Sanitetsungdom og to representanter fra Solidaritetsungdom (For ytterlige informasjon, se Norsk Folkehjelps vedtekter). Norsk Folkehjelp Sanitet og Solidaritetsungdommen utgjør da også egne organisasjonsløp som står parallelt med den sentrale løpet i Norsk Folkehjelp (Lokallag->Region->Norsk Folkehjelps Styre sentralt ), men de opererer kun med to nivåer, det lokale og det sentrale

(Solidaritetsungdommen lokallag->Norsk Folkehjelps Styre sentralt, Norsk Folkehjelp Sanitet->Norsk Folkehjelps Styre sentralt). Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom er på sin side organisatorisk underlagt Norsk Folkehjelp Sanitet.

Det er verdt å understreke nok en gang at mitt fokusområde i denne teksten er det sentrale leddet i organisasjonen, og hvordan organisasjonen ledes på et overordnet plan. Jeg vil derfor som nevnt ikke komme nærmere inn på hvordan organisasjonen drives på regions- og

lokalnivå. Disse delene er som nevnt representert sentralt via sin rolle i landsmøtet, og det er som en samlet gruppe i dette møtet de vil behandles i store deler av denne oppgaven. Det er likevel verdt å ha med seg i den videre lesningen hvordan organisasjonen faktisk ser ut, og det vil også tidvis henvises til hvordan organisasjonen sentralt, da i form av styre og

administrasjon, forholder seg til disse delene av organisasjonen.

Administrasjonen arbeider på sin side ved siden av det demokratiske benet i organisasjonen, men de svarer via generalsekretær til styret. Som følge av det utfører de et arbeid på vegne av styret, og i forlengelse av dette på vegne av sine medlemmer. Denne delen av organisasjonen

utgjør det tredje og siste leddet i ledelsestriangelet. Administrasjonen er delt inn i ulike

avdelinger som arbeider innenfor en rekke ulike områder, hvor noen av dem er direkte knyttet til organisasjonens kjerneoppgaver beskrevet i delkapitlet over, mens andre arbeider med det som Mintzberg ville omtalt som støttefunksjoner. Dette vil jeg komme nærmere tilbake til i forbindelse med den første analysedelen. Totalt er det i overkant av 100 ansatte ved

sentraladministrasjonen i Norge. Også i administrasjonen er det opprettet en egen ledergruppe som sitter i det som er et strategisk lederutvalg. Disse består av generalsekretær og tre ledere.

Landsmøtet og styret har videre helt konkrete ansvarsområder definert i organisasjonens vedtekter. Som nevnt over er landsmøtet først og fremst organisasjonens øverste myndighet.

Landsmøtet skal i følge vedtektene behandle følgende:

A. Dagsorden og fullmakter.

B. Beretninger og regnskap, samt revisjonsberetning for landsmøteperioden, rapport fra kontrollkomiteen, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom og Norsk Folkehjelp Sanitet.

C. Innkomne forslag.

D. Fastsette fordelingen av individuell kontingent mellom organisasjonsleddene.

E. Vedtektsendringer.

F. Prinsipprogram.

G. Overordnede prioriteringer innenfor landsmøteperioden.

H. Valg av Norsk Folkehjelps styre etter innstilling fra valgkomiteen.

I. Valg av leder, to nestledere til sentralt sanitetsutvalg.

J. Valg av kontrollkomité bestående av leder og to medlemmer med 2 varamedlemmer.

I tillegg til dette så kan oppløsning av organisasjonen også kun vedtas av landsmøtet, da i form av 2/3 flertall i to påfølgende landsmøter.

Styret er på sin side vedtektsfestet som organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene.

Styret har forøvrig følgende ansvarsområder:

A. Vedta organisasjonens overordnede strategidokumenter.

B. Vedta organisasjonens budsjetter og regnskap.

C. Ansettelse av generalsekretær, behandle endrede arbeidsforhold og avslutning av arbeidsforholdet.

D. Behandle lønnsspørsmål for generalsekretær.

E. Være ankeinstans for saker behandlet enten i sentralt utvalg eller i regionstyrene.

F. Innstille overfor og gjennomføre landsmøte.

G. Innkalle og gjennomføre årlig dialogkonferanse.

H. Foreta endringer i regiongrensene.

I. Etablere aksjonsutvalg.

J. Utnevne representanter til styrer, råd og utvalg.

K. Tolke vedtektsspørsmål.

L. Vedta retningslinjer og mandater.

M. Engasjere revisjonsselskap.

N. Foreta suppleringsvalg.

O. Behandle planverk for den totale beredskapen i Norsk Folkehjelp.

P. Legge til rette for utvikling, kurs og vekst i organisasjonen.

Når det gjelder administrasjonen så er det kun generalsekretær som vies plass i vedtektene.

Kort oppsummert sier vedtektene at Generalsekretær ansettes på 6 års åremål, at

generalsekretær leder hovedadministrasjonen og er ansvarlig overfor Norsk Folkehjelps styre, at generalsekretær deltar på landsmøtet med talerett og i styret med tale og forslagsrett og til slutt at generalsekretær har ansvare for å forberede saker til og iverksette beslutninger tatt av styret.

Disse sidene ved organisasjonen sier noe om de rent formelle strukturene. De utgjør således et utgangspunkt for deler av den analysen som følger. Dersom det er sider ved intervjuene som peker i retning at ting forholder seg annerledes i organisasjonen enn det som det legges opp til i dette vil det komme frem først i analysedelen av denne teksten.