Lokalitet 150 ved Hovassåna

Beliggenhet og påvisning

Lokaliteten utgjorde øvre del av en N–S orientert sandig løsmasseavsetning i en kvelv ca. 120 m SØ for Steinvadet og 400 m ØNØ for lok. 148 på motsatt side av Hovassåna, fig. 12 og 58. Geografisk belig-genhet: UTM 840806-1313I, høydenivå: 992 m o.h.

(Bang-Andersen 1983: 54).

Sandflaten lå ca. 100 m øst for i en stor lon i Hovassåna nedstrøms Steinvadet og 16–18 m høyere, noe utsatt for vind fra V og NV men ellers godt skjer-met. En reinsdyrsti fra Steinvadet passerte bare 15 m lengre vest i NNV–SSØ-lig retning. Det flate topp-partiet på avsetningen målte 10 -12 x 15 m. Bortsett fra 4 - 5 flyttblokker i NV ytterkant var overflaten, slik det framgår av fig. 62, praktisk talt steinfri. Lokalite-ten ble oppdaget sommeren 1975 ved funn av flintavs-lag og trekull i et prøvestikk like NØ for det høyeste terrengpunktet. Funnene lå 3–5 cm under overflaten (u.o.) i et kraftig utviklet bleikjordskikt. Av ytterligere tretten prøvestikk ga to trekull i samme nivå som i det flintførende stikket, mens de øvrige var uten påvis-bare kulturspor (Bang-Andersen, UFU-rapp. 1975:

32–33).

Utgravning og flateavgrensning

Ved en oppfølgende undersøkelse to år seinere ble det tatt 16 nye prøvestikk og åpnet en sammenhengende

Figur 61. Samtlige sju flintartefakter fra lok. 148. Målestokk 1:

1. Tegning: Astrid Hølland Berg, AmS. – Figure 61. The total lithic artefact inventory from Loc. 148. Scale 1: 1. Drawing:

Astrid Hølland Berg, AmS.

flate på 30 m² med sikte på å få lokaliteten tilnærmet totalgravd (Bang-Andersen, UFU-rapp. 1976–1977:

148–157, fig. 63. Utgravningsfeltet, som hadde ter-rengfall på bare 0,4 m fra vest mot øst og 0,3 m fra sør mot nord, ble åpnet trinnvis ut fra forekomst av stein-artefakter og trekull, og deretter plantegnet. På grunn av en ukomplisert lagfølge ble det ikke tegnet profiler.

Samlet tidsforbruk: 25 d.v.

De i alt 40 prøvestikkene viste et klassisk podso-lprofil med et 2–16 cm dypt torv- og råhumuslag, en utvaskningshorisont (bleikjordlag) på mellom 3 og 13 cm og et 3–6 cm tykt anrikningslag over ste-ril undergrunn. Innenfor et avgrenset felt på lokalite-tens NØ ytterdel var det dessuten en dypereliggende utvaskningshorisont ca. 20–25 cm u.o. uten sammen-heng med artefakt- eller trekullmateriale. Dybden på jordprofilet varierte fra 12 til 32 cm, gjennomgående 16–20 cm. En pollenprøveserie og jordprøver til fosfa-tanalyse ble tatt ut.

Steinartefaktmaterialet lå i dybder mellom 2 og 20 cm, med minst 80 prosent av funnene konsentrert om nivået 4–10 cm u.o. Det forekom ikke lagdeling som kunne tilsi at de få dyptliggende artefaktene er blitt avsatt på et tidligere tidspunkt enn det øvrige mate-rialet. Funnfrekvensen av steinartefakter var svært lav (1–14 pr. m²) og fordelt som et tynt «teppe» på 20 - 22 m² utover terrengoverflaten, uten konsentrasjo-ner som kunne oppfattes som hoggeplasser eller andre aktivitetsområder. Ved utgravningen ble det oppnådd brukbar avgrensning av det artefaktførende området mot alle retninger, fig. 64.

Over det aller meste av utgravningsfeltet framkom trekull som spredte ørsmå biter eller finfordelt støv.

Kullet lå i øvre del av utvaskninghorisonten hvor også

Figur 62. Lok. 150 før undersøkelsen sett fra ØSØ.

Steinvadet i Hovassåna skimtes i bakgrunnen. Foto:

forf.

– Figure 62. Loc. 150 before excavation, viewed from the ESE. A ford across the river Hovassåna may be seen in the background.

Photo: author.

Figur 63. Kart over lok. 150 med omgivelser. Skråskravur viser utgravd område. Kartet er konstruert av forf. etter kikkertnivellementer. – Figure 63. Topographic map of Loc.

150 with surroundings. Excavated area is hatched.

hovedtyngden av steinartefaktmaterialet var konsen-trert, og gav inntrykk av å være avsatt samtidig med dette. Sterkest ansamling av trekull ble påtruffet innen-for et ca. 2,5 m² stort område på lokalitetens nordre del.

For øvrig opptrådte det en del spredte kokstein, særlig i gravningsfeltets midtre del like sør for trekullflaket.

Lagfølge og strukturer

Ut fra funnfordelingen å dømme må nivået ca. 6–8 cm u.o. ha utgjort terrengoverflaten da oppholdet eller oppholdene på lok. 150 fant sted. Her burde skoning rundt stolpehull, steinpakninger, teltringstein og spor etter eventuelle levegger ha trådt klart fram mot den ensartete jordbunnen. Slike strukturer, eller partier intensjonelt ryddet for stein for å skape en jevn boflate, ble imidlertid ikke påvist, (fig. 65).

Det 2,5 m² store trekullflaket på lokalitetens nor-dre del lå vannrett i jordprofilet med diffus ytterav-grensning uten tegn til nedskjæring eller kantsetting.

Forekomsten tolkes som mørje etter et ildsted som har vært anlagt direkte på boflaten. Prøve til C14-datering (T-3073) ble uttatt 8 - 10 cm u.o. i rute L-21 innen 25 x 25 cm i trekullflakets østre kant, hvor kullmeng-den var klart størst. To steder på lokaliteten forekom det dessuten avgrensete dypereliggende ansamlinger av trekull uten artefakt-tilknytning 18–20 og 22–25 cm u.o. Fra den lavestliggende konsentrasjonen i rute I-18 ble det samlet inn en trekullprøve (T-12925) innenfor 30 x 30 cm.

Funnmateriale og funnfordeling

Medregnet funn fra prøvestikkingen framkom i alt 144 steinartefakter; 142 stk. (97%) av flint og 2 av kvarts, med samlet vekt 199,7 g.

Den jevne funnspredningen avspeiles i utbredel-sen av fragmentariske mikroflekkekjerner (to stk.) og mikroflekker (ti stk.) som uten antydning til fortet-ning dekket et område på 10 -12 m². Mikroflekkene synes å ha vært framstilt av tre kjerner, hvorav to ble gjenfunnet som nesten helt oppbrukte restprodukter.

Heller ikke fem skrapere, som utgjør den eneste for-melle redskapskategori på lok. 150, lå i konsentrasjo-ner som kunne oppfattes som aktivitetsområder eller depoter. Steinartefaktmaterialet stammer fra minst sju flintknoller. Flintråstoffet er av vekslende kvalitet med en overvekt av grove og porøse, tildels bryozo-holdige kvaliteter som gir mange avslag og avfallsbiter en uvanlig grov og knudret karakter. En betydelig del av artefaktene har dessuten et avrundet, kantslitt preg.

Som ellers i undersøkelsesområdet er mikroflekkene uten unntak tilvirket av lys- eller mellomgrå flint med jevn og tett struktur. Ni prosent av flintmaterialet er ildskjørnet.

Foreløpig vurdering og datering av lokaliteten Den høytliggende, framskutte plasseringen med svært god oversikt over trekkveier langs begge bredder av Hovassåna sannsynliggjør at lok. 150 har tjent som utkikkspost og oppholdssted i forbindelse med jakt.

En reinsdyrsti krysset forøvrig tvers over lokaliteten.

Beskjeden funnmengde, ensidig redskapsinventar og fravær av teltringer og andre sikre boligrester tyder på et begrenset aktivitetsomfang og kort oppholdstid.

I forhold til en slik tolkning er det påfallende at flekke- og avslagsmaterialet framkom jevnt spredt utover uten påvisbar fortetning. Ettersom skraperne ble funnet i krans langs S, SØ og Ø ytterkant av det funnførende området, kan skrapeaktivitetene ha fore-gått utenfor den påviste boflaten med ildsted på loka-litetens nordre del. Relativt mange rundslitte flintarte-fakter tyder på at kulturlevningene har ligget denudert og utsatt for vær og vind i en god stund etter at stedet sist var brukt. Derved kan deler av artefaktmaterialet samtidig ha blitt forflyttet horisontalt og resedimentert før et plantedekke var etablert og jordsmonnsdannel-sen startet. Verken stratigrafisk eller typologisk forelig-ger det indikasjoner om gjenbruk av lokaliteten.

I mangel av distinkte mikroflekkekjerner gir fore-komsten av mikroflekker kun en generell tidfesting innenfor tidsrommet ca. 8000–5000 år f.n. C-14 analyse av trekullprøven innsamlet fra funnførende kontekst i det høytliggende trekullflaket i rute L-21 (T-3073), daterer hovedtyngden av artefaktmaterialet til 5720 ±90 f.n., d.v.s. tilnærmet samtidig med lok.

148 på motsatt elvebredd. Det dyptliggende trekul-let på SV del av lok. 150 (T-12921) er C-14 datert til 6130 ±105 f.n. Ettersom kullkonsentrasjonen ikke

Figur 64. Funntyngdepunktet på lok. 150 vist ved isoplet for 10 steinartefakter pr. m². – Figure 64. The main artefact distribution at Loc. 150, expressed by the isoplete of ten lithics per sq.m.

synes å ha vært nedskåret fra høyere nivå, tyder date-ringsresultatet på at lok. 150 har vært benyttet to gan-ger innenfor et tidsrom på 200–600 år. Ingen gjen-stander kan sikkert knyttes til det tidligste oppholdet.

Oversikt over funn- og prøvemateriale fra lok. 150 (C.34807a-b, C.35057a-l)

Sekundærbearbeidete artefakter:

1 fragm. skiveskraper av flint med avbrutt eggparti (stm. 31 mm). C 35057a

1 hel og 3 fragm. avslagskrapere, 3 av flint og 1 av kvarts (stm. 21–30 mm). C 35057b-c

11 retusjerte flintavslag (stm. 16-31 mm). C 35057e 2 fragm. flintflekker med retusj (b. 8–9 mm). C 35057d

Uretusjerte flekker, avslag og avfall:

10 fragm. mikroflekker av flint. C 34807a, C 35057i

111 avslag og avfallsstykker; 110 av flint og 1 av kvarts. C 34807b, C 35057k

Kjerner og råstoffmateriale:

2 rundkjerner av flint, hvorav en er retusjert. C 35057f,k

2 fragm. mikroflekkekjerner av flint og ett avslag fra ditto. C35057g-h

Jordprøver til fosfatanalyse:

6 stk. (J.208/1149- 1154) innsamlet fra vertikal serie i rute L-21. Inneholdt 11-104 mg P /100 g Jordprøver til pollenanalyse:

14 stk. (77/131- 144 LS) tatt i loddrett serie i rute L-21/M-21. Hittil ikke endelig analysert.

Trekullprøver:

3 stk., hvorav to C-14 datert. Prøve T-3073 fra rute L-21 bestod av 4,5 g bjørk, prøve T-12921 fra rute I-18 inneholdt 1,4 g bjørk.

Figur 65. Plantegning av antatt boflate på lok.

150. Stiplet linje viser avgrensning av trekullflak, skråskravur uttakssted for C14-prøve. Steiner påført x er skjørbrent. – Fig-ure 65. Plan of presumed former activity floor at loc.

150, with a large patch of charcoal (stippled), the extension of a C14 sample (hatched) and fire-cracked stones (marked by crosses).