Takket være oversettelsen n˚adde Adam Smiths tanker en vid leserkrets. Det er ogs˚a hevdet at hans tanker om næringsfriheten ble et budskap som n˚adde frem i praktisk politikk, men her er det ikke lett ˚a avgjøre hvor sterk den umiddelbare innflytelsen ble. Det skyldes at avviklingen av det merkantilistiske system allerede var i gang da den danske utgaven av Adam Smiths verk forel˚a. Fra slutten av 1700-tallet var den økonomiske politikken i Danmark-Norge lagt om. De merkantilistiske doktriner ble fortrengt av frihandel og ideene om et ˚apent samfunn. Dette ble uttrykt i flere vedtak. Det viktigste var antakelig opphevelsen av kornmonopolet og innføringen av de nye, lavere tollsatsene i 1797.
Ideene om liberalisering var sentrale da Norge skulle f˚a sin grunnlov, og utviklingen viste at Adam Smiths tanker hadde funnet plass i den norske konstitusjonen. I konstitusjonskomiteen som ble nedsatt p˚a
Eidsvoll, ble ogs˚a prinsippet om næringsfrihet knesatt. I Riksforsamlingens hovedprotokoll het det:Nye Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes. Referatet fra møtet 16. april 1814 er underskrevet av Peder Anker og to andre Eidsvollsmenn. Bestemmelsen fikk en litt annen utforming i grunnloven:
Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden. Om denne paragrafen skrev professor Frede Castberg:Denne bestemmelse er først og fremst ret-tet mot det merkantilistiske system, som var r˚adende under den dansk-norske tid, og som medførte at enkeltmenn i stor utstrekning ble tildelt privilegier for ˚a drive en viss art næringsvirksomhet.Det frem-ste eksemplet gjaldt sagbruksprivilegiene. De som skulle drive sagbruk og skjære for mer enn eget behov, m˚atte tidligere ha tillatelse til ˚a drive en “kvantumssag”. Det var nødvendig hvis de ønsket ˚a eksportere.
Etter den nye grunnlovsbestemmelsen fikk eierne av nye, mindre sagbruk fri adgang til ˚a selge sine pro-dukter p˚a “det ˚apne marked”, herunder eksportmarkedet. Bestemmelsen rokket imidlertid ikke ved de etablerte privilegiene. Det ble fremsatt forslag om at disse skulle oppheves, slik at man fikk full nærings-frihet i trelastindustrien. Men s˚a langt ønsket ikke Eidsvollsmennene ˚a g˚a. Skjebnen til de eksisterende privilegier m˚atte avgjøres av fremtidige Storting. Riksforsamlingen vedtok at det første Storting, som skulle komme sammen i 1815, ville ta en rekke saker opp til “Overvejelse og Afgiørelse”. Blant disse var spørsm˚alet “om og hvorvidt de nu gieldende Privilegier, hvorved Næringsfriheden indskrænkes, bør ophæves.” Selv om paragrafen i grunnloven derfor fikk en begrenset rekkevidde, var den radikal. Det ser man blant annet av det forhold at tilsvarende liberalisering av næringslovgivningen enn˚a ikke var innført i Danmarks og Sveriges forfatninger.
Bibliografi
Anker, Thor, “Jess Anker; familiens sorte f˚ar”, Byminner Nr.2/1993. Oslo.
Banke, Niels, “Om Adam Smiths Forbindelse med Norge og Danmark”, Nationaløkonomisk Tidsskrift 1955.
Black, Jeremy, The British Abroad. The Grand Tour in the Eighteenth Century. London 2003.
Castberg, Frede, Norges statsforfatning, Tredje utgave, Bind II, Oslo 1964.
Degen, Hans, “Om Den Danske Oversættelse af Adam Smith og Samtidens Bedømmelse af Den.” Na-tionaløkonomisk Tidsskrift 1936.
Feldbæk, Ole, Nærhed og adskillelse 1720-1814. Bind IV i Danmark-Norge 1380-1814. Oslo 1998.
Johansen, Hans Chr., Dansk økonomisk politik i ˚arene efter 1784. Bd. 1. Aarhus 1968.
Koshar, Rudy, “’What ought to be seen’: Tourists’ Guidebooks and National Identities in Modern Ger-many and Europe.” Journal of Contemporary History. Vol 33. London 1998.
KAPITTEL7 ADAMSMITHS NORSKE ANKERFESTE
Kurild-Klitgaard, Peter, “Adam Smith og kredsen bag National-Velstands Natur”, Libertas, København juni 1998.
Lai, Cheng-chung (Editor), Adam Smith across nations. Translations and Receptions of The Wealth of Nations. Oxford University Press, New York 1999.[Foruten fire brev fra Adam Smith som gjelder den danske oversettelsen av Wealth of Nations, inneholder boken oversettelser til engelsk av Degens og Bankes artikler.]
Malthus, Thomas, The Travel Diaries of T.R. Malthus. Cambridge 1966.
Munthe, Preben, Christen Smith. Botaniker og økonom. Oslo 2004.
Riksforsamlingens forhandlinger. Kristiania 1914.
Ross, Ian Simpson, The Life of Adam Smith. Oxford 1995.
Smith. Adam, Undersøgelser om National-Velstands Natur og Aarsag af Doctor Adam Smith .. I-II.
Oversat og redigered af Frantz Dræbye. København. 1779-1780.
Withey, Lynne, Grand Tours and Cook’s Tours. A History of Leisure Travel, 1750 to 1915. New York 1997.
KAPITTEL 8
Unionsoppløsningen i 1905: Bør vi feire 7. juni?
Aanund Hylland
1,2Den etablerte oppfatningen i Norge er at unionen med Sverige ble oppløst 7. juni 1905, da Stortinget i en bisetning avsatte kong Oscar II. N˚ar man betrakter saken 100 ˚ar i ettertid, med et mer nøkternt og kritisk blikk enn det som var mulig i kampens hete, kan denne oppfatningen da opprettholdes?
Forfatteren svarer et klart nei. ˚A hevde at unionen ble oppløst 7. juni, er ˚a si at man ikke er bundet av internasjonale forpliktelser, og det er en holdning vi ikke kan vedkjenne oss. Unionen ble oppløst 26. oktober 1905, da Karlstad-avtalen ble ratifisert og Oscar II abdiserte som Norges konge. Likevel er 7. juni 1905 en viktig dag i norsk historie. Stortingsvedtaket den dagen ledet fram mot unionsop-pløsningen. Det førte til at siste rest av personlig kongemakt forsvant og var dermed et videre skritt p˚a veien mot fullverdig demokrati. Derfor er det all grunn til ˚a feire 7. juni.
1Aanund Hylland er professor i samfunnsøkonomi og beslutningsteori ved Universitetet i Oslo og spesialutreder i Norges Bank. Adresse: Økonomisk institutt, postboks 1095, Blindern, 0317 OSLO. Kontortelefon: 22 85 42 71. Telefaks: 22 85 50 35.
Elektronisk post: [email protected].
2Det muntlige innlegget p˚a konferansen 7. juni var noe forkortet i forhold til dette kapittelet. Jeg er ikke jurist eller historiker, men v˚ager meg alts˚a likevel inn p˚a disse fagfeltene. Etter konferansen er jeg blitt oppmerksom p˚a en bok der spørsm˚alene er grundig drøftet, nemlig Ola Mestad og Dag Michalsen (red.): Rett, nasjon, union – Den svensk-norske unionens rettslige historie 1814-1905 (Universitetsforlaget 2005). Særlig interesse har kapittel 14, “Unionsoppløysinga i 1905: parlamentarisme, strategi og statsrett”, av Ola Mestad. P˚a flere punkter inntar han andre standpunkter enn dem jeg gir uttrykk for, men det har ikke vært mulig
˚a ta opp Mestads argumentasjon til nærmere drøfting her.
KAPITTEL8 UNIONSOPPLØSNINGEN I1905: BØR VI FEIRE7.JUNI?
8.1 Innledning
Sentralt i Oslo, øst for Akerselva og litt nedenfor Sinsenkrysset, ligger et støyende og forurenset trafikk-knutepunkt. Derfra str˚aler det ut gater i alle retninger. En av dem er Christian Michelsens gate. Stedet heter Carl Berners plass.
Det er ingen tilfeldighet at Christian Michelsens gate og Carl Berners plass henger sammen.3I Norge vet forh˚apentlig de fleste hvem Christian Michelsen var, men trolig har tusener eller titusener av Oslo-borgere jevnlig passert Carl Berners plass uten ˚a reflektere over bakgrunnen for navnet. Man kunne ha tenkt seg at Carl Berner ville bli mer omtalt omkring 7. juni 2005. I noen grad har det skjedd, men fortsatt tror jeg navnet er ganske ukjent for de fleste.
Carl Berner er først og fremst kjent som forfatter av bisetninger. Han var stortingspresident 7. juni 1905 og formulerte Stortingets berømte vedtak den dagen, der bisetningene g˚ar for ˚a være det sentrale.
Vedtaket begynner slik:
Da statsr˚adets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeter, da Hans Majestet Kongen har erklært seg ute av stand til ˚a skaffe landet en ny regjering, og da den konstitusjonelle kongemakt s˚aledes er tr˚adt ut av virksomhet ...
Deretter følger hovedsetningen, som gir statsminister Christian Michelsen og hans regjering fullmakt til inntil videre ˚a styre landet. S˚a sl˚ar Stortinget i en ny bisetning fast
at foreningen med Sverige under en konge er oppløst som følge av at Kongen har opphørt
˚a fungere som norsk konge.4
3Begge navnene ble vedtatt i 1934. Like i nærheten finner vi ogs˚a Jørgen Løvlands gate, som fikk navn samme ˚ar. Løvland var v˚aren 1905 norsk statsminister i Stockholm, alts˚a den fremste av de tre norske statsr˚adene som ifølge november-grunnloven
§ 15 alltid skulle følge Kongen. (Grunnloven av 17. mai 1814 ble revidert i november samme ˚ar i samband med unionen med Sverige. Den reviderte versjonen blir kalt “november-grunnloven”.) Etter unionsoppløsningen ble Løvland utenriksminister, som var en nyopprettet stilling, siden utenriksvesenet innen unionen var felles med Sverige.
4I hovedteksten har jeg modernisert rettskrivningen i 7. juni-vedtaket. Det lyder i sin helhet slik i original spr˚akform (sitert etter Forhandlinger i Stortinget (1904/1905) side 2544 andre spalte):
Da statsraadets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeder,
da Hans Majestæt kongen har erklæret sig ude af stand til [at] skaffe landet en ny regjering, og da den konstitutionelle kongemagt saaledes er traadt ud af virksomhed,
bemyndiger Stortinget medlemmerne af det idag aftraadte statsraad til indtil videre som den norske regjering at udøve den kongen tillagte myndighed i overensstemmelse med Norges riges grundlov og gjældende love - med de ændringer, som nødvendiggjøres derved, at foreningen med Sverige under en konge er opløst som følge af, at kongen har ophørt at fungere som norsk konge.