KAPITTEL3 PRISSTABILITET ER DET NORMALE. HVA KJENNETEGNER DET UNORMALE?
3.1 Innledning
Vi som kom inn i voksenlivet p˚a 1970 tallet, vokste opp i en inflasjonstid og tok det som det normale. Men hvis en utvider tidsperspektivet, s˚a finner en at prisstabilitet er det normale, jevnfør Qvigstad (2004).2 I perioden fra 1516 til utbruddet av første verdenskrig i 1914 steg prisene med en takt som tilsvarer en
˚arlig prisstigning p˚a 0,67 prosent per ˚ar. Utvider vi perioden med de siste 90 ˚arene er takten 1,33 prosent per ˚ar.
Selv om prisstabilitet er det generelle trekket, s˚a betyr ikke det at prisene alltid har vært stabile. Vi skal i denne artikkelen konsentrere oss om de unormale periodene hvor prisene ikke har vært stabile.3
-50 -25 0 25 50 75 100 125 150
1650 1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000 -50 -25 0 25 50 75 100 125 150
Inflasjon
FIGUR1 Norsk inflasjonsrate i prosent, 1667-2004
-5 0 5 10 15 20
1650 1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000 -5 0 5 10 15 20
Inflasjon
(iii) (iv) (v) (vi)
(i) (ii)
FIGUR2 Norsk inflasjon 1667-2004, seks hovedperioder. 25 ˚ars symmetrisk og glidende gjennomsnitt for norsk inflasjon
KAPITTEL3 PRISSTABILITET ER DET NORMALE. HVA KJENNETEGNER DET UNORMALE?
tolv foreg˚aende ˚ar, det aktuelle ˚aret og de tolv kommende ˚ar. Figur 2 viser tydelig at prisstabilitet er det normale. I det aller meste av perioden siden midten av 1600-tallet har den gjennomsnittlige in-flasjonen ligget i omr˚adet pluss - minus 2 1/2 prosent. Det dominerende er alts˚a lav inflasjon og lav deflasjon.
Vi kan p˚a grunnlag av figur 2 foreta en grov periodisering hvor norsk prishistorie deles inn i seks perioder.
Norsk prishistorie 1667-2004, seks hovedperioder (i) P˚a 1600- og 1700-tallet var prisstabilitet fremtredende.
(ii) Dette ble avløst av en periode p˚a begynnelsen av 1800-tallet med svært høy inflasjon.
etterfulgt av deflasjon. Denne episoden er knyttet til Napoleonskrigene og den etterfølgende paripolitikken.
(iii) Resten av 1800-tallet var preget av prisstabilitet.
(iv) 1900-tallet ble innledet med en periode med prisuro, høy inflasjon under som etter første verdenskrig ble etterfulgt av en langvarig deflasjonsperiode.
(v) Andre halvdel av 1900-tallet har derimot vært preget av vedvarende høy inflasjon.
(vi) Det er først siden siste halvdel av 1980-tallet at inflasjonen har vist en fallende tendens.
Dette innleder en ny periode med prisstabilitet hvor innføringen av inflasjonsm˚alet innebærer den endelige gjenvinningen av det nominelle ankeret.
I figur 1 s˚a vi at prisendringene p˚a 1600- og 1700-tallet var svært variable selv om vi n˚a har sett at den gjennomsnittlige inflasjonen l˚a nær null. Dette st˚ar i sterk kontrast til perioden etter andre verdenskrig hvor prisendringene har vært stabile samtidig som inflasjonen har vært høy. Dersom vi ser p˚a utviklingen i inflasjonen etter andre verdenskrig, s˚a har et godt tips p˚a neste ˚ars inflasjon nesten alltid vært ˚arets inflasjon. Er dette en egenskap ved prisutviklingen som alltid har eksistert, eller er dette en særegen egenskap for de siste 10-˚arene? Figur 3 viser i hvilken grad høy inflasjon blir etterfulgt av høy inflasjon i ett, to, tre, fire osv. ˚ar senere.
Dersom tallet er ´en, betyr det at høy inflasjon blir etterfulgt av høy inflasjon og lav inflasjon blir etterfulgt av lav inflasjon. Er tallet null, er det ingen sammenheng, og er tallet minus ´en, betyr det hyppige svingninger mellom høy og lav inflasjon.
For ˚a analysere dette spørsm˚alet har vi delt datamaterialet inn i tre perioder (i) Før første verdenskrig (merket gult)
(ii) 1914 til 1945 (merket bl˚att)
(iii) Etter andre verdenskrig (merket rødt)
-0,2 -0,1 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7
1 2 3 4 5 6
1667-1913 1914-1945 1946-2004
FIGUR3 Autokorrelasjonen for norsk inflasjon
Vi ser at for perioden før første verdenskrig er det ingen systematisk sammenheng mellom inflasjonen i etterfølgende perioder. De gule søylene har lav verdi og er b˚ade positive og negative. I første halvdel av 1900-tallet er det en klar tendens til positiv sammenheng (de bl˚a søylene er høye), men av relativt kort varighet. Et sjokk som skaper inflasjon (eller deflasjon) vil typisk henge igjen i to til tre ˚ar. Etter andre verdenskrig (de røde søylene) er det en sterk positiv og vedvarende sammenheng. Et sjokk som skaper inflasjon henger igjen lenge.
Vi har sl˚att fast at det normale er prisstabilitet. Det unormale er inflasjon og deflasjon. Et interessant spørsm˚al blir da hvor ofte oppst˚ar det unormale? Vi har i denne sammenhengen definert det unormale som mer enn fem prosent inflasjon eller mer enn fem prosent deflasjon. Vi har konstruert en variabel som tar verdien ´en i alle ˚ar hvor inflasjonen overstiger fem prosent, i alle andre ˚ar tar den verdien null. Vi har definert en annen variabel som p˚a tilsvarende m˚ate tar verdien ´en i alle ˚ar hvor deflasjonen overstiger fem prosent, i alle andre ˚ar tar den verdien null. Figur 4 viser et 25 ˚ars symmetrisk bevegelig gjennom-snitt for variablene. Vi kan betrakte dette som en figur som forteller hvordan den relative inflasjons- og deflasjonshyppigheten har utviklet seg gjennom historien.
Vi ser at b˚ade inflasjonshyppigheten (den røde linjen) og deflasjonshyppigheten (den bl˚a linjen) fluk-tuerer rundt 0,3. Dette indikerer at inflasjon og deflasjon opptrer med en ganske lik hyppighet. Det er dog en tendens til at inflasjon opptrer noe hyppigere enn deflasjon. Nok en gang er perioden etter 1950 unik. Dette er en periode med høy inflasjon og fravær av deflasjon.
Figur 5 viser antall perioder med inflasjon og deflasjon av henholdsvis ett, to, tre, osv. ˚ars varighet.
Det første vi legger merke til er at de aller fleste episodene med b˚ade inflasjon og deflasjon har kort varighet. Hele 28 deflasjonsperioder og 19 inflasjonsperioder er bare ett˚arige. Noen f˚a deflasjonsperioder er langvarige. Disse forekommer i nesten alle ˚arhundrer, men hyppigst p˚a 1800-tallet.
KAPITTEL3 PRISSTABILITET ER DET NORMALE. HVA KJENNETEGNER DET UNORMALE?
0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1
1650 1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1
Inflasjonshyppighet (5 %)
Deflasjonshyppighet (5 %)
FIGUR4 Relativ inflasjons- og deflasjonshyppighet
0 5 10 15 20 25 30
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10+
Inflasjon
Deflasjon
FIGUR5 Antall inflasjons- og deflasjonsperioder etter varighet
Lange deflasjonsperioder 1667-1672 (6 ˚ar) 1840-1844 (5 ˚ar) 1883-1887 (5 ˚ar) 1891-1897 (7 ˚ar) 1926-1933 (8 ˚ar)
De svært lange inflasjonsperiodene derimot, med en varighet p˚a over ti ˚ar, er alle fra 1900-tallet.
En nærmere studie av prisutviklingen viser at store positive prissjokk gjennomg˚aende kommer før store negative prissjokk. Det er nesten ingen eksempler p˚a store negative prissjokk uten et foreg˚aende positivt prissjokk. Samtidig har vi sett at de fleste deflasjonsperiodene har svært kort varighet. Det kan indikere at deflasjon er en korreksjon etter foreg˚aende inflasjon.
Fra et teoretisk st˚asted burde man forvente at inflasjon og deflasjon opptrer symmetrisk. At det ikke ser ut til ˚a være tilfelle, kan skyldes prisstivhet. Markedsøkonomien bestemmer relative priser mens prisniv˚aet bestemmes av metallrikeligheten. N˚ar et negativt sjokk inntreffer, er det vanskelig ˚a sette prisene ned. Korreksjon etter inflasjon er derimot mulig siden aktørene da har den oppfatningen at prisene skal tilbake til det normale niv˚aet.