• No results found

Må  satse  mer  på  jenter  fra  ung  alder

Da informant 2 fortale meg om sin musikalske bakgrunn fortalte hun at som jente ble sang det naturlige valget: ”Og det var det nok også det at jeg i større grad identifiserte meg med jenter

’proatch’ som klassiske jenter ’proatch’ det til å synge ikke sant i forhold til det å spille, det var ikke så gitt eller naturlig”. For henne som jente var det klassiske valget av instrument klart: vokal.

Informant 3 mener at det er en slags ubalanse i musikkbransjen ved at det er flere menn som er bandmusikere enn kvinner. For å jevne ut ubalansen kan man ikke bare kan gå ut fra det å booke flere kvinner, men man må inspirere flere jenter til å drive med musikk og spille instrumenter:

Og jeg tror det, jeg tror man må helt tilbake dit på en måte og jobbe med å inspirere jenter til å tenke at hvis de vil spille trommer så kan de søren meg gjøre det, det handler ikke om kjønn i det hele tatt. Så jeg tror på en måte ikke, jeg tror absolutt at man kan løse det med eller at man kan prøve å løse det med å booke flere kvinnelige artister, men jeg tror kanskje at det må komme flere og bli en mer balanse i antallet også da.

Informant 3 forteller at hun jobber i AKKS, som ble beskrevet i kapittel 2, hvor de tar tak i dette og jobber for å rekruttere og inspirere flere jenter til å få spille akkurat det de har lyst til.

AKKS er ikke stengt for gutter, men er i hovedsak rettet mot jenter. Hun forteller om et ønske hvor alle jentene skal få prøve ut alle instrumenter og å spille i band. Om AKKSs’ fokus sier hun:

AKKS står jo for aktivt kvinnekultur senter, så det er veldig sånn på å gjøre jenter og kvinner mer aktive og få kvinner til utvikle seg og inspirere og motivere. Og det er jo DJ-kurs, og det er band-kurs, og det er alle tradisjonelle bandinstrumenter, og

vokalkurs så jeg har jo vokalkurset da. Så det er litt sånn for å få jenter til å ta en, til å ta plass i musikklivet liksom. Og det er lydkurs, og de er veldig på det å inspirere flere jenter til å gjøre akkurat det de vil med musikken.

Informant 3 sier hun synes det er veldig fint å se at jenter som er på trommekurs og DJ-kurs synes det er gøy, også påpeker hun at det handler mest om å inspirere framfor en kamp mellom kjønn. I AKKS så verdsettes det bare å prøve. Hun forteller at hun opplever at mange jenter har en tankegang som sier at de må være flinke før de kan spille noe, men at det alltids må læres fra bunnen av. Informant 3 sier at hos AKKS så starter det med å lære fra bunnen av: ”Så det er utrolig bra, så det er mest for å inspirere jenter til å spille musikk og være en del av bransjen”.

Også informant 4 er klar på hva som må til for å utjevne kjønnsforskjellen: ”Så det er den bevisstgjøringen vi må gjøre noe med. Og rekruttering, få flere kvinner til å spille

instrumenter”. Som nevnt i kapittel 3 mener informant 4 at det ikke er de kommersielle festivalenes ansvar å utjevne en dårlig kjønnsbalanse, men at det er for seint og at det må skje noe når man er barn og ungdom. Hun hevder at problemet er at det ikke er nok kvinnelige instrumentalister, men mange vokalister og frontfigurer:

Så derfor mener jeg at det er veldig viktig å gå litt ned til ungdomsskolen og videregående da, for man velger der hva man vil. (…) Alle kommunene har nok å gjøre, men det er liksom organisasjoner som jobber for ungdom og kommuner, kulturskoler og skolen ikke minst. Der har de en jobb å gjøre.

Hun påpeker også viktigheten av å ansette mer kompetente musikklærere i ungdomsskolen for å gjøre musikkfaget mer attraktivt, og forteller om erfaringer fra lærere med svært lav

kompetanse i musikk da hun selv gikk på ungdomsskolen. Informant 4 kan fortelle at hun har en deltidsstilling som daglig leder i AKKS sentralt, og at det er en hjertesak for henne og at rekrutteringen av kvinner har alt å si. Hun forteller at AKKS arrangerer en bandcamp hver sommer som bare er for jenter i alderen 11-18 år og forteller:

Men det som er da er at disse ungdommene som kom, sånn 20-30 ungdommer som kom mellom 11-18 år den første uken, den første dagen sa alle at de ville synge. Men det de gjør da er at alle er nødt til å spille alle instrumentene i løpet av de to første dagene, og det som skjedde da var at alle ville spille trommer. Så det handler bare om at de må få prøvd.

Informant 4 kan fortelle at mange av jentene fortsetter å spille etter sommercampen. Hun påpeker viktigheten ved å satse på aldergruppen 11-18 år når det gjelder å rekruttere flere jenter til å drive med musikk og spille instrumenter.

Informant 6 kan fortelle at på den videregående skolen hvor hun underviser litt er det ingen jenter på rytmiske instrumenter og sier: ”De er vokalister eller de er blåsere eller strykere eller klassiske utøvere”. Hun viser også til de høyere utdanningsinstitusjonene som utdanner rytmiske musikere for noen år siden utdannet flere kvinner, men at det de siste årene har vært et frafall. Hun tenker også på at det er bra for instrumentallærere å ha kvinnelige elever, for de må på en måte forholde seg på en litt annen måte enn til menn og at det gjør noe med de som underviser: ”Så du så jo at med en gang de fikk kvinnelige elever så var de med en gang mye mer tror jeg våkne for andre kvaliteter kanskje enn de tradisjonelle guttekvalitetene (…)”.

Informant 6 forteller videre at når man etter videregående skal søke på høyere utdanning og dra på opptaksprøve er guttene generelt sett senere modne enn jentene av rent biologiske årsaker:

[…] gutta er opptatt av å reprodusere. Det vil si at de har glitrende teknikk når de kommer inn på konsen på opptaksprøve, mens jentene er mye mer modne og opptatt av å lage sin egen stil og finne sin egen greie som uttrykk og sånn og har dermed ikke de tekniske tinga kanskje så på stell når de kommer på opptaksprøve.

Informant 6 sier at det vektlegges mest på de tekniske tingene på instrumentene, og mindre på personlig uttrykk på opptaksprøvene. Hun begrunner videre: ”Tekniske ting kan læres på en måte selv om du fortsatt er 19 år ikke noe problem, men uttrykk er en mye mer tyngre, kreativ kompetanse, estetisk bevissthet og alle de tinga der tar mye lenger tid å utvikle liksom”. Hun sier at dette er et skille som kan være en forklaring på hvorfor ikke flere jenter forsetter med musikken etter videregående.