Lokalitet 145 ved Vestre Gyvatnet

Beliggenhet og påvisning

Lokaliteten ligger på en markant NNV-orientert tange midt på sørsiden av Vestre Gyvatnet ca. 350 m SØ for lok. 146. Fig.11 og 24. Geografisk lokalisering: UTM 837746-1313I, høydenivå: 920 m.o.h. (Bang-Andersen 1983: 53). Rotenden av tangen består av løsmassehau-ger avbrutt av forsenkninløsmassehau-ger som er delvis oppfylt med steinblokker. Sommeren 1975 ble det påvist flintavslag i tre prøvestikk og trekull i et fjerde stikk tatt på toppen av en av de største haugene, ca. 75 m VSV for Gyvass-hytta, 35 m øst for vannkanten og 8–10 m over vann-flaten i Gyvatnet. I tillegg forekom det flintartefakter og ørsmå trekullbiter i jordprofilet på øvre del av en erodert flate et par meter vest for de positive stikkene (Bang-Andersen, UFU-rapp. 1975: 39–40).

Som det framgår av fig. 28 er midtpartiet av for-høyningen temmelig flatt med en del spredte jordfaste blokker i overflaten. Utstrekning: ca. 8–10 m N–S og 10–12 m Ø–V. Lokaliteten ligger utsatt for vind men gir god oversikt, særlig til vestsiden av Vestre Gyvatnet og Gyvassmillom, innsnevringen mellom de to Gyvat-nene.

Figur 28. Lok. 145, på den svake forhøyningen midt i bildet, sett fra SSØ.

Foto: forf. – Figure 28.

Loc. 145, on the moderate elevation in the central picture field, viewed from the SSE. Photo: author.

Prøvegravning

For å kunne vurdere lok.145 i forhold til de øvrige funnstedene i området, ble det baslutter å ta ut et representativt utvalg av funninventaret og materiale til C-14 datering. Undersøkelsen sommeren 1978 ble lagt opp som en begrenset prøvegravning hvor 6 d.v.

medgikk (Knudsen, UFU-rapp. 1978-1982: 5-9). Ut fra av registreringen syntes først og fremst et tilnærmet ovalt felt på 7–8 m Ø–V og 3–4 m N–S umiddelbart sør for forhøyningens topp-punkt å inneholde funn.

En 3 m lang og 1 m brei Ø–V orientert prøvesjakt ble åpnet midt i dette området, jfr. fig. 29. Det ble dessu-ten gravd en prøverute 5 m N for sjakta. Denne var funntom, og omtales ikke nærmere. Etter utgravning ble feltene gjenfylt.

Jordsmonnet besto av et utpreget podsolprofil. De høyestliggende steinartefaktene dukket opp allerede 2–6 cm under overflaten (u.o.), konsentrert i et 2–3 cm tykt skikt i øvre del av bleikjorda, gjennomgående 5–10 cm u.o. Materialet besto nesten utelukkende av flint, med hovedtyngden fordelt i vestre halvdel av

sjakta. Innenfor det funnrike området i rute H-10 og H-11 ble det påtruffet en tett ansamling av gjennom-gående ørsmå flintavslag, og bare en halv meter unna en større konsentrasjon av hele og fragmentariske mikroflekker av flint.

Spredt utover hele prøvesjakta opptrådte trekull i nivå med steinartefaktmaterialet. Det ble imidlertid ikke påvist større ansamlinger som gav inntrykk av å utgjøre ildsteder eller båltomter. Fire steder var tre-kullinnslaget likevel såvidt markant at det var mulig å samle inn dateringsprøver. Skjørbrent stein forekom ikke innenfor de undersøkte deler av lokaliteten. Til gjengjeld var en relativt stor andel (7 %) av flinten ildskjørnet, og tildels hvitbrent.

Utenom steinartefakter og trekull besto funnma-terialet av 0,2 g mursteinsfarget rødt pulver og 0,4 g minerogent hvitt materiale i klumpform. Fargestoffene lå med bare 20–30 cm innbyrdes avstand i rute H-11, 7 - 8 cm u.o. i nivå med flintartefakter og trekull. Ved røntgendiffraksjonsanalyse¹⁰ er det røde pulveret fast-slått å inneholde hematitt, hovedbestanddelen i

rød-Figur 29. Kart over lok. 145 med omgivelser. Prøveruter fra 1978 er skråskravert.

Kartet er konstruert av forf.

etter kikkertnivellementer.

– Figure 29. Topographic map of loc. 145 with close surroundings. Test-squares are hatched.

oker (Bang-Andersen 1982: 57–58). Det hvite stoffet er høyst sannsynlig kaolin, et omdannet plagioklasfelt-spat¹¹.

Lagfølge og strukturer

Det arkeologiske materialet lå som et tynt teppe uten antydning til stratifikasjon eller tilknytning til dis-tinkte ildsteder innenfor det begrensete prøvefeltet på 3 m². Det ble ikke påvist nedskjæringer, stolpehull, steinkonsentrasjoner eller andre fysiske strukturer som kunne settes i forbindelse med fortidig aktivitet.

Funnmateriale og funnfordeling

Medregnet funn fra prøvestikk og det eroderte feltet i lokalitetens vestre ytterkant utgjør funnmaterialet 422 artefakter; 418 (99 %) av flint og 4 stkr. berg-krystall. Totalvekt: 240,1 g. Flinten er av varierende karakter. Hovedtyngden består av porøse matt grå eller bryozoholdige lys brune flinttyper av middels til dårlig materialkvalitet. Det relativt tallrike innslaget av hele og fragmentariske mikroflekker på lok. 145 (19 % av funnmaterialet fra prøvegravningen) er uten unntak tilvirket av en tett, lys grå og svakt hvitspettet høy-kvalitetsflint, sannsynligvis framstilt av en eller høyst to kjerner.

Ca. 50 hele og fragmentariske mikroflekker av flint ble påtruffet i en tett konsentrasjon på bare 20 x 25 cm.

Komplette kjerner er ikke bevart, men derimot et relativt stort og karakteristisk fragment av en håndtaks kjerne (C 35054h). Også teknologiske særtrekk som asymme-trisk krummet lengdesnitt og skråstilt avspaltningsfa-sett i distal-enden (Henriksen 1976: 15–16) tyder på at en vesentlig del av mikroflekkene stammer fra lave håndtakskjerner. Redskapsinventaret fra lok. 145 består av to kantstikler, en hel og tre fragmentariske avslags-krapere og ti retusjerte avslag av flint¹². Stikkelavslag er ikke påvist. Halvparten av redskapene på lok. 145 ble påtruffet relativt konsentrert i to tilstøtende ruter (H-10/H-11), hvor også fargestoffene framkom.

Foreløpig vurdering og datering av lokaliteten I den utstrekning utgravningsfeltet på 3 m² som bare synes å utgjøre mellom 15 og 20 prosent av det funn-førende området er representativt for lokaliteten som helhet, har følgende aktiviteter vært utført: oppgjøring av ild, framstilling/bruk av mikroflekker, skrapere og stikler, samt oppbevaring/bruk av rødt og hvitt

farge-stoff. Råstoff fra minst ti flintknoller synes representert i funnmaterialet. Flinten har imidlertid vært så inten-sivt utnyttet at ikke en eneste knoll eller større ubenyt-tete emner lå tilbake innenfor prøvefeltet.

Den framskutte beliggenheten tyder på at lok. 145 har fungert som observasjonspost i forbindelse med reinsdyrjakt, samtidig som det har foregått tilvirking eller vedlikehold av redskaper og muligens overnat-ting. Ut fra materialet som foreligger kan lokaliteten oppfattes som en kortvarig fangststasjon. Prøvegrav-ningen gav ikke sikre indikasjoner om gjenbruk av lokaliteten.

En påfallende tett konsentrasjon av mikroflekker representerer trolig et materialdepot eller et sted hvor det har foregått utskifting av flintegger. I Vest-Sverige og på Østlandet synes teknikken for tildanning av mikroflekker å ha vært tatt opp ca. tusen år seinere og ha fortsatt vel tusen år lengre i tid enn i Sør-Skandi-navia (Petersen 1982: 181–183, Larsson 1990: 281, Sjögren 1991: 27, Knutsson 1993: 9), og tilsvarende gjelder trolig for Vestlandet. Ettersom mikroflekkene i hvert fall delvis er framstilt med utgangspunkt i hånd-takskjerner, må lok. 145 ha vært benyttet innenfor tids-rommet ca. 7200–5300 år f.n. Det er imidlertid mulig at håndtakskjerner i Sør-Norge har vært begrenset til en periode på bare tusen år, mellom 6600 og 5600 f.n.

(Ballin 2004: 418). Kantstiklene tyder i utgangspunk-tet på datering til mesolitisk tid, fortrinnsvis tidligere enn ca. 7500 år f.n. (Olsen 1992: 124, Bergsvik 2002:

288). Ettersom stikler forekommer også forekommer på enkelte neolitiske boplasser, både på kysten og i fjel-let i Sør-Norge (f.eks. Ballin & Jensen 1995: 220; Bal-lin 1998: 85–86) synes de lite egnet til datering.

Radiologisk analyse av trekull fra funnførende kon-tekst midt i sjakta, innsamlet 8 cm u.o. fra et felt på 5 x 30 cm i rute H-11, har gitt datering til 5670 ±90 f.n.

(T-3074), d.v.s. siste del av senmesolitisk tid. Dette faller innenfor den foreslåtte innsnevrete tidfesting av håndtakskjernetradisjonen i Sør-Norge.

Funn og prøver fra forundersøkelse av lok. 145 (C 34809a-c, C 35054a-p)

Sekundærbearbeidete artefakter:

2 kantstikler dannet av skiveformete flintavslag.

Stikkeleggene er 1–4 mm b. (Stm. 26-27 mm).

C 35054a-b

1 avslagskraper av flint med en 11 mm l. innbuet egg (stm. 22 mm). C 34809a

3 fragm. avslagskrapere av flint (stm. 11–29 mm).

C 35054d-e

10 retusjerte flintavslag (stm. 19–39 mm).

C 34809b, C 35054c,g,m Uretusjerte flekker, avslag og avfall:

3 fragm. flekker av flint. C 35054l

15 hele og 63 fragm. mikroflekker av flint.

C 35054k

10 Analysen ble foretatt på teknisk avd. ved Universitetets Oldsak-samling (UKM, Oslo) i 1979.

11 Vurdert i stereolupe på AmS av geologene Fridtjof Riis og Svein Dahlgren (Oljedirektoratet) i 1997.

12 Selv om flintavslagene katalogisert som stikler fyller de formelle krav stilles til denne redskapsgruppen (jfr. Helskog et al. 1976: 36), utelukker jeg ikke helt at formen kan være framkommet tilfeldig.

Dette vil trolig kunne avklares gjennom slitesporanalyser.

318 avslag og avfallsstykker; 314 av flint og 4 av bergkrystall. C 34809c, C 35054m

Kjerner og råstoffmateriale:

3 rundkjerner av flint. C34809b, C 35054m 1 fragm. håndtakskjerne av flint. C 35054h 1 fragm. mikroflekkekjerne, sannsynligvis opprin-nelig en håndtakskjerne av flint. C 35054f

1 kjernefront prepareringsavslag av flint. C 35054g 1 plattform oppskjerpingsavslag av flint. C 35054i Varia:

0,2 g rødoker i pulverform. C 35054n 0,4 g hvit kaolin i klumpform. C 35054o Trekullprøver:

4 stk., hvorav en C-14 datert. Prøve T-3074 fra rute H-11 bestod av 4,8 g bjørk og einer.