Erichsen, E. (2001): Laboratoriemetoder for testing av byggråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. NGU rapport 2001.019
Rapporten gir en oversikt over hvilke laboratoriemetoder som utføres ved NGU ved undersøkelse av byggråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. Hver testmetode er beskrevet kortfattet med angivelse av hva slags klassifikasjon som benyttes for enkelte av metodene.
Innholdet i rapporten er benyttet som standardvedlegg (vedlegg A) for NGU rapporter som omhandler tekniske undersøkelse av byggeråstoffene sand, grus og pukk.
Erichsen, E. (2004): Pendelmålinger av friksjon på veg. NGU rapport 2004.051
Delprosjekt 3 i prosjektet ”Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker” (SIV) ble utvidet til også å omhandle friksjon på vegdekker. NGU har bistått med å analysere poleringsegenskapene til grovtilslaget som er benyttet i 12 ulike asfaltresepter som er lagt på 5 forskjellige forsøksstrekninger, henholdsvis langs E18 i Vestforld, Rv. 206 og Rv. 20 i Hedmark, E6-Klett i Sør-Trøndelag og Rv. 80-Fauske i Nordland.
I tillegg har NGU deltatt med feltmålinger ved E6-Klett. Friksjonen for 5 forskjellige feltstrekninger er målt med pendelapparat. Resultatene av pendelmålingene er sammenholdt med poleringsverdien (PSV) til grovtilslaget som er benyttet i asfaltresepten og andre metoder for registrering av friksjon (Viggomat og Roar) samt ruheten (makroteksturen til vegdekket).
Pendelmålinger på veg viser god samvariasjon med poleringsverdien (mikroteksturen) av grovtilslaget som er benytet i asfaltresepten. Videre gir pendelmålinger over tid
(vår- minus høstmåling) indikasjoner på om asfaltdekket blir polert. Pendelmålinger viser ingen samvariasjon til dekkeruheten (makroteksturen).
Erichsen, E., Schiellerup, H., Gautneb, H., Ottesen, R. T. og Broekmans, M. (2004): Vegstøv i Trondheim – En analyse av mineralinnholdet i svevestøvet. NGU rapport 2004.037
Svevestøv har siden slutten på 1980 tallet blitt fokusert på som et miljøproblem i norske storbyer, spesielt i Trondheim. Etter et møte i regi av Trondheim kommune i desember 2002, ble det uttrykt ønske om å få nærmere vurdert om det kan være noen årsakssammenheng mellom den støvkonsentrasjonen som opptrer langs hovedvegnettet i Trondheim i forhold til vegslitasje, asfaltresept som benyttes, kvalitet på tilslaget, bruk av salt og eventuelt klimaforskjeller med for eksempel Oslo området.
NGUs bidrag til bedre forståelse av svevestøvproblematikken har vært å få dokumentert svevestøvets innhold både organisk og mineralogisk. Derigjennom kan man få fastlagt om støvets mineralinnhold kan relateres til vegslitasjen. I tillegg har NGU utført en metodestudie for å kartlegge om salting har negativ betydning i form av økt slitasje på selve steinmaterialet som benyttes som tilslag i asfaltresepter i Trondheimsområdet.
Resultatene viser at innsamlet svevestøv i Trondheim domineres av mineralsk materiale. Det er klare indikasjoner på at støvet stammer fra slitasjeprodukter av tilslagsmateriale som er benyttet i asfaltdekket.
Det er naturlig å anta at grovtilslaget (> 8 mm), som det gjerne er mest av i asfaltresepten, har størst innflytelse på svevestøvets mineralsammensetning. Om og i hvilken grad fintilslaget (< 8 mm) har innflytelse for svevestøvets mineralinnhold har, pga. tilslagssammensetningen i de undersøkte asfaltreseptene, ikke vært mulig å kartlegge i detalj. Resultatene fra Elgeseter viser at alt tilslagsmateriale i asfaltresepten kan spores i svevestøvet.
Det er påvist PCB i en asfaltkjerne prøvetatt ved Elgeseter. Nivået på PCB er lavt og representerer ingen helserisiko, men denne stoffgruppen har vært forbudt siden 1980.
PCB-komponentene som er påvist har ukjent opprinnelse. Funnene av PCB bør resultere i økt kjemisk fokus på asfaltprodukter og at det rutinemessig bør utføres analyser på resirkulerte asfaltmasser.
Støv fra feiemaskiner inneholder noe mer PAH-komponenter enn i asfalten. Kildene for PAH komponentene i feiestøvet er vegdekket (bindemiddelet i asfalt), dekkslitasje, bremsebelegg, eksosutslipp og vedfyring. Små mengder toluen er påvist i støvet.
Svevestøvets metallinnhold er karakterisert av sink, kobber og arsen som sannsynligvis stammer fra dekkslitasje.
Et metodestudium viser at det ikke er noen indikasjon på at salting av vegdekker medfører noen ekstra slitasje på de tre vanligste tilslagsmaterialene som benyttes i Trondheimsområdet.
Andersson, M., Volden, T. og Jartun, M. (2005): PCB i asfalt i Trondheim.
NGU rapport 2005.045
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt innholdet av PCB-forbindelser i asfalt på utvalgte veger og vurdert om vegdekket har betydning som forurensningskilde. Tidligere undersøkelser viste lave konsentrasjoner i noen asfaltlag.
I denne undersøkelsen er gammel og ny asfalt kontrollert for PCB innhold.
Det er smalet inn 32 asfaltprøver, 10 prøver fra eldre boliggater, 10 prøver fra hovedveger, 10 prøver fra asfaltlager samt 2 prøver direkte fra asfaltanlegg. Det er påvist lave PCB-konsentrasjoner i 3 av 32 prøver av asfalt i Trondheim.
Konsentrasjonene er lavere enn normverdien for ren jord (10 µg/kg). Sannsynligheten for å finne høye konsentrasjoner av PCB i asfalt i Trondheim er liten.
Erichsen, E., Schiellerup, H., Grimstvedt, A. (2006): Analyse av mineralinnholdet i støvprøver fra asfaltkjerner. NGU rapport 2006.049
På oppdrag fra NTNU, institutt for bygg, anlegg og transport, er seks prøver analysert mineralogisk. Prøvematerialet består av støv (< 10μm) som er produsert ved slitasje av asfaltkjerner med et Trøger apparat. Formålet har vært å sammenholde støvets mineralinnhold med bergartssammensetningen til de ulike asfaltreseptene.
Resultatet fra de mineralogiske undersøkelsene av støvprøver fra asfaltkjerner viser rimelig bra samsvar med mineralinnholdet i steinmaterialene som er blitt benyttet som tilslag i asfaltreseptene. Det er for enkelte av mineralfasene og for enkelte av lokalitetene et visst avvik, men dette må sees i forhold til at det er en stor grad av usikkerhet knyttet til tilslagssammensetning i asfaltreseptene og dermed beregningen av potensiell støvsammensetning.
Tidligere undersøkelser viser, for to av de totalt seks undersøkte prøvene, tilsvarende rimelig samsvar i mineralsammensetning med innsamlet svevestøv (nedfallsstøv) langs veg. Teknikken med framstilling av kunstig produsert støv fra asfaltkjerner ved hjelp av Trøger apparat gir dermed et rimelig godt bilde over hva slags mineralinnhold man kan forvente opptrer i naturlig svevestøv som følge av slitasje av vegdekket. Det bør dog utføres flere forsøk der man sammenholder Trøger produsert støv opp mot mineralinnholdet til støv innsamlet langs veg og som kan relateres til vegslitasjen.
Ulvik, A. og Erichsen, E. (2006): Delprosjekt 1 og 2 – Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker (SIV). NGU rapport 2005.081
Under prosjektet ”Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker” (SIV) i regi av Steinmaterialkomiteen har NGU hatt ansvaret for gjennomføring av delprosjektene P1 og P2.
Delprosjekt P1 har gått ut på å sammenstille data fra NGUs Pukkdatabase, mens delprosjekt P2 har vært et rent laboratoriestudium av kulemøllemetoden.
Kirsti Stensland utførte disse delprosjektene som bunnet ut i en hovedoppgave ved NTNU i 2003. I tillegg er nye oppdaterte data fra NGUs Pukkdatabase blitt bearbeidet statistisk for å kunne bedømme de nye kravene, i første rekke til mølleverdien, i forhold til de gamle kravene til slitasjemotstand (Sa-verdien).
I delprosjekt 1 er mølleverdien sammenstilt med både geologiske og mekaniske parametere. Det er trender å spore, men ikke entydighet. Innføring av de nye kravene til mølleverdien for vegdekker vil i henhold til NGUs analyser føre til en slakking i kravene sett i forhold til de tidligere kravene til Sa-verdien.
I delprosjekt 2 er det undersøkt om fortromling vil kunne ha noen effekt på mølleverdien. I alt er det benyttet 12 ulike bergartsmaterialer. Det er også gjort en studie av rundingsgraden ved billedanalyse på de samme bergartene.
Utførelse av kulemøllemetoden er standardisert gjennom et europeisk normaliseringsprogram (CEN). Resultatene viser at fortromling av steinmateriale før gjennomføring av standard testprosedyre ikke gir noen vinnende effekt på mølleverdien. Materialet oppnår runding etter kort tid i trommelen – og som nærmest er uforandret til ordinær tromletid på 60 minutter er utført. Det anbefales derfor ikke å innføre fortromling ved revisjon av testprosedyren.
Resultatene har blitt presentert under ”Stein i vei 2004” og gjengis i denne rapporten.