Avbrudd, studentoverganger eller ren studiemobilitet?

Innledningsvis i dette kapitlet definerte vi ulike hovedformer som studie-mobiliteten kan ta, og vi skal i dette avsnittet se nærmere på studiestudie-mobilitetens form blant de studentene som høsten 1994 var registrert ved de fire profesjonsutdanningene ved statlige høgskoler. Et avbrudd vil i våre analyser tilsvare skifte av lærested og studium, uten å ha fullført en utdanning i studieåret forut for

velger likevel, for enkelhetens skyld, å karakterisere dette for et avbrudd, selv om studenten i visse tilfeller kan få godkjent oppnådde vekttall som del av en ny utdanning.

Vi skiller videre mellom studentoverganger og ren studiemobilitet. Studentoverganger er karakterisert ved at en student skifter lærested og studium, etter å ha fullført en annen utdanning. I disse tilfellene vil studenten kombinere utdanninger, enten på samme utdanningsnivå eller fortsette på hovedfagsnivå. Ren studiemobilitet er karakterisert ved at en student fortsetter sitt studium, men ved et nytt lærested.

Vi forventer at ren studiemobilitet og avbrudd er hovedformene i de to første overgangene før studiene er fullført, og at studentoverganger er vanligst i overgangene 3 og 4 som skjer etter at de aktuelle profesjonsstudiene normalt skal være fullført. I tabell 4.8 ser vi hvilke resultater vi oppnår ved å skille mellom de ulike formene for studiemobilitet ved hver overgang. Vi finner at den vanligste formen i overgang 1 er ren studiemobilitet. Det betyr at bytte av lærested for studenter som fortsetter i stu-diet særlig skjer etter det første studieåret. I overgang 2 er avbrudd mest vanlig, men også her skjer en del ren studiemobilitet. Det forekommer også en del ren studiemobilitet etter det tredje studieåret, sannsynligvis enten i det fireårige allmennlærerstudier eller blant studenter som er forsinket i et treårig studium.

Tabell 4.6 Mobile studenter og studiemobilitetens form i prosent Form for studiemobilitet Overgang 1

H94-h95

Overgang 2 H95-h96

Overgang 3 H96-h97

Overgang 4 H97-h98

Avbrudd 24 51 1 29

Studentovergang 8 12 4 53

Ren studiemobilitet 65 37 35 10 Fullført. Samme studium.

Nytt lærested. 1 - 60 8

N 86 41 144 49

I analysene støter vi på en tilsynelatende registreringsfeil, som spesielt slår ut etter det tredje studieåret. Dette gjelder studenter som står oppført med samme studium etter å ha fullført en utdanning og skiftet lærested (kursiv i tabell 4.6). Det viser seg at nærmere 13 prosent av disse studentene har fullført førskolelærerutdanningen, 6 prosent har fullført allmennlærerutdanningen, 54 prosent har fullført ingeniørutdanningen og 26 prosent har fullført sykepleierutdanningen. Ingen av disse 87 studentene var reelt registrert ved samme "grunnutdanning" etter å ha skiftet lærested høsten 1997. De fleste var i gang med ettårige videreutdanninger for sine profesjoner. Dette betyr at dette i realiteten er studentoverganger, som dermed er den vanligste mobilitetsformen etter tre studieår, og også etter fire studieår, overgang 4.

Med store forbehold om problemene forbundet med hvorvidt man er registrert med en fullført utdanning eller ikke i studieåret forut for et skifte av lærested, finner vi altså at ren studiemobilitet var en framtredende mobilitetsform blant studentene som begynte ved de fire høgskoleutdanningene høsten 1994.

Hvordan ser bildet ut dersom vi splitter opp de mobile studentene i forhold til hvilken utdanning de påbegynte høsten 1994? Vi bruker bare overgangene 1 og 3 som eksempler fordi beregningsgrunnlagene er så små. Resultatene som er presentert i tabellene 4.7 og 4.8 kan derfor bare gi noen antydninger. Vi har korrigert for registreringsfeilen i overgang 3 i tabell 4.7

Tabell 4.7 Studiemobilitetens form i overgang 1 (1994-1995) i forhold til utdanning høsten 1994. Prosent

Form for studiemobilitet overgang 1

Førskolelærere Allmennlærere Ingeniører Sykepleiere

Avbrudd . 42 17 23

Studentovergang . 21 3 8

Ren studiemobilitet . 32 78 69

N 5 19 36 26

Tallet for førskolelærere er så lavt at vi ikke kan oppgi noen fordeling

Det er variasjoner mellom utdanningsgruppene når det gjelder studiemobilitetens form etter det første studieåret, det vil si i overgang 1. Ren studiemobilitet ser generelt ut til å være den vanligste formen for studiemobilitet på dette tidspunktet, spesielt blant ingeniør- og sykepleierstudentene. Avbrudd er derimot vanligere blant de som skifter lærested av allmennlærerstudentene. Studentoverganger er den minst framtredende formen for studiemobilitet i overgang 1, men det er relativt sett flere mobile allmennlærerstudenter som melder overgang til et nytt studium etter å ha fullført en utdanning. Dette kan henge sammen med at de har fullført en ettårsenhet, men også at vi i denne utdanningen finner flere eldre studenter enn i de øvrige gruppene, som kan ha tatt deler av utdanningen før 1994.

I overgang 3, tabell 4.8 er situasjonen mindre komplisert. Studentoverganger ser ut til å være den dominerende formen for studiemobilitet i forhold til de studentene som begynte ved treårige høgskoleutdanninger. Etter normert studietid skal disse ha fullført ved overgang 3, dvs. våren 1997. Blant førskolelærerne og sykepleierne var det et overveiende flertall som fullførte etter de normerte tre årene, men blant ingeniørene gjaldt det bare litt over hver tredje student (Aamodt 2001). På grunn av lite antall har vi ikke satt inn noe prosenttall for førskolelærerne, men alle de 11 var registrert med studentovergang. Den rene studiemobiliteten dominerer fortsatt skiftene av lærested blant de studentene som høsten 1994 begynte ved den fireårige allmennlærerutdanningen.

Tabell 4.8 Studiemobilitetens form i overgang 3 (1996-1997) i forhold til utdanning høsten 1994. Prosent

Form for studiemobilitet overgang 1

Førskolelærere Allmennlærere Ingeniører Sykepleiere Avbrudd . 2

Studentovergang . 18 87 93 Ren studiemobilitet . 80 13 7

N 11 51 54 28

Tallet for førskolelærere er så lavt at vi ikke kan oppgi noen fordeling

4.4 Oppsummering

Studiemobilitetens form, slik vi har kunnet beskrive den ved hjelp av vårt datamateriale, følger et forventet mønster ut fra studienes normerte studietid og det vi vet om frafall og avbrudd i studiene. Graden av stabilitet fram til fullført studium er stor, men et visst omfang av avbrudd (skifte av lærested og overgang til nytt studium uten at det første er fullført), og ren studiemobilitet (bytte av lærested, samme studium) kan registreres. Skifte av lærested skjer i alt vesentlig mellom de statlige høgskolene.

Naturlig nok forlater de fleste studentene høyere utdanning etter det tredje og fjerde året når studiene er fullført. Men det er også en del som fortsetter. Blant disse er det nå vanligere å skifte lærested, selv om mange også fortsetter ved samme høgskole, og overgangen går nå i sterkere grad til universitetene.

Overgangen har da form av at studenten bygger på sitt allerede fullførte studium med et nytt fag, eventuelt bygger den ut til en cand. mag.-grad.

Når vi bryter ned på de enkelte studiene blir tallgrunnlaget så lavt at resultatene er usikre, spesielt for førskolelærerne. I overgangen etter første studieår har sykepleier- og ingeniørstudenter hovedsakelig ren studiemobilitet, mens allmennlærerne i større grad har avbrudd. De har også et visst omfang av studentovergang, noe som kan henge sammen med at de begynte i en ettårig enhet i 1994. I overgangen etter tredje studieår skjer det lærestedsskifte vesentlig ved at studiet er fullført for alle de treårige studiene.

5 Hjemsted og utdanningsfylke