Logger fra elevene i 1stx

Spørsmål 1: Bevissthet om sammenstte tekster

Samtlige elever mener de er blitt mer bevisste på hvordan sammensatte tekster fungerer. To stykker skriver at de kunne en del fra før, den ene hadde jobbet mye med slike skriftlige dokumenter på ungdomsskolen, men mente likevel å ha blitt ”helt klart” ”mer bevisst” etter arbeidet med filmen, mens den andre hadde kunnskap om komposisjon fra andre fagområder, men hadde utbytte av å lære om oppsettet når man skal analysere film og det å skulle kommentere og begrunne valgene sine.

Nesten alle fremhever at de har lært mer om filmanalyse, virkemidlene i filmer og hvordan disse fungerer sammen. En elev skriver: ”Etter dette prosjektet har jeg faktisk begynt å småanalysere filmer jeg ser! Ubevisst prøver jeg å finne ut hvorfor de har brukt de og de kameravinklene, hva musikken gjør med stemningen, osv.”

”Jeg er blitt mye mer bevisst på hvordan de forskjellige bildene til filmen er satt sammen, i forhold til hva budskapet vil vise”, skriver en annen, og en tredje påpeker viktigheten av å være bevisst hvordan lyd, bilde og tekst fungerer sammen når hun skriver: ”Det å være bevisst dette, og alle de mulighetene man har i forhold til bruk av sammensatte tekster er viktig – særlig i dagens samfunn.”

Flere av elevene forteller også at de er blitt mer oppmerksomme på hvordan de bruker tekst og bilde sammen. En av dem bruker disse ordene: ”Jeg er blitt mer obs på

hvordan jeg setter opp layouten i et dokument, tenker mer over hvordan jeg skal plassere bilder og slikt”, og en annen mener hun har lært mye om å sette sammen

bilde og tekst, og hvordan man får det til å se bra ut. Ett par elever sier de har jobbet mye med tekst og bilde tidligere, og derfor ikke hatt så stort utbytte av det skriftlige arbeidet, selv om den ene skriver at hun har lært mer om formatering: ”(…) har blitt ganske vant til å tenke på hvor man plasserer bilder og hvordan man formaterer en tekst, men det var nytt for meg å formatere teksten i kolonner da.” En elev som selv mente hun kunne mye om sammensatte tekster fra før, forteller at da de skulle levere var ”det ingen på gruppa som visste hvordan man satte bildene ordentlig inn i

teksten”, og at det kunne blitt en finere komposisjon om de hadde visst dette.

Arbeidet med det skriftlige omtaler en annen elev slik: ”Vi har aldri vist for klassen hvordan man har jobbet med den skriftelige delen. Derfor var det ekstra viktig å tenke over hvordan vi skulle sette opp tekst og bilder for å få en helhet.”

Spørsmål 2: Selvkritikk

På spørsmålet om noe burde vært gjort annerledes, er nesten alle fornøyde med fremføringen sin, men ett par elever tror det hadde gjort fremføringen mer interessant for tilhørerne om de hadde hatt med en dramatisering. Én elev ville eventuelt hatt en PowerPoint-fremvisning i tillegg, og en annen skriver det er noe hun ”garantert” ville gjort annerledes: ”Jeg ville først og fremst, sammen med gruppa, lagt bildene vi hadde, forklarende ved siden av teksten vi skrev, inne på Word-dokumentet.” Da kunne bildene i tillegg til å fortelle noe om type bilde, fortelle noe om teksten rundt.

Dette stemmer bra med uttalelsen til én annen fra samme gruppe, om at ingen visste hvordan de skulle plassere bilder i teksten da de leverte. Alt i alt ga svarene inntrykk av at elevene var fornøyde med gruppenes arbeid, de ga uttrykk for godt samarbeid og noen av formuleringene var slik: ”fin skriftlig del og en fin fremføring”, ”et bra arbeid og en bra presentasjon”, ”fornøyd med resultatet”, ”la det fram på en

oversiktlig måte”. Én elev uttaler at hun hadde laget en PowerPoint, som ble vist i tillegg til den skriftlige sammensatte teksten, og denne var hun svært fornøyd med.

Spørsmål 3: Utbytte av de andres fremføringer

Samtlige elever i denne klassen uttaler at de har hatt utbytte av de andres

fremføringer, og de hevder presentasjonene har vært lærerike, og morsomme. De grunngir dette med at det ble brukt forskjellige virkemidler, og én elev nevnte spesielt bruken av PowerPoint for å illustrere et trekantdrama, mens en annen hevder hun lærte mye av hvordan en av gruppene hadde tenkt ved plassering av tekst og bilde. Å ha med dramatiseringer, gjør det mer morsomt og interessant, hevder flere. For øvrig mener mange de har hatt utbytte av at flere temaer i filmen belyses, noe som gjør dem oppmerksomme på forhold i filmen som de ikke selv hadde tenkt over. Én elev mener hun har ”lært mye om hva som ligger under de forskjellige scenene”, og én mener det var lærerikt hvordan andre elever gjorde rede for oppbyggingen av de forskjellige scenene, og at det var lettere å følge med fordi bilder ble vist på lerretet. ”Det var også fint å få innspill fra læreren og andre elever,” skriver én elev, som mener hun fikk tips om hva som kunne gjøres bedre ved neste fremføring.

Spørsmål 4: Ga arbeidet mersmak?

Alle elevene svarte bekreftende på spørsmålet om arbeidet ga mersmak, og ga uttrykk for at de synes det er gøy å jobbe med film. Noen eksempler er: ”Å jobbe med film og sammensatte tekster i det hele tatt er gøy synes jeg.” ”Det har vært veldig gøy å jobbe med dette”. ”Denne oppgaven lærte jeg en hel del av (…) Jeg synes generelt sett det er moro å jobbe med film – analysere.” ”Jeg synes det var kjempemorsomt å jobbe med denne typen sammensatt tekst (…) Det å analysere en film er noe jeg synes er kjempegøy.”.

Forslagene om hvordan de kunne tenke seg å jobbe med sammensatte tekster en annen gang var flere. Man kunne velge en annen filmsjanger, eller alle kunne analysere hver sin film, eller deler av en film. Dette ville gjøre fremføringene mer interessante, trodde en, men foreslo også at alle kunne ha skrevet en analyse av en sammensatt tekst og gjort det tilgjengelig for alle klassens elever i læringsrommet.

Det ville vært nyttig å innlemme f eks lyd og film også i den sammensatte teksten, og å lære noen generelle ”komposisjonsregler” for å lage gode tekster av denne typen,

var et ønske, mens en annen foreslo at klassen kunne dra på teater i Oslo, og etterpå lage en PowerPoint med bilder og tekst fra dramaet, og legger til at ”Å bruke digitale verktøy er en artig måte å vise frem hvordan man har jobbet.” Det blir også i loggene gitt uttrykk for at elevene likte filmen, og at de kunne velge tema, og at ”metoden”, måten de skulle jobbe på, fungerte bra.

Spørsmål 5: Hvilke kompetansemål har du nådd?

Hele ni av tolv elever hevder at de nå behersker alle fire kompetansemålene som var oppgitt, og de forklarer hvorfor. Én elev skriver at hun har lært masse, én elev forklarer grundig rundt to av punktene, mens én elev har skrevet en fyldig logg uten at de aktuelle spørsmålene er besvart direkte. For å vise at de har nådd målene har ni av elevene forklart de forskjellige oppgavene de har gjort i løpet av filmprosjektet og koplet dem til hvert av kompetansemålene. To elever mener de har vært innom målene og ramser dem opp, mens én elev ikke besvarer spørsmålet.