• No results found

Lokalitet 183 ved Øvre Storvatnet

In document De første jegerne i Dyraheio (sider 50-54)

3. Funnstedene og deres nærmiljø

3.6. Lokalitet 183 ved Øvre Storvatnet

Beliggenhet og påvisning

Lokaliteten befant seg ytterst på et lavt NV–SØ ori-entert nes ved østre bredd av innløpet til den smale nordenden av Øvre Storvatnet, 6 m inn fra vannkan-ten. Ca. 30 m utenfor spissen av neset lå det en 100 m lang holme, og like nord for denne en mindre holme.

Avstanden til motsatt side av Øvre Storvatnet og lok.

147 var omlag 400 m i nordlig retning, jfr. fig. 12.

Geografisk stedfesting: UTM 832794-1313I, høyde-nivå: 977 m o.h. (Bang-Andersen 1983: 61).

Den flate ytterparten av det ca. 30 m breie neset var oppbygd av sorterte løsmasser som dannet grusstrand med gode landingsplasser for båt på alle tre sider.

Innenfor stranda førte en 2 m høy brink opp til et flatt og steinfritt midtparti av neset som overveiende var dekket av myrjord, tildels med åpne vannpytter. Mot landsiden i S og SØ gikk neset over i mer uryddig, småknauset terreng. Neset lå soleksponert og i god ly mot mot Ø og N, men ellers svært utsatt for vind.

Til tross for den lave beliggenheten var det god utsikt til praktisk talt samtlige strandpartier i nordenden av Øvre Storvatnet, fig. 36–37.

Lokaliteten ble påvist sommeren 1977 (Bang-Andersen, UFU-rapp. 1976–1977: 107–108) etter at det både i 1974 og 1975 var tatt en rekke negative prøvestikk på stedet. I et prøvestikk på et tørt parti på ca. 4 x 15 m umiddelbart innenfor strandbrinken på nesets NØ-side og parallelt med denne, framkom flintavslag og trekull 6–10 cm under overflaten (u.o.).

Ytterligere ni stikk gav negativt resultat og antydet et funnførende område med svært avgrenset utstrekning nær det positive stikket.

Utgraving og flateavgrensning

Ved undersøkelse av lokaliteten høsten 1977 og som-meren 1978 ble en sammenhengende flate på 12 m² utgravd (Bang-Andersen, UFU-rapp. 1976–1977:

165–171 og 1978–1982: 36–41). Samlet tidsforbruk:

Figur 36. Oversiktsfoto av lok. 183, midt i bildet, sett fra nord [gjennom 200 mm teleobj.]. Foto: forf. – Fig-ure 36. The topographic setting of Loc. 183, in the centre of the picture, seen from the North through a 200 mm tele lens. Photo:

author.

Figur 37. Kart over lok. 183 med omgivelser. Skråskra-vur viser utgravd område.

Kartet konstruert av forf.

etter kikkertnivellementer – Figure 37. Topographic map of Loc. 183 with near surroundings. Excavated area is hatched.

10 d.v. Gravningsfeltet ble lagt opp med utgangspunkt i det artefakt- og trekullførende prøvestikket, og fikk hovedutstrekning et par meter innenfor brinken på nesets midtre del, (fig. 38). Jordprofilet bestod av et ca.

20 cm dypt dekke av mellom- til mørkebrun humus.

I motsetning til på de øvrige lokalitetene i området, manglet et påvisbart bleikjordskikt.

Steinartefaktmaterialet lå i nivået mellom 5 og 15 cm u.o. med hovedtyngden 10 - 12 cm u.o. Kun ett sted framkom det artefakter dypere enn 12 cm: et berg-krystallavslag som lå ca. 15 cm u.o. inntil en jordfast stein og av den grunn kan ha glidd noe nedover. 35 prosent av funnene var konsentrert innenfor en plett på mindre enn en kvadratmeter umiddelbart inn fra brinken. Herfra avtok funnmengden brått mot NV, S og SØ, og noe mer gradvis mot SV. I de aller fleste gravningsruter opptrådte det trekull i form av spredte ørsmå biter i nivåene mellom 8 og 15 cm u.o., mest påfallende 10–12 cm u.o.

Med grunnlag i distribusjonen av steinartefakter og trekull som i hovedsak var sammenfallende, kan loka-litetens utstrekning fastsettes til ca. 10 m². Da områ-det helt ut til erosjonsbrinken mot vannkanten var funnførende, bør det imidlertid ikke utelukkes at lok.

185 opprinnelig har vært et par kvadratmeter større i denne retningen.

Lagfølge og strukturer

Ut fra forekomst av steinartefakter og trekull synes nivået 10–12 cm u.o. å ha utgjort boflaten i steinbru-kende tid. I dette nivået, som var praktisk talt vannrett og uten søkk eller forhøyninger, framsto det en god del stein med stm. 2–55 cm, de fleste mellom 5 og 15 cm. Steinene lå jevnt fordelt i gravningsfeltet, og gav ikke noe sted å gi inntrykk av å være steinpakninger, teltringstein, kantsetning rundt ildsteder,

stolpesko-ning eller veggrester, fig. 39. Det lot seg heller ikke påvise flater bevisst ryddet for stein.

To steder med en snau meters innbyrdes avstand NØ–SV, forekom det innenfor det funnførende områ-det konsentrasjoner av trekull i form av runde pletter på ca. 30 x 50 cm, 6–8 og 10–14 cm u.o., (fig. 3). Tre-kullkonsentrasjonene lå som linser i jordprofilet uten kantsetting eller nedskjæring. Den dypestliggende pletten (i rute K-10/L-10) inneholdt noen få flintavs-lag og tilstrekkelig trekull til C14-datering. En prøve (T-2652) ble innsamlet 12–13 cm u.o. innenfor 20 x 25 cm. Ca. 30 stort sett nevestore steiner var tydelig ildskjørnet. Disse forekom spredt over det meste av det 12 m² store utgravningsfeltet, men særlig i tilknytning til den sørvestligste konsentrasjonen av trekull.

Funnmateriale og funnfordeling

Medregnet tre flintavslag fra det positive prøvestikket består det arkeologiske funntilfanget av 48 steinar-tefakter; 42 stk. (88 %) av flint, 4 av kvarts og 2 av bergkrystall. Flinten synes å stamme fra maksimalt fire knoller av sterkt varierende kvalitet. Nettovekt av arte-faktmaterialet er på 30,9 g.

Utenom konsentrasjonen i rute M-11 var flintar-tefakter vidt spredt utover det meste av feltet. De få gjenstandene av kvarts og bergkrystall lå innenfor et område på ca. 4 m² uten antydning til fortetning. Fem artefakter av flint var ildskjørnet. Av distinkte redska-per kan det skilles ut tre fragmentariske skraredska-pere: en flekkeskraper av kvarts, en flekkeskraper av flint og en skiveskraper av flint. Disse ble ikke funnet i konsen-trasjoner. I tillegg framkom et fragment av en mulig ildslagningsflekke av flint i rute L-10, d.v.s. området midt mellom de to trekullplettene.

Sammen med et sterkt krummet flekkelignende kantavslag av en håndtakskjerne eller en lav konisk

Figur 38. Lok. 183 på et tidlig tidspunkt av under-søkelsen, sett fra vest [gjen-nom 28 mm vidvinkelobj.].

Foto: forf.

– Figure 38. Wide-angle view of Loc. 183 during an early stage of excavation, seen from West. Photo:

author.

mikroflekkekjerne, tilsier tre avbrutte mikroflekker at det i en beskjeden grad har foregått tilvirking av mikroflekker av både flint og bergkrystall på lokali-teten.

Foreløpig vurdering og datering av lokaliteten Vurdert ut fra steinartefaktmaterialet som lå i ensartet nivå innenfor et område på bare 2–3 m², synes lok.

183 å representere ytterst tidsavgrensete aktiviteter:

sannsynligvis ett enkelt opphold som har involvert et fåtall personer. Beboerne brakte med seg tre - fire flintknoller, en kvartsblokk og et bergkrystallprisme til framstilling av skrapere av flint og kvarts og mikroflek-ker av flint og bergkrystall. Samtlige skrapere er bruk-ket, trolig som følge av bruk mot hardt materiale, og synes etterlatt som verdiløse. Ettersom det kun fore-ligger tre mikroflekker (alle fragmentariske), må de hele mikroflekkene som eventuelt er framstilt, ha vært benyttet utenfor lokaliteten som for eksempel egger på pileskaft, eller blitt tatt med videre til et neste opp-holdssted.

Funntilfanget vitner om en svært intensiv råstoffut-nyttelse hvor verken flintknoller eller annet ubenyttet råstoffmateriale har vært etterlatt på stedet. Spor etter telt, levegger eller andre former for konstruksjoner som kan ha gitt ly under oppholdet lot seg ikke påvise.

Derimot tyder fordelingen av trekull på at det har vært gjort opp ild to steder, dersom trekullkonsentrasjoner ikke opprinnelig har vært sammenhengende. Ildstedet

(eller ildstedene) har ligget direkte på boplassflaten uten nedskjæring.

En utpreget framskutt beliggenhet med ubrutt utsikt, blant annet til strandpartiene langs N og NV side av Øvre Storvatnet hvor det går viktige reinstrekk, gjør stedet velegnet som observasjonspost i forbindelse med jakt. Med båt strategiske plassert i strandkanten vil det være lett å innta posisjoner i god tid før villrein-flokkene nærmer seg.

Det arkeologiske gjenstandsmaterialet inneholder ingen dateringsholdepunkter utover mikroflekker som kun gir en generell tidfesting innenfor tidsrommet ca.

8000–5000 f.n. Trekullprøven innsamlet fra kullplet-ten i rute K-10/L-10 er radiologisk datert til 6950

±120 år f.n. (T-2652). Oppholdet på lokalitet 183 må følgelig ha funnet sted i seinmesolitisk tid, rundt 7000 år f.n.

Oversikt over funn- og prøvemateriale fra lok. 183 (C 35059a-k)

Sekundærbearbeidete artefakter:

1 fragm. flekkeskraper av kvarts (l. 19, b. 11, t. 5 mm). C 35059a

1 fragm. flekkeskraper av flint (l. 14, b. 16, t. 4 mm). C 35059b

1 fragm. skiveskraper av flint (stm. 17 mm).

C 35059c

1 mulig fragm. ildslagningsflekke av flint (l. 21 mm). C 35059d

Figur 39. Boflaten på lok.

183 nedgravd 10–12 cm under markoverflaten.

Skråskravur viser trekull-pletter og kryss skjørbrent stein. – Figure 39. The former activity floor at Loc. 183 excavated 10–12 cm below present surface.

Patches of charcoal are hatched, and fire-cracked stones indicated by crosses.

5 retusjerte avslag; 3 av flint, 1 av kvarts og 1 av bergkrystall (stm. 13–31 mm). C 35059e Uretusjerte flekker, avslag og avfall:

3 fragm. mikroflekker; 2 av flint og 1 av bergkrys-tall. C 35059g

35 avslag og avfallsstykker; 2 av kvarts, de øvrige av flint. C 35059h

Kjerner og råstoffmateriale:

1 avslag fra håndtakskjerne eller konisk mikroflek-kekjerne av flint. C 35059f

Varia:

1 fragm. kokstein. C 35059i Trekullprøver:

3 stk., hvorav en C14-datert. Prøve T-2652 fra rute L-10 bestod av 10,8 g bjørk.

In document De første jegerne i Dyraheio (sider 50-54)