59 ekstreme tekster og så videre". Moraliserende reaksjoner blir i utgangspunktet ikke spesielt godt mottatt. På den ene siden er det altså et ønske om en grensedragning, for å vise sin avstand til høyreekstreme ideologier, samtidig som det ligger en fascinasjon for de ekstreme uttrykkene og bildene.
60
himmelen, etter at han stilte spørsmål ved Guds autoritet, fungerer som en gjennomgående lignelse, knyttet til egen frigjøring og oppvåkning fra "saueflokken". Satan blir et symbol på det jordiske, ikke den rene ondskap. Denne formen for satanismen kobles også til det norrøne.
Vi var en gang et barbarisk vikingfolk…å gå tilbake til den tiden og virkelig sette seg inn i den kulturen er et stikk, ikke sant, til dagens Norge, det kristne Norge. Black metal startet som noe satanisk, anti-kristent, ikke sant, som et svar på det kristne Norge og da vil det være naturlig å gå tilbake til det som de kristne tok fra oss, det barbariske og det rene individet. (Lasse)
Satanisme tolkes som motstykke til den kristne kollektivisme, på samme måte som den norrøne troen, som gjerne beskrives som kompromissløse, sterke individer, som tok det de ville ha. Ofte vil denne formen for satanisme knytte seg til Anton LaVeys lære, som hadde stor popularitet på 70-tallet. Sannsynligvis stammer uttrykket “jeg er min egen Gud”, som brukes hyppig i miljøet, fra LaVeys filosofi, da han blant annet skriver: “every man is a god if he chooses to recognize himself as one” (sitert i Taub og Nelson 1993: 526). På denne måten blir satanismen et samlende element, som samtidig konstaterer deres individualisme, uten å måtte forholde seg til satanisme i et religiøst perspektiv.
Den fundamentalistiske satanismen viser i større grad til Satan som en reell kraft.
Mennesket er i base ondt og Gud er fienden i religiøs forstand. Dette uttrykket vil i stor grad tilbe Satan som den ypperste herre av ondskap og individer som knytter seg til denne idéen, ser seg selv som en del av hans hærskare. Morten referer til disse som "teistiske, tradisjonelle, sataniske personer, som har snudd det tradisjonelle, katolske hierarkiet på hodet, hvis vi ser Satan som det laveste som blir det høyeste". Disse idéene har sin bakgrunn i en fundamentalistisk lesning av ekstremmetalens uttrykk på 80-tallet. Det sataniske hos band som Venom, ble tatt mer seriøst i norsk sammenheng.
(...) når black metalen starta i Norge så var det veldig anti den såkalte LaVey-satanismen, som egentlig bare er; tro på deg selv, tro på mennesket, ikke tro på Gud, men dyrk mennesket. Det ble veldig snilt for disse black metalerene, så de var mer sånn at satanismen skulle være noe ondt og anti-mennesket og anti alt som er fint og snilt (...) blir veldig pietistisk, en ekstrem variant. (Alex)
I starten var miljøet mindre og mer rettet mot rene avvik og misantropi. Taub og Nelsons studie av amerikanske satanister ble publisert i 1993. Her viser de til en “satanic underground”, som ikke bare oppsto som en motstand til storsamfunnet, men også som en motstand mot den mer etablerte LaVey-satanismen (Taub og Nelson 1993: 533). Dette
61 sammenfaller med det norske black metal-miljøets “glansdager”. I stor grad ser det ut til at det norske miljøet knyttet til seg noe nytt og ekstremt i samtiden, som ikke bare sto i kontrast til dominante verdier, men også en “etablert” satanisme. I tråd med mine informanters uttalelser, ser det ut til at en ren dyrkelse av denne formen for satanisme, vil føre til en form for retrett, der både midler og mål som tildeles av samfunnet fornektes, slik at tilbaketrekningen fra det konvensjonelle samfunn blir komplett (Cloward 1959: 175).
I realiteten representerer nok denne posisjonen i større grad en slags idealtype eller en mytisk karakter, som viser black metal i sin reneste form. Peter mener at “hvis du vil oppnå en stemning, så funker det bedre med den litt religiøse satanismen”, men “livsmessig og ideologisk sett, går det mer på den LaVey-greia”. I hovedsak tjener den fundamentalistiske satanismen en viktig funksjon i en opposisjonell subkultur. Siv viser til at det får et “legitimt uttrykk på en scene, der du skaper distanse”. Ved å bruke den fundamentalistiske satanismen aktivt på scenen og i stiluttrykk, dytter en fra seg de ikke-innvidde. For utenforstående kan disse uttrykkene virke som en uforståelig hyllest av ondskap, der det internt i hovedsak er snakk om en hyllest av black metalen-kulturen og deres annerledeshet.
I Lowneys (1995: 477) studie av satanisk ungdom, blir de mer ekstreme sataniske elementene en motstand mot storsamfunnet. Det å utrope seg selv til å være en del av “Satans chosen few”, innebærer å snu samfunnshierarkiene på hodet. Da ungdommene i Lowneys (1995: 468) studie ikke hadde midler til å endre sine omgivelser, endret de i stedet seg selv, gjennom en endring av normer, tenkemåte og oppførsel, hvilket ofte innebar en rasjonell invertering av deres egne persepsjoner av den dominante kultur. Den fundamentalistiske satanismen brukes som et sterkt uttrykk for å sette seg selv i en slik marginal posisjon. Ved å distansere seg fra den konforme, hvite middelklasse, kan black metalere utøve motstand mot et samfunn, bygget på idéer de ikke kan identifisere seg med. I følge mine informanter, hadde den ekspressive ekstremiteten og det misantropiske, et større fokus i miljøets begynnelse.
Etterhvert ser miljøet ut til å ha beveget seg mot en mer formalisert motstand. Ved å koble satanisme med ateisme, har man produsert en mer levedyktig ideologi, som i større grad kan kombineres med “voksenliv”.
Okkultister
I nyere tid har deler av miljøet beveget seg i en annen retning i et forsøk på å utvikle en mer seriøs, religiøs tilnærming til okkulte. Der ateistene reagerte på fundamentalistenes manglende logikk ved å omforme de sataniske elementene i retning av en filosofi der Gud og
62
Satan er metaforer for samfunnet, beveget okkultistene seg dypere inn i den religiøse verden.
Okkultistene er personer som søker en seriøs, spirituell filosofi. De har gjerne en religiøs forankring og vier mye tid til studier av okkulte tekster og utfører ritualer. Disse har ikke et negativt syn på religion og bruker ofte kilder fra ulike religiøse retninger, som jødisk kabbalah og kristen gnostisisme, i en søken etter egen opphøyelse. Her vil samfunnet og fokuset på det norske i stor grad være irrelevant og den spirituelle søken blir dominerende.
Brennende kirkebygg og vandalisering har her blitt erstattet av alter, stearinlys og hodeskaller.
For disse menneskene er black metal et element i deres religiøse oppvåkning. Til tross for at dette er en voksende retning, er dens praktikanter i en klar minoritet. Fortsatt er anti-religiøsitet et av de viktigste nøkkelpunktene i black metal.