4.1 Opplæringsloven
Opplæringsloven definerer voksnes rett til videregående opplæring (til vanlig omtalt som
«voksenretten») slik:
Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført
vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til videregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte (...) (Opplæringslova, §4A-3).
Det står uttrykkelig at de voksne skal ha fullført grunnskolen eller tilsvarende. Det er uklart om det menes at de skal ha fullført grunnskolen i Norge, noe som er en forutsetning for ungdommers opptak til videregående (Opplæringslova §3-1).
Videre om læremidler:
Fylkeskommunen har ansvaret for å halde vaksne som får vidaregåande opplæring, med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Vaksne som får vidaregåande opplæring, kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. (Opplæringslova §4A-3)
Jeg tolker dette som at elevene skulle hatt tilgang til lærebøkenes nettsider og til egen PC for skolearbeidet på linje med alle andre elever i videregående skole.
Om realkompetansevurdering står følgende:
Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis. (…) Fylkeskommunen skal gi kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på vidaregåande opplærings nivå. (Opplæringslova, §4A-3) Det fremgår ikke noe sted at dette ikke skulle gjelde voksne elever fra språklige minoriteter.
Derimot sier loven følgende spesifikt om elever fra språklige minoriteter:
«Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring,
tospråkleg fagopplæring eller begge delar. (...) Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal
36 også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter
føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.» (Opplæringslova, §3-12).
Elever fra språklige minoriteter har med andre ord rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring etter kartlegging og vedtak fra fylkeskommunen om dette. Det er uklart om dette også gjelder elever i voksenopplæringa, siden det ikke står noe eksplisitt om disse, og voksne blir tatt direkte inn til videregående opplæring etter voksenretten. Jeg har uansett ikke funnet noen
dokumentasjon på at innvandrere som er tatt inn på voksenretten til videregående opplæring har fått noen slik særskilt norskopplæring utover de 300 timene i norsk og samfunnskunnskap som de hadde gjennomgått. Her synes det å være en uklarhet i hva og hvem lovparagrafen handler om.
4.2 Introduksjonsloven
Introduksjonsloven kom første gang i 2003 og ble endret i 2004 og i 2005 for å fastsette «et helhetlig rammeverk for kommunenes oppfølging og integrering av nyankomne innvandrere.» (Erna Solberg, rundskriv Nr. H-20/05.)
§1 lyder:
Lovens formål
Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. (KRD H-20/05)
Lovens §2 inneholder detaljerte forskrifter om rett og plikt til introduksjonsprogram for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått asyl, oppholds- eller arbeidstillatelse som overføringsflyktning, etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl eller kollektiv beskyttelse, eller etter familiegjenforening. Ordlyden er noe endret i siste utgave, jeg forholder meg til den fra 2005 som var gjeldende i det aktuelle tidsrommet.
Utlendingsloven som det henvises til har også gjennomgått endringer, men i prinsippet er betingelsene de samme i 2013 som i 2005. Loven presiserer kommunenes ansvar for dette i §3:
«Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til dette kapittel til person som omfattes av § 2.» (KRD H-20/05)
§4 presiserer hva introduksjonsprogrammet tar sikte på, §5 definerer et tidsrom på inntil to år, men med særlige grunner utvidelse til inntil 3 år.
37 I Kapittel 4, §17 leser vi at «Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og
samfunnskunnskap i til sammen 300 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år (...)» (KRD H-20/05) 22
Videre i §18:
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til §17 for personer som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen. (...) Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av
§17 første og annet ledd innenfor rammen av 2700 timer, dersom vedkommende har behov for det. (KRD H-20/05)23
Kap. 4, (§ 17 – 20) dreier seg om detaljene omkring opplæringen i norsk og samfunnskunnskap med blant annet presisering av deltakernes retter og plikter og hvordan undervisningen skal gjennomføres, med en individuell plan for hver deltaker, og at lærerne som en hovedregel skal ha faglig og
pedagogisk kompetanse.
Forskriftene til loven inneholder detaljerte opplysninger om hensikt og utforming av
introduksjonsprogrammet, med den klare målsettingen som er formulert i §1. Jeg vil dvele litt ved det som sies om realkompetansevurdering, som jeg kommer tilbake til i kapittel 8.1.
Fylkeskommunen har ansvaret for å realkompetansevurdere og utstede kompetansebevis.
Ordningen gir innvandrere (…) med rett til videregående opplæring mulighet til å få vurdert sin kompetanse. (…) Fylkeskommunen har fått ansvaret for å gjennomføre
realkompetansevurdering både for dem som har rett til videregående opplæring og for dem som blir vist til fylkeskommunen for realkompetansevurdering. (KRD H-20/05)
I forskriftene til §18.6 er det beskrevet prosedyrer for å avgjøre om den enkelte har behov for opplæring utover 300 timer24:
Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere fastsetter at kommunen skal basere vedtaket om ytterligere opplæring på lærerens vurdering av språklige ferdigheter og behov for ytterligere opplæring. Dersom kommunen er i tvil om hvorvidt det foreligger behov for mer opplæring, eller dersom det er uenighet mellom deltaker og kommune om hvorvidt det foreligger behov, kan kommunen kreve at deltaker
22 I 2009-2011, den tiden mitt «case» dreier seg om, var antallet 300 timer i norsk med samfunnskunnskap. Det er i 2013 endret til 600.
23 I 2013 er dette timetallet endret til 2400, i samsvar med at det obligatoriske timetallet er øket.
24 Fra 2013: 600 timer
38 gjennomfører en språktest for å fastslå om det er behov for ytterligere opplæring innenfor rammen av 2700 timer. (KRD H-20/05)
Det fremgår ikke av dette om det er læreren som har hatt eleven i de 300 timene som skal vurdere dette, men det synes rimelig å anta det. I følge mine informanter ble ikke dette gjort for dem.
39