Demografiske studier har tradisjonelt vært forbundet med kvantitative studier. Også selve bakgrunnen for oppgaven tar utgangspunkt i statistikk som viser at kvinner med høy utdanning får gjennomsnittlig like mange barn som de med lav utdanning (Lappegård m.fl, 2013:143). Bak tallene og standardvariabler som alder, utdanning, lønn, bosted og
yrkesgruppe som ofte er tilgjengelig informasjon i kvantitative datasett, finnes det annen relevant informasjon som kan belyse et fenomen. Hvorfor er det slik at flere kvinner velger å få enda et barn etter at de har fått to? Ved hjelp av et lite utvalg av personer som en
dybdeintervjuer, kan en få fyldige data som kan kaste lys over en demografisk tendens, selv om utvalget på ingen måte er representativt.
Tove Thagaard (2003) skiller mellom personsentrerte og temasentrerte kvalitative studier.
Denne studien er temasentrert: valget om det tredje barnet og hvilken mening mødrene legger i det å ha tre barn. Valget om barn er en stegvis prosess som innebærer forhandlinger,
overveielser og vurderinger (Ellingsæter m.fl, 2013). Jeg valgte derfor å gjennomføre
dybdeintervjuer av 11 kvinner for å komme nærmere inn på prosessen bak valget om tre barn.
Jeg valgte å undersøke dette ved å lage en intervjuguide som gjennomgår denne prosessen i kronologisk rekkefølge. I tråd med prosessperspektivet lagde jeg en intervjuguide som søkte å kartlegge prosessen i planleggingen av henholdsvis det første barnet, det andre barnet og det tredje barnet. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer. Det vil si at jeg hadde med meg en intervjuguide som jeg fulgte, samtidig som jeg også stilte oppfølgingsspørsmål som var unike i den enkelte intervjusettingen. Ulempen ved å ha såpass strukturerte intervjuer er at en styrer informasjonen i en bestemt retning, mens intervjuer med løsere struktur gir et større spillerom for informantene til å forme intervjuet og komme med historier de selv synes er vesentlige for temaet. Kompromisset i intervjuguiden ble å bruke åpne, men likevel konkrete spørsmål, for å
23 skape rom nok til at informantene selv kunne definere hva som var viktige forhold rundt spørsmålet om å få det første, andre og tredje barnet. For eksempel så spurte jeg ikke: Var det viktig å være ferdig med utdannelsen før du fikk barn? Jeg spurte: Hva var viktig at var på plass før dere bestemte dere for å få det første barnet? Det er også en analytisk fordel at intervjuene ligner i form, det gjør det lettere å gjøre å sammenligne på tvers av intervjuene i analysen. Mot slutten av intervjuguiden er spørsmålene av mer generell karakter: Hvorfor hadde du lyst på barn? Hvor tror du ønsket om tre barn kommer fra? Denne delen følger opp den sosiale meningen med barn, de kulturelle skjemaene som gjør seg gjeldende i forståelsen av det å ha tre barn. I intervjuguiden hadde jeg også kontekstspørsmål, slik som
arbeidstilknytning og lengden på permisjon ved hvert av barna. En annen innvending til intervjuet som metode er at den er upålitelig som kilde til hva som faktisk skjer i en gitt situasjon. Likevel er metoden fruktbar hvis en først og fremst er interessert i å få vite hvordan informantene snakker om et fenomen (Silvermann, 2011: 13). I denne oppgaven er det både et fokus på et hendelsesforløp (f.eks lengden på permisjon, når barnet kom, arbeidssituasjon osv.) og tanker og overveielser rundt valg av barn og meningen med barn. Det siste er mer vesentlig i å få svar på oppgavens problemstillinger. Sagt med andre ord: det viktigste her er ikke å kartlegge et objektivt hendelsesforløp. Det kvalitative intervjuets styrke ligger i det at en får innblikk i tankesett, begrunnelser og verdier rundt valget om å få tre barn.
3.1.1 Utvalgskriterier
Alle kvinnene som er intervjuet har fått tre barn. Det var et poeng at vurderingene og
begrunnelsene skulle komme fra dagens samfunnskontekst, så jeg satte en øvre aldersgrense på 45 år. Et annet kriterium var at informantene skulle ha fullført høyere utdannelse
(mastergrad eller mer). Grunnen til at denne gruppen er interessant, er at denne gruppen gjennomsnittlig får like mange barn som øvrige utdanningsgrupper/klasser. Et tilsynelatende paradoks siden høyere utdanningsnivå blant kvinner har vært trukket frem som en forklaring på at kvinner velger å få færre barn. Men Kravdal (2007) finner som sagt ingen nevneverdig effekt av høy utdanning for kvinner på antall barn i den norske konteksten. Med bakgrunn i dette valgte jeg å fokusere på denne gruppen med kvinner. Hva gjør at kvinner med høy utdanning i jobber med mye ansvar og med gode karrieremuligheter velger å få barn over gjennomsnittet? Er det slik at velferdsgodene vi har i Norge er avgjørende for dette valget?
Mye forskningslitteratur trekker frem Norge som eksempel på hvordan gode
velferdsordninger gjør at fødselsraten er mer stabil enn i andre europeiske land (Ellingsæter
24
og Pedersen, 2013). Kvinner med høy utdanning får gjerne sitt første barn senere enn de med lav utdanning (Lappegård, 2005). Det betyr at tidsrommet for å få flere barn gjerne er kortere enn for de som ikke har høy utdanning. Jeg satte derfor alderen til informantene fra 30 til 45 år. De to yngste informantene var 34 år under intervjuet og disse to hadde startet tidlig med sitt første barn mens de enda var studenter. De to eldste informantene var 41, hvorav den ene startet relativt tidlig med en gang etter endt utdanning og hadde derfor store barn. Den andre startet relativt sent og hadde en 1-åring da intervjuet ble gjort. I kvalitativ metode etterstreber en heller ikke et representativt utvalg av den gruppen en studerer, det viktigste var ikke når de hadde fått barna, men at de hadde tre barn og at de hadde høyere utdanning.
I utgangspunktet hadde jeg ikke som utvalgskriterium at mødrene skulle være i arbeid, men det viste seg alle informantene mine jobbet 100% med unntak av to. En jobbet 80% og en jobbet 70%. En av informantene hadde en mann som jobbet 80%. Dermed var informantene mine fra typiske toforsørgerfamilier og dermed en mer homogen gruppe enn det jeg i
utgangspunktet hadde planlagt.
3.1.2 Rekruttering av informanter
Jeg rekruttere informanter via eget nettverk. Jeg begynte med å sende en mail med
informasjonsskriv om prosjektet til et par venninner som har typiske middelklassejobber og som selv har mastergrad/hovedfag og ba dem videreformidle dette til eget nettverk. I løpet av kort tid fikk jeg åtte e-post-adresser til kvinner med tre barn og høy utdanning. Jeg sendte mail til hver og en av dem med informasjonsskriv og skrev også litt mer praktisk rundt hvordan vi eventuelt kunne gjennomføre intervjuet, og at jeg var veldig fleksibel på tid og sted. Noen svarte ganske raskt at de ville stille opp, andre brukte over en uke på å svare, men til slutt hadde alle stilt seg positive til å la seg bli intervjuet. Jeg måtte derfor sette strek etter å ha gjort ca. 6 avtaler fordi jeg samtidig hadde rekruttert andre informanter via bekjente der jeg bor. I tillegg hadde jeg foretatt et prøveintervju med en førskolelærer og trebarnsmor som jeg kjente gjennom barnehagen til barna mine, for å teste ut intervjuguiden min. Dette var nyttig da det viste seg at jeg måtte gjøre noen små justeringer i guiden. Jeg foretok alle intervjuene i løpet av september og litt inn i oktober. Intervjuene fant sted i to byer i østlandsområdet. Da jeg var ferdig, hadde jeg til sammen gjennomført 11 intervjuer. Det siste intervjuet mistet jeg dessverre da det ble slettet fra minnekortet før jeg fikk lagt det inn på datamaskinen. I slutten av desember satt jeg igjen med 10 ferdig transkriberte intervjuer.
25