Lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, særlig i Trondheim og Kristiansand Trondheim og Kristiansand

Blant hele befolkningen sett under ett bodde halvparten i husholdninger med middels høy eller høy grad av økonomisk selvhjulpenhet ved inngangen til 2007 (Figur 3.16). Det vil si at minst 88 prosent av samlet inntekt bestod av egen opparbeidet inntekt. (Se tekstboks for mer forklaring). Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre generelt var det mindre vanlig å ha middels høy eller høy grad av økonomisk selvhjulpenhet (35 prosent).

Deltakelse i introduksjonsordning og mottak av introduksjonsstønad vil gi utslag i lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, siden introduksjonsstønad er en offentlig overføring (skattepliktig). I et integreringsperspektiv er det en fordel at man deltar i denne ordningen. At mange fra Afghanistan har lav grad av økonomisk selvhjulpe-nhet bør derfor ikke nødvendigvis tolkes som noe negativt for den delen av gruppa som mottar introduksjonsstønad. Som nevnt tidligere deltok 19 prosent av inn-vandrere 18-55 år fra Afghanistan i introduksjonsordningen i 2007. Dette er en noe høyere andel enn blant de fra Somalia (13 prosent) og Irak (6 prosent) i samme aldersgruppe. Mottak av introduksjonsstønad kan forklare noe av mønsteret med lav grad av økonomisk selvhjulpenhet for alle tre land, men langt fra alt.

Figur 3.16. Innvandrere og norskfødte med foreldre fra Afghanistan, etter grad av økonomisk selvhjulpenhet og kommune. 1.1.2007. Prosent

Prosent

Lav Middels lav Middels høy Høy

0 20 40 60 80 100

Skien (60) Rana (66) Nedre Eiker (81) Lørenskog (81) Stokke (79) Asker (72) Bodø (74) Melhus (86) Øvre Eiker (93) Kongsberg (84) Arendal (72) Sandnes (92) Stavanger (112) Bergen (144) Kristiansand (138) Drammen (267) Trondheim (300) Bærum (330) Skedsmo (352) Oslo (1 606) Afghanistan (6 799) Innvandrere (292 834) Hele landet (4 482 311)

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Dersom vi kun ser på innvandrere fra Afghanistan og deres norskfødte barn, var det mye mindre vanlig at disse bodde i husholdninger med middels høy eller høy grad av økonomisk selvhjulpenhet enn snittet for alle innvandrere, kun en av ti. Det var altså vanligere at afghanske innvandrere og deres norskfødte barn bodde i hus-holdninger hvor en betydelig andel av samlet inntekt bestod av offentlig overføring enn snittet for alle innvandrere og deres norskfødte barn. Hele 66 prosent var i kategorien for lavest grad av økonomisk selvhjulpenhet (tilsvarende andel blant

alle innvandrere og deres norskfødte barn var 39 prosent, og 25 prosent blant hele befolkningen). Det er kun blant innvandrere fra Somalia at en større andel bor i hushold med lav økonomisk selvhjulpenhet (74 prosent), mens de fra Irak i mindre grad bor i slike husholdninger (63 prosent). Ser vi på de fra Kosovo, en annen nyankommen flyktninggruppe, gjelder dette mindre enn halvparten.

Økonomisk selvhjulpenhet

Personer som bor i samme husholdning har fått samme grad av økonomisk selvhjulpenhet, siden beregningsgrunnlaget er hele husholdningens inntekt sett under ett. Variabelen ”økonomisk selvhjulpenhet” er andel av samlet inntekt som kommer fra egen opparbeidet inntekt. Det vil si at telleren inneholder yrkesinntekt (sykepenger er holdt utenfor), alderspensjon, tjenestepensjon og kapitalinntekt.

Nevneren inneholder samlet inntekt, hvilket vil si det samme som telleren, i tillegg til alle offentlige overføringer, både skattepliktige og skattefrie. Eksempler på skattepliktige overføringer er dagpenger ved arbeidsledighet, uførepensjon, sykepenger og introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere. Skattefrie overføringer kan være sosialhjelp, barnetrygd, bostøtte og kontantstøtte. For en fullstendig oversikt over hva som inngår i samlet inntekt, se postene i denne tabellen: http://www.ssb.no/emner/05/01/ifhus/tab-2008-03-07-01.html . Datagrunnlaget for variabelen økonomisk selvhjulpenhet er per 1.1. 2007.

Figuren som viser grad av økonomisk selvhjulpenhet har fire kategorier. Personer i kategorien ”lav” har lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, det vil si at mindre enn 57 prosent av samlet inntekt kommer fra egen inntekt. ”Middels lav” innebærer at 57-87 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt. ”Middels høy” innebærer at 88-96 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt, mens ”høy” betyr at over 88-96 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt. Grenseverdiene mellom kategoriene er satt etter kvartilberegning av hele befolkningen. Medianen for hele befolkningen er altså på 88 prosent økonomisk selvhjulpenhet (grensa mellom middels lav og middels høy).

Blant kommunene med flest afghanere finner vi noe variasjon i grad av økonomisk selvhjulpenhet, særlig blant de i hushold med lavest økonomisk selvhjulpenhet. I Oslo bodde en noe mindre andel afghanere i hushold med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet. Det samme gjelder for de i Skedsmo, men her bodde relativt flere i husholdninger med aller lavest grad av økonomisk selvhjulpenhet. I Oslo og Skedsmo hadde afghanere lengre botid enn snittet for afghanere. Også i Drammen, Bergen og Stavanger var det noe mindre vanlig at afghanere bodde i slike husholdninger. Men i Bergen var andelen i hushold med lavest økonomisk selvhjulpenhet høyere enn i de andre kommunene. I Bærum fordeler afghanerne seg omtrent som på landsbasis. Blant de kommunene med flest afghanere bosatt skiller Trondheim og Kristiansand seg ut med en særlig høy andel i husholdninger med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet (93 og 95 prosent). Botiden blant afghanere i disse kommune er også kortest, henholdsvis 4,3 og 4,1 år.

3.15. Oppsummering

Blant innvandrergruppene i Norge utgjør innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre fra Afghanistan den 15. største gruppen blant de 17 som omtales i denne rapporten, større enn gruppene med bakgrunn fra Chile eller Marokko. På landsbasis utgjør personer med bakgrunn fra Afghanistan den 19.

største innvandrergruppen.

Det bodde totalt 7 054 innvandrere og 958 norskfødte med innvandrerforeldre fra Afghanistan i Norge ved inngangen til 2008. De norskfødte med innvandrer-foreldre utgjorde kun 12 prosent av de med bakgrunn fra Afghanistan, blant de laveste andelene av alle flyktninggruppene i denne rapporten.

Innvandrere fra Afghanistan er stort sett kommet til Norge som flyktninger etter Talibans fall i 2001, og mange er kommet som enslige mindreårige asylsøkere. 19 prosent deltar i Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger. De har gjennomsnittlig 4,5 års botid i Norge, like kort botid som de fra Polen.

Ved inngangen til 2008 bodde det innvandrere med bakgrunn fra Afghanistan i 211 av landets 430 kommuner. De er bosatt i færre kommuner enn de andre flyktning-gruppene som omtales i denne rapporten. 24 prosent av innvandrerne fra

Afghanistan bor i Oslo. Dette gjelder 33 prosent av de norskfødte barna med innvandrerforeldre fra Afghanistan. Bosettingen blant de med bakgrunn fra Afghanistan er omtrent like lite konsentrert i Oslo som for de med bakgrunn fra Irak, og langt mindre enn for de med bakgrunn fra Somalia.

Afghanske innvandrere i Norge er svært unge, og det er en overvekt av menn i alle aldersgrupper. Blant norskfødte med foreldre fra Afghanistan er 8 av 10 under 6 år.

Høyest andel unge finner vi i Kongsberg og Stokke – kommuner med høy andel familiegjenforente, med nesten 50 prosent under 18 år.

I mange kommuner på Østlandet utenom Oslo er kjønnsbalansen mindre skjev og andelen gifte er høyere enn snittet for afghanere. Det har sammenheng med at familiegjenforening er mer vanlig i disse kommunene enn i resten av landet. Her finner vi også høyest andel bosatt i store husholdninger og høyest gjennomsnittlig botid.

Innvandrere 19-24 år fra Afghanistan var noe oftere under utdanning enn snittet for innvandrere, de aller fleste var i grunnskolen/videregående skole.

Utdanningsdeltakelsen blant innvandrere fra Afghanistan varierer noe mellom kommunene, men alle kommuner bortsett fra Oslo har få innvandrere i den aktuelle aldersgruppa. Derfor vil mye av variasjonen skyldes tilfeldigheter.

Det er færre afghanere i arbeidsstyrken enn snittet for innvandrere, noe som skyldes en spesielt lav andel blant kvinnene. Menn fra Afghanistan utmerker seg imidlertid med en særlig høy andel i arbeidsstyrken, spesielt med tanke på at de har kommet som flyktninger relativt nylig. Andre nyankomne flyktninger (fra Irak, Somalia, Kosovo) har på langt nær så høy deltakelse på arbeidsmarkedet.

Innvandrere fra Afghanistan er den gruppa med størst ulikhet mellom kvinner og menn når det gjelder deltakelse i arbeidsstyrken.

Ettersom så mange innvandrere fra Afghanistan er helt nyankomne, er mange i introduksjonsordningen og derfor ikke registrert sysselsatt. Dette har særlig betydning for de kommunene med en høy andel av afghanere som nylig har blitt bosatt, og som dermed omfattes av introduksjonsordningen. At sysselsettingen varierer noe fra kommune til kommune skyldes derfor delvis at afghanernes botid og andelen som er i introduksjonsordningen varierer. Av de kommunene som har bosatt flest afghanere er sysselsettingen høyest i Stavanger og lavest i Skedsmo.

En særlig høy andel av innvandrere fra Afghanistan bor i husholdninger hvor nesten halvparten av inntekten består av offentlige overføringer (lav grad av økonomisk selvhjulpenhet). Dette gjelder to av tre afghanere. Blant de kommunene med flest afghanere bosatt skiller Trondheim og Kristiansand seg ut med en særlig høy andel i husholdninger med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet.

Botiden blant afghanere i disse kommune er også kortest, henholdsvis 4,3 og 4,1.

Unge afghanere (19-24 år) i Oslo er sjeldnere under utdanning enn det som er vanlig for afghanere i resten av landet. Imidlertid er de i aldersgruppe 25-54 oftere i arbeidsstyrken, og bor noe oftere i husholdninger med høy og middels høy økonomisk selvhjulpenhet.