I hovedsak ser det ut til at rus ikke har noe med black metal å gjøre. Selv informanter som driver med illegale substanser av ulike slag viser til at alkoholen er black metalernes foretrukne rusmiddel. I tråd med idealene om renhet og styrke, mener noen også at alkohol
69 bør unngås. Men det var også en annen posisjon. Den motsatte holdningen kan kobles til den mer fundamentalistiske, misantropiske satanismen, der selvdestruktivitet og misbruk har en større rolle.
(...) du har de som har litt den der...folk som har en viss fascistisk estetikk (...) mange av disse kan ha et nærmest moralsk pietistisk forhold til illegale rusmidler. Alkohol er jo helt akseptert, men når folk snakker om kanskje pot eller kokain eller speed så er det; neineinei, du må ikke det. Og det kan jo kobles til en übermench-mentalitet (...) så har du selvfølgelig de som ikke har noen grenser, slik at man kan gjøre hva som helst og det er bra hvis folk misbruker narkotika fra et misantropisk perspektiv. (Morten) Den opprinnelige black metal-satanismen går ut på at du ikke skal vise svakhet.
Svakhet er bad, det liker vi ikke. Det å bruke dop blir sett på som å være en svak ting (...) så har du det motsatte, de som syntes det er fett, fordi det dreper en masse mennesker, ikke sant [ler]. Det er fullt av motsetninger. (Alex)
Alex viser til hvordan de ideologiske elementene fra satanismen, hovedsakelig fra den første gruppen av satanister beskrevet i forrige kapittel, påvirker holdningene til rus ved å stemple dem som tegn på svakhet. Morten trekker på begrepene ubermensch (overmenneske), som en motsats til untermensch (undermenneske). Dette begrepsparet er en viktig del av subkulturen, og brukes til å skille mellom mennesker.7 Begrepene blir også brukt som et skille mellom innvidde og uinnvidde i black metal.
En informant forteller at han i starten var med i en mindre klikk av black metalere, der hans eget forbruk av hasj, var noe han holdt skjult fra de andre, som tok kraftig avstand fra slikt, i hovedsak på grunn av hasjens assosiasjon til noe unorsk.
(...) cannabis og dop generelt, det ble regna for å være for de svake (…) det var jo en del rasisme knytta til dette og, det var mye vikingideologi og det her med cannabis og sånt var for negere og sånne ting, for svake folk, rett og slett.
Olav og Lasse, som begge hadde erfaringer med hasj, mente også at dop ikke hadde noe med black metal å gjøre. De kjøper aldri selv og røyker bare en sjelden gang hvis noen tilbyr dem noe. Olav viser til at “black metal handler om å dyrke deg selv (...) det er ingenting som skal stå i veien for deg når du skal oppnå dine mål. Hvis du driver med dop, så gjør det det, da er det et eller annet som står i veien”. På dette punktet brukes gjerne det Copes og Williams (2007: 249) kaller bekreftelsesteknikker (techniques of affirmation), som innebærer en motstand mot sosialt aksepterte verdier gjennom ikke-handling. For en del blir røyking av
7 Dette begrepsparet ser ut til å stamme fra en forenkling av Nietzsches teorier.
70
hasj og marihuana noe som er “hipt” og en mer akseptert handling blant unge og voksne. Ved å fjerne cannabis fra kulturen, drar man en grense mot det som er “mainstream”. Samtidig drikkes det alkohol, men alkohol bærer ikke de samme assosiasjonene som cannabis.
Line, som har erfaring med både hasj og kokain mener også at black metal og dop ikke passer helt sammen og viser til at det muligens blir “assosiert med hiphop eller med annen type musikk, junkies, ting som miljøet, personer som miljøet overhodet ikke vil assosieres med (...) mange tenker på dem som svake og dumme og mindreverdige”. Samtidig er det en klar motstand mot moralisering rundt bruk av dop i black metal-miljøet.
Gjør hva F du vil og hvis du skal komme her og moralisere og være asket og du skal være mye sunnere og reinere enn meg, faen heller, de har savna deg på nærmeste bedehus! Skal du komme her og moralisere? Gi faen'a! (Henrik)
Selv om mange har sterke meninger om rus og mener at illegale rusmidler ikke har noe med black metal å gjøre, så vil en sterk motstand mot dop gi moralistiske assosiasjoner, som kan oppfattes som et forsøk på å begrense friheten. En slik moralisering vil i større grad gi assosiasjoner til begrep som “straight edge”, et begrep som fungerer som et skjellsord blant black metal-folk på samme måte som “gother” og “emo”. Straight edgere er en avart av hardcore-punk, som legger vekt på selvaktualisering og mener at dop og alkohol forhindrer mennesker fra å nå deres fulle potensial (Haenfler 2006: 47).
Vi finner noe av det samme i black metal-miljøet, men den positive holdningen i straight edge-kulturen gjør det hele uforenlig med black metal. Noe som best speiles i black metal-uttrykket “No mosh, no core, no trends, no fun”, som viser til en motstand mot hardcore, moshing, metal-moter og alt som er morsomt. Black metal skal være satanisk og i dette ligger det, på et symbolsk nivå, en motstand mot alt som kan assosieres med kristen moralisme, sunnhet og lykke.
Henrik viser til at det på 80-tallet var en anti-dop-kampanje med ordlyden “Stop the madness”, som blant annet ble trykket på en del plater. Den nå avdøde black metal-musikeren som gikk under navnet Euronymus valgte da å begynne med slagordet “never stop the madness”. Flere black metal-band trykket dette symbolet på sine plateutgivelser, i stor grad for å vise avstand til andre metal-sjangre som death metal, som hadde begynt å moralisere og spre det positive budskap. Logoen ble gjerne etterfulgt av denne appellen;
“Drugs are no fun. Drugs endanger the life and happiness of millions. It must never stop. We appeal in particular to the youth of today. Don't stop the madness. There are better things in
71 life”.8 Her dukker det anti-humane opp igjen. Dop er farlig og derfor bra, fordi det ødelegger mennesker. Sannsynligvis er dette et konsept som fungerte som humor for deltagerne i subkulturen og som en måte å sjokkere utenforstående.
Sørensen (2005: 28) viser i sin studie av et techno-miljø hvordan ravere nøytraliserte rekreasjonell bruk av ecstasy, og utfordret de hegemoniske idéene i “the war on drugs”. Som vi ser her har black metal-folk en tendens til å gjøre det motsatte. Beskrivelser av dopens negative konsekvenser tjener black metal-uttrykket. Det er en måte å leke med den moralske panikken hos foreldregenerasjonen. Dette gjør at også black metalere som ikke bruker illegale rusmidler selv, fronter et liberalt syn på dem. Dette skaper det største ideologiske skille mellom mer asketiske black metalere og straight edge i forhold til narkotika. For black metalere som bruker dop er det likevel viktig å vise til at de har kontroll og vise at rusen ikke dominerer.