Makt og autoritet er tett beslektede begreper, men det er likevel viktig å holde dem fra hverandre i en analytisk sammenheng. Nå vil ikke jeg i denne oppgaven gå ekstremt dypt inn i teorier om makt og motstand, men det er verdt å ta med seg noen grunnprinsipper når vi skal ta for oss resten av teksten. Makt er et forhold mellom to eller flere parter, og Anheier
(2005:160) viser til Emerson når han peker på at "Makten aktør A har over aktør B er graden av motstand hos B, som potensielt sett kan overkommes av A".
Autoritet er ifølge Anheier (2005:160) på sin side legitim makt, og den defineres i henhold til de overordnede målene og de faktiske virkeområdene som er tilknyttet organisasjonen.
Autoritet er slik sett en begrenset makt, og den er begrenset av de formelle retningslinjene som ligger til grunn i kontrakten mellom en leder og en underordnet. Den stammer i
forlengelse av det fra den posisjonen personen med autoritet besitter i organisasjonen. Dette er kun en av flere former for makt man kan være i besittelse av som en del av en organisasjon.
Anheier peker videre på fem andre kilder som kan lede til ulike former for maktforhold i organisasjoner. Jeg understreker her at det dreier seg om et forhold, for som med Sørhaugs definisjon av ledelse vil også makt nødvendigvis måtte stå i forhold til noe eller noen. De fem maktforholdene Anheier trekker frem er tilslutningsmakt som oppstår som et resultat av identifisering med og dedikasjon til en konkret organisasjon, belønningsmakt som kommer av muligheten til å gi eller holde igjen en belønning (inkludert avlønning), tvangsmakt som er anledningen – via ens posisjon – til å ilegge sanksjoner eller straff dersom underordnede ikke følger regler eller direkte ordre, informasjonsmakt som stammer fra en tilgang til og en kontroll over informasjon som er kritisk for at organisasjonen skal fungere, og til slutt ekspertmakt som springer ut av at man sitter på en ekspertise eller en kunnskap som er verdsatt av organisasjonens medlemmer.
I hvilken grad man benytter seg av de forskjellige kildene til makt vil være med på å avgjøre hvordan organisasjonen og da hovedsaklig underordnede reagerer på den ledelsen som i praksis blir ført. Anheier (2005:161) trekker frem at en minimering av tvangsmakt og en maksimering av de andre kildene til makt vil føre med seg de mest stabile ledelsesforholdene, hvor det i minst grad vil finnes en motstand mot ledelsen.
Tar vi utgangspunkt i det vi har sett i Mintzbergs fem organisasjonstyper er det naturlig å anta at ulike kilder til makt i ulik grad vil gjøre seg gjeldende i ulike organisasjonstyper.
Som vi så i gjennomgangen av profesjonsbyråkratiet vil man i disse organisasjonene i stor grad møte på det Mintzberg (1993:192) omtaler som ekspertmakt, mens man i
maskinbyråkratiet først og fremst vil møte på det han kaller posisjonsmakt. Benytter man seg av Anheiers begreper vil det være rimelig å tenke seg at dette tilsvarer henholdsvis en
kombinasjon av informasjonsmakt og ekspertmakt på den ene siden (ekspertmakt/power of expertice), og legitim makt på den andre siden (posisjonsmakt/power of office). Ser vi videre på adhocratiet er det rimelig å anta at legitim makt – altså makt som springer ut fra hvilken posisjon man innehar i organisasjonen – vil spille en mindre rolle i beslutningsprosesser, mens det som i profesjonsbyråkratiet vil legges stor vekt på informasjonsmakt og ikke minst ekspertmakt. Dette betyr ikke at de andre kildene til makt vil være fraværende i disse
organisasjonsformene, men det er med på å understreke hvor tyngdepunktet ligger i
Mintzbergs idealtyper, hvilke egenskaper som kreves i de ulike strukturene og hvordan dette lar seg oversette til Anheiers begrep om makt og autoritet.
2.5 Ledelsestriangelet
Mitt hovedfokus i denne oppgaven vil være forholdet mellom tre konkrete ledernivåer som eksisterer i de organisasjonene jeg har valgt å fokusere på. Jeg har ønsket å ta for meg demokratiske medlemsbaserte organisasjoner i det norske sivilsamfunnet, og jeg har i tillegg til dette valgt å fokusere på organisasjoner som driver med en ansatt administrasjon. Disse organisasjonene har dermed til felles de tre følgende ledelsesnivåene:
Årsmøtet(/Generalforsamlingen) . Dette er medlemmenes viktigste beslutningsarena, og dette er i organisasjonene jeg har valgt å fokusere på organisasjonens øverste politiske, økonomiske og juridiske myndighet. Det finnes ulikheter i hvordan møtet er organisert og gjennomført, men det vil jeg komme tilbake til.
Styret. Disse er valgt av årsmøtet til å lede organisasjonen på vegne av medlemmene i periodene mellom årsmøtene.
Administrasjonen. Denne består av personer som er ansatt av organisasjonenes styre, og de står for store deler av den praktisk og daglige driften av organisasjonen.
Til sammen utgjør de et ledelsestriangel som vil være fokus for store deler av den analysen jeg senere kommer til å gjøre i denne oppgaven. Ledelsestriangelet er slik det presenteres i denne oppgaven først og fremst en modell som viser hvordan ledelsesstrukturen ser ut i disse organisasjonene. Det understrekes at det er nettopp en modell, og det vil finnes nyanser i de fleste organisasjoner som en slik modell ikke vil ha mulighet til å fange opp. Den er av natur en forenklet fremstilling av ledelsesforholdene i organisasjonene jeg har sett på, men jeg opplever samtidig at det er modell som på en god måte klarer å tegne et grovt bilde av nettopp disse ledelsesforholdene.
En del av denne oppgavens formål er å se nærmere på hvordan disse nivåene forholder seg til hverandre i organisasjonene jeg har undersøkt. Under følger en grafisk fremstilling av
ledelsestriangelet, men det understrekes at dette ikke må forveksles med et organisasjonskart av noe slag. Jeg har med piler valgt å peke på hvordan den formelle autoriteten i
utgangspunktet er ment å flyte i disse organisasjonene, og jeg vil senere i analysen komme nærmere inn på hvordan jeg opplever at de faktiske forholdene er: