FIGUR 6: OVERSIKT – BISTANDSANMODNINGER 2014-16
3.6 Nærmere om politiets og Forsvarets handlingsplikt
Tjenestegjørende personell i politi og forsvar har plikt til å handle. Det forventes også at operativt personell utviser mot og handlingskraft i farlige situasjoner der alminnelige borgere kommer til kort. Samfunnet har selektert, utrustet og trent personell i forsvar og politi med dette for øye. Arbeidsgruppen understreker at for-holdet mellom dette personellet og samfunnet ikke bare handler om det som er regulert i lover og regler, men må hvile på en grunnleggende forutsetning om at personell i politiet og Forsvaret vil gjøre sitt ytterste for å løse alle vanskelige og farlige situasjoner som måtte oppstå.
69 NTB Tekst 27.12.2012; Dagbladet 27.11.2012.
3.6.1 Politiet
Politiet har en handlingsplikt når menneskers liv eller helse er i fare som følge av kriminelle handlinger, ulykker eller naturkatastrofer. Politiloven § 2 nr. 1, 3 og 4 sier at politiet blant annet skal «beskytte personer»,
«stanse kriminell virksomhet» og «yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner».
Spesifikt når det gjelder ulykkes- og katastrofesituasjon-er bestemmkatastrofesituasjon-er politiloven § 2, tredje ledd, første punk-tum at det tilligger «politiet å iverksette de tiltak som er nødvendige for å avverge fare og begrense skade.»
Videre har politiinstruksen § 8-1 og § 8-4 bestemmelser om at politiet skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alt
som utsetter allmenheten for fare, og hvis situasjonen tilsier det straks gripe inn med nødvendige forholdsre-gler i form av vakt, avsperring eller lignende.70 En politi- tjenesteperson som oppdager brann skal straks gjøre det hun eller han kan for å redde liv. Når en polititjeneste- person ankommer åstedet for en straffbar handling følger det av instruksens § 10-3 at vedkommende først pålegges «å hjelpe eller besørge hjelp til personer som har tilkommet skade og ellers sette i verk det som er mulig for å hindre at andre blir skadet». Handlingsplik-ten er klarest i brann-, ulykkes- og katastrofetilfeller.
70 Alminnelig tjenesteinstruks for politiet av 22. juni 1990.
I følge professor Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen er årsaken: 71
[…] trolig at dette er situasjoner hvor det er størst behov for å fastsette at også politiet har en plikt, fordi det i disse situasjonene er like nærliggende å tenke på handlingsplikten for andre offentlige etater som brannvesenet, helsevesenet og Sivilforsvaret. At man ikke har en tilsvarende klar regulering av politiets han-dleplikt når menneskers liv eller helbred er i fare pga.
pågående voldelig kriminell atferd, er trolig først og fremst et uttrykk for at plikten er åpenbar og at politiet er alene om den.
22. juli-kommisjonen sier på sin side følgende om handlingsplikten:72
Utgangspunktet er at politiet har plikt til å handle for å avverge eller begrense fare eller skade på de interesser og verdier politiet skal beskytte. Plikten til å handle påhviler både etaten som sådan og hver enkelt politit-jenestemann, og skjerpes når personers liv og helse trues. Plikten kommer ikke til uttrykk i noen generell bestemmelse, men er fastsatt eller direkte forutsatt i flere bestemmelser i lov- og instruksverk.
Som det fremgår av dette sitatet, er den fullstendige handlingsplikten implisitt og må utledes fra et frag-mentarisk bilde av rettsregler. I tillegg har politiet en lydighetsplikt. Lydighetsplikten er den plikt som en undergitt polititjenesteperson har til å følge og utføre ordrer som blir gitt av en foresatt eller en annen med ordremyndighet.73 Lydighetsplikten er fastsatt i politi-instruksen § 6-1, annet ledd, første punkt og lyder: «En politimann plikter å adlyde ordre fra en foresatt med mindre ordren klart antas ulovlig eller åpenbart ikke angår tjenesten.»
Handlingsplikten kombinert med lydighetsplikten gir det fullstendige bildet av politiets plikt til å handle. Det vil si at i tillegg til den selvstendige handlingsplikt som påligger enhver polititjenesteperson, har hun eller han også plikt til å utføre ordre (handlinger) som pålegges av overordnet. 22. juli-kommisjonen uttrykker det slik:74
Den selvstendige handleplikten gjelder også der tjeneste- mannen inngår i en aksjon, står under direkte kommando av en innsats- eller aksjonsleder og får ordrer som ved-kommende plikter å adlyde. Innholdet i handleplikten
71 Tor-Geir Myhrer, Politihøgskolen, Handleplikten ved farlige operasjoner, av juni 2013, https://www.politi.no/vedlegg/rapport/
Vedlegg_1661.pdf
72 NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli- kommisjonen: 128.
73 Tor-Geir Myhrer, Politihøgskolen, Handleplikten ved farlige politi- operasjoner, av juni 2013, pkt 1.1.
74 NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen: 128–9.
må da tilpasses den aktuelle situasjonen. […] Under gitte omstendigheter kan handleplikten utløse krav om selvstendig inngripen fra tjenestemannens side utover det ordren måtte påby. Før det handles i en slik situas-jon, skal tiltaket klareres med ordregiver så langt det er mulig og tiden tillater.
Et brudd på handlingsplikten eller nektelse av å følge ordre i en farlig situasjon, vil kunne være straffbart som grov uforstand i tjenesten, brudd på tjenesteplikt eller brudd på andre straffebud som regulerer hjelpeplikt.
3.6.2 Forsvaret
På militær side vil handlingsplikten i forbindelse med bi-stand til politiet utløses ved anmodning om bibi-stand. Det er dermed i utgangspunktet ikke tale om en selvstendig handlingsplikt for militært personell i Norge i fredstid utover de plikter som påligger enhver annen borger. En plikt til å handle vil først inntreffe etter at politiet har an-modet Forsvaret om bistand, og bistandsoppdraget har materialisert seg i en militær ordre. Eventuelt kan det også tenkes at tjenesteplikter er gitt i stående regelverk (lov, forskrift, direktiv, ordre og liknende).
Når en militær ordre eller tjenesteplikt først forelig-ger, er det flere bestemmelser i militær straffelov som understreker handlingsplikten og plikten til å følge ordre.75 Eksempelvis bestemmer § 26 at «frygt for personlig fare» ikke fritar for straff ved forsømmelse av militære tjenesteplikter. Nødverge- og nødretts-bestemmelsene fritar militært befal for straff, hvis hun eller han må tvinge en ordre gjennom. § 25 og § 46 fastsetter straffansvar for å unnlate å følge ordre.
Hvis ordrenektelsen fører til tap av menneskeliv eller betydelig skade er strafferammen 10 år. I tillegg er det bestemmelser som straffer unnlatelse av utføring av tjenesteplikter og grov og simpel uforstand i tjenesten, jf. § 77 og § 78.
Sammenlignet med det fragmenterte og noe uklare re-gelverksgrunnlaget bak politiets handlingsplikt, har den militære handlingsplikten et tydelig og robust lovgrunn- lag, negativt angitt i diverse bestemmelser i militær straffelov. Arbeidsgruppen har merket seg at det i den senere tid stilles spørsmål om den såkalte «plakaten på veggen»vil gi militært befal en handlingsplikt ved terrorangrep på Norge.76 Plakaten på veggen er skrevet med tanke på forsvar av Norge mot væpnet angrep utenfra og fastslår at militære sjefer og militært befal på eget initiativ skal gjøre motstand – også når kampen måtte fremstå som nytteløs. I tillegg fastsettes en plikt til å iverksette sikring og tiltak mot femtekolonister.
75 Lov av 22. mai 1902, Militær straffelov.
76 Forskrift av 10. juni 1949, Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge.
Terroranslag, altså anslag som ikke er å anse som væpnet angrep på Norge, er ikke omfattet av plakaten på veggen. Det kan derfor vanskelig hevdes at den pålegger militært personell en handlingsplikt i slike situasjoner. Det er likevel slik at militære tjenesteplikter kan følge av en gitt situasjon, som forberedelse av bi-stand til politiet, å melde fra om relevante kapasiteter, å fremføre styrker i påvente av anmodning fra politiet og så videre.
En eksplisitt handlingsplikt kan tenkes i ekstreme situ-asjoner hvor viktige institusjoner blir angrepet samtidig, hvor politiet blir lammet, mens avdelinger i Forsvaret er intakte. Da vil det være en forventning om handling, som ikke kan utledes fra plakaten på veggens bokstav, men som er i dens ånd. En straffesanksjonerbar han-dlingsplikt vil kunne oppstå for militære befalingsmenn, men sannsynligvis vil forsvarsledelsen tidlig være på banen med nødvendige militære vurderinger og ordre.
3.6.3 Handlingsimperativ og mot hos tjenestepersonellet Spørsmålet om handlingsimperativ og personlig mot hos personell i forsvar og politi er primært et spørsmål om kultur. Samtidig er disse «dygdene» hjemlet i lov.
Både politiet og Forsvaret har en uomtvistelig handlings- plikt ved gjennomføring av bistandsoppdrag. Paradok-salt nok er det slik at bistandsyter – altså Forsvaret – etter ordre har en større uttalt og sterkere sanksjonert handlingsplikt enn sin oppdragsgiver, politiet. Under militær kommando opprettholdes det militære per-sonellets strenge handlingsplikt også i bistandsoper-asjoner. Dette gjenspeiles i arbeidsgruppens forslag til instruks på dette punkt (vedlegg 1, § 6 og § 7).
Politiets handlingsplikt er en av de mest sentrale av politiets tjenesteplikter, og den strekker seg langt, selv om den ikke er fullstendig formalisert gjennom lov.
Arbeidsgruppen legger 22. juli-kommisjonens vurdering av politiets handlingsplikt til grunn. Fra flere, deriblant Ragnar L. Auglend,77 argumenteres det for at handlings- plikten bør formaliseres og at hjemmelsgrunnlaget for politiets ordremyndighet og lydighetsplikt bør
«oppgraderes» fra politiinstruksen til politiloven.78
77 Ragnar L. Auglend er tidligere dommer, politimester, sjef Politihøg- skolen og avdelingsdirektør ved Justisdepartementets politiavdeling.
Han er i dag tilknyttet Universitetet i Bergen som forsker og har blant annet skrevet en doktoravhandling om handlingsplikt.
78 Ragnar L. Auglend (2016), Handleplikt, kommandomyndighet og lydighetsplikt i operativt politiarbeid, Oslo: Gyldendal juridiske.
4.1 Konstitusjonelle rammer for Forsvarets