De ulike måtene arbeidet ble loggført på ga meg muligheter for et utenfraperspektiv på meg selv og egen virksomhet, selv om også dette blikket er farget av min egen forforståelse og subjektive tilgang til materialet. Alle loggføringsteknikkene som er beskrevet i dette delkapittelet, må derfor også sees som former for selvobservasjon.
Hele arbeidet mitt ble dokumentert og loggført gjennom bloggene fortyfridayafternoons.com (Myhren, 2018b), og blogg.magnemyhren.no (Myhren, 2018a). I tillegg til å dokumentere det som ble gjort, var også bloggene min hovedkommunikasjonsplattform, og det var avgjørende at det som ble formidlet der var lesbart for publikum. «If storytelling, for example, is an important tool under the general umbrella of arts based research, learning how to write good stories is a necessity. “ (Barone & Eisner, 2011, s. 184) Bloggene hadde et fast oppsett både med hensyn til det visuelle uttrykket og med tanke på effektiv lesing. Hvert postede innlegg startet med tittel, foto av maleriet, dagskronologi, dato, oppstartstidspunkt, arbeidstid pr maleri, maleristørrelse og malemedium. Deretter fulgte en mer fri tekst som kunne inneholde alt fra tanker om reisen, tiden, osv. Det kunne stå om arbeidet med maleriet og av og til også en detaljert beskrivelse av malerarbeidet med progresjonsfoto. Noen ganger ble det lagt inn større eller mindre videosnutter, av og til redigerte og andre ganger rett fra kamera.
Loggen med disse fortellingene kan sees i sin helhet som vedlegg.
I starten av prosjektet filmet jeg meg selv sporadisk med tanke på både å loggføre flere detaljer, men også å ha materiale til min Youtube-kanal (Myhren, 2017b), enda en del av det performative aspektet. Videofilming av aktivitetene åpnet opp for ny innsikt og nye møter med stoffet, men dette arbeidet krever i seg selv en viss praktisk og teknisk kompetanse. «If videotape becomes a powerful means of addressing the particular circumstances of a particular episode or event, those who use video will need to be able to use it effectively. “ (Barone & Eisner, 2011, s. 184) Totalt ble det laget film til ca. 30 av de 40 dagene i skogen, og for hver dag fra og med uke 20. Se vedlegg.
Videoene som er transkribert i vedlegget ble først skriftliggjort manuelt ved at jeg lyttet til det som ble sagt og deretter skrev det inn. Etter hvert effektiviserte jeg dette arbeidet som forklart mot slutten av kapittel 4.2.
Jeg tok skjermbilder fra videoene og satte dem inn i teksten. Jeg forsøkte å møte videoene oppmerksomt for å finne bilder derfra som jeg mente harmonerte med mitt kroppsspråk - så intentivt og ærlig som mulig. Med dette hadde jeg enda et loggført materiale, selv om det allerede hadde vært gjenstand for utvelgelse og derfor tolkning.
Denne nye multimodale teksten gjorde jeg om til en pdf, og den kunne jeg videre møte på en ny og intentiv måte enn hva jeg kunne gjennom videoene i seg selv. Ved hjelp av bilder, tekstblokker, fotos, notater på sidene og utgulinger kunne jeg mye raskere få oversikt på tvers av tid, og presens ble opphevet i mye større grad enn hva gjaldt videoene alene.
Maleriene i seg selv ble også en vesentlig form for loggføring i det de representerte både mitt intentive møte med landskapet, men også med meg selv og med været, siden malestil og tilnærming av og til ble direkte påvirket av disse omstendighetene, for eksempel fredag nr. 15 som vist i tabellene over.
På de sosiale mediene Facebook og Instagram, formidlet jeg bilder av malerier, noen videoer og tekster som ikke alltid ble publisert på bloggene. Disse kan rulles tilbake i retrospekt og ble en egen form for loggføring som jeg kan møte og sammenholde med alt det andre materialet.
Til slutt er det å nevne at det ble gjort en del tilfeldig notater og filosoferinger underveis som ikke inngikk i det ovenfor beskrevne materialet.
3.6 Oppsummering
Den kunstbaserte forskningsmetoden (AbR) har vært det viktigste kreative omdreiningspunktet for oppgaven. Jeg opplever at denne har gitt meg rom for å sette i sving en mengde prosesser samtidig for å se hvilke prosesser som blir interessante å
___
36
følge. Vekslingen mellom litt frie og kreative innfallsvinkler som deretter blir evaluert, før en så går videre med kreative innspill er typisk for Kunstbasert forskningsmetode, men kan også minne om Grounded Theory, som er en annen kvalitativ forskningsmetode (Robert Thornberg, 2014). Denne har jeg valgt bort fordi jeg tenker at Kunstbasert forskningsmetode har gitt meg det handlingsrommet jeg har trengt. Fenomenologisk metode og tenkning er også allestedsnærværende i møte med hele prosjektet og alle delene. Jeg har brukt mange ulike loggføringsteknikker og har fått et enormt stort materiale å hente mening ut fra. På bakgrunn av dette fant jeg frem til en del sentrale kategorier som arbeidet bar preg av. Disse har jeg utviklet ulike modeller til, og jeg har laget en samlelogg for å finne ut mer om hvordan de ulike delene har påvirket hverandre.
4 Eget skapende arbeid
Det skapende arbeidet har, slik jeg ser det, to hoveddeler som løper parallelt, men som også av og til går over i hverandre; Maleriet - representativ form, og iscenesettelsen ved hjelp av ulike digitale verktøy gjennom sosiale medier- performativ form.
Selv om de to delvis overlapper, finner jeg det naturlig å behandle de to delene hver for seg når jeg videre skal beskrive hvordan mitt eget skapende arbeide skred fram.