4 Studiemobilitetens form: utvalgte profesjonsstudier
4.2 Mobilitetsomfang og mønster
I første omgang vil vi bare se på andelen av de utvalgte studentene som skifter lærested i perioden fra 1994 til 1998. Når vi ser studentene ved disse profesjonsutdanningene under ett, oppdager vi at det er en lavere andel som skifter lærested enn blant alle begynnerstudentene. Tabell 4.4 gir en oversikt over hvor stor andel av disse høgskolestudentene som skiftet lærested, i forhold til hvor mange som fortsetter ved samme lærested og hvor mange som faller ut av registrene for høyere utdanning mellom to studieår.
Andelen som skifter lærested er lav ved alle overgangene. Det er flere som forlater høyere utdanning i hver overgang, enn det er som skifter lærested. Det er også flere som går ut etter det tredje og det fjerde studieåret, enn det er som fortsetter, noe som stemmer godt overens med at mange fullfører utdanningene på normert tid. Vi ser også at det er relativt flest mobile studenter i overgang 3 og 4, det vil si etter det tredje og det fjerde studieåret, noe som i stor grad kan skyldes at studentene kombinerer fullførte høgskoleutdanninger med andre typer
utdanninger. Det vil i såfall avdekkes som studentoverganger senere i analysen. Men selv i de to siste overgangene som for de fleste skjer etter at de har fullført studiet som førskolelærer, ingeniør, allmennlærer eller sykepleier, er det langt flere som fortsetter ved samme lærested enn det er som bytter lærested. Noe skyldes studenter som er forsinket, men det ser likevel ut til å være flere som bygger på med en ny utdanning ved samme lærested enn ved et nytt lærested.
Tabell 4.3 Studenter som er stabile, skifter lærested og går ut blant høgskolestudentene, koblede overganger. Prosent
Overgang 1 Overgang 2 Overgang 3 Overgang 4
Stabile 87,1 91,1 29,9 32,6
Skifter lærested 4,1 4,4 8,0 7,2
Går ut 8,8 6,7 61,0 47,5
N = 100 2106 1921 1792 680
I figur 4.1 har vi framstilt mobilitetsfrekvensen blant de studentene som har vært fortløpende registrert i høyere utdanning fra høsten 1994, til og med hver overgang. Flertallet av studentene er registrert ved samme utdanningsinstitusjon i de tre første overgangene, det vil si de fire første studieårene. Andelen stabile studenter er over 90 prosent i overgangene 1 og 2, går ned til 71 prosent i overgang 3 for så å reduseres til under 50 prosent ved inngangen til det femte studieåret i overgang 4.
Mønsteret må ses i sammenheng med studienes normerte varighet.
Allmennlærerutdanningen er fireårig, og dermed skal disse studentene normalt ha fullført før overgang 4. Studentene i de tre andre studiene, som er treårige, har normalt fullført før overgang 3. Figuren antyder dermed at en del studenter bytter lærested etter at de har fullført sin utdanning. Det at andelen stabile studenter er så vidt høy som 71 prosent i overgang 3, skyldes hovedsakelig at allmennlærerutdanningene er fireårige, og at flertallet av disse lærerstudentene fortsetter ved samme lærested. Men det er også en del forsinkede studenter med fra de øvrige tre studiene. Mønsteret brytes som ventet klart i overgang 4, der vi kan forvente at de fleste stabile høgskolestudentene fra høsten 1994 har fullført sine tre- eller fireårige utdanninger. De som fortsatt er studenter kan være forsinket, men de fleste har begynt et nytt studium som supplement til høgskoleutdanningen. I overgang 4 har over halvparten av de mest "utholdende"
studentene i utvalget skiftet lærested minst én gang, men det er likevel påfallende at
Figur 4.2 viser andelen mobile studenter i hver overgang, i forhold til hvilken profesjonsutdanning de var registrert ved høsten 1994. Igjen må det påpekes at mens de første to (tre for allmennlærerne) overgangene grovt sett illustrerer skifte av lærested underveis i studiet, illustrerer de to neste hva som skjer etter fullført studium. Andelen som skifter lærested underveis i studiet er svært lav, men vi ser at det er forskjeller mellom utdanningene. Ingeniørstudentene er i størst grad mobile i overgang 1, og de minst mobile i overgang 4. Førskolelærerstudentene er de minst mobile i overgang 1, og blant de mest mobile i overgang 4, der bare en større andel av de opprinnelige lærerstudentene er mer mobile.
0 5 10 15 20 25 30 35
førskolelærer 1,5 2,2 16,7 25,0
allmennlærer 4,9 5,1 14,9 29,9
ingeniør 6,4 2,3 29,2 6,8
sykepleier 4,0 0,7 32,6 15,4
overgang 1 overgang 2 overgang 3 overgang 4
Figur 4.2 Andel mobile studenter i hver overgang i forhold til påbegynt ut-danning høsten 1994
Sykepleierstudentene er mest mobile i overgang 3. Studentene ved de treårige utdanningene skifter lærested etter det tredje studieåret slik normert tid skulle tilsi, med unntak av studentene som begynte ved førskolelærerutdanningen, som av en eller annen grunn har et mobilitetsmønster som likner det vi finner blant lærerstudentene, ved at de i størst grad er mobile etter det fjerde studieåret.
Tabell 4.4 Andel studenter i hver overgang, koblet, som er stabile innenfor institusjonstypen statlige høgskoler. Prosent
Institusjonstype Overgang 1 Overgang 2 Overgang 3 Overgang 4 Statlige høgskoler 99,3 99,4 87,4 87,9
N 1921 1780 665 206
Tabell 4.4 viser hvor stor andel av høgskolestudentene som holder seg innenfor institusjonstypen i hver overgang, når vi kobler dem. Nesten alle holder seg innenfor samme institusjonstypen i de to første overgangene. Dett tyder på at mye av mobiliteten foregår innenfor kategorien statlige høgskoler i overgang 1 og 2. I overgang 3 og 4 krysser de gjenværende studentene i større grad grensene mellom institusjonstypene.
Tabell 4.5 Andel av de mobile studentene som også skifter institusjonstype i hver overgang. Prosent
Overgang 1 Overgang 2 Overgang 3 Overgang 4 Mobile som også
skifter institusjonstype 16,3 26,8 59,7 42,9
N 86 41 144 49
Tabell 4.6 viser at det er forskjeller i hvorvidt en mobil student også skifter institusjonstype i de ulike overgangene. Av de studentene som skifter utdanningsinstitusjon i for eksempel overgang 1, er det bare 16 prosent som også skifter institusjonstype, mens det i overgang 3 er nærmere 60 prosent av de mobile studentene som også skifter institusjonstype.
Konklusjonen så langt er at omfanget av studiemobilitet i våre utvalgt profesjonsstudier er lite, og betydelig mindre enn for alle begynnerstudentene under ett. Den ser imidlertid ut til å følge det samme mønsteret og retningen som vi har sett i kapittel 3. Samtidig ser det ut til å være visse forskjeller mellom de ulike profesjonsutdanningene, spesielt skiller førskolelærerstudentene seg noe fra de øvrige treårige høgskoleutdanningene.