Høy grad av økonomisk selvhjulpenhet i Oslo, Asker og Bærum og Bærum

Blant hele befolkningen sett under ett bodde halvparten i husholdninger med middels høy eller høy grad av økonomisk selvhjulpenhet ved inngangen til 2007 (Figur 4.16). Det vil si at minst 88 prosent av samlet inntekt bestod av egen opparbeidet inntekt. (Se tekstboks for mer forklaring). Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre generelt var det mindre vanlig å ha middels høy eller høy grad av økonomisk selvhjulpenhet (35 prosent).

Dersom vi kun ser på innvandrere fra Bosnia-Hercegovina og deres norskfødte barn, var det mer vanlig at disse bodde i husholdninger med middels høy eller høy grad av økonomisk selvhjulpenhet enn snittet for alle innvandrere, 41 prosent. 29 prosent bodde i husholdninger med lavest grad av økonomisk selvhjulpenhet. Også de fleste andre eldre flyktninggruppene bor sjeldnere enn snittet for innvandrere i husholdninger med lavest grad av økonomisk selvhjulpenhet, men noe variasjon seg imellom; Vietnam 30 prosent, Sri Lanka 24 og Chile 28. De fra Iran skiller seg

ut, med 44 prosent. Tilsvarende andel blant alle innvandrere og deres norskfødte barn var 39 prosent, og 25 prosent blant hele befolkningen.

I Oslo er det vanligere enn snittet blant de fra Bosnia-Hercegovina å bo i hus-holdninger med høy og middels høy økonomisk selvhjulpenhet. 28 prosent bor i husholdninger med høyeste grad av økonomisk selvhjulpenhet, hvilket betyr at nesten ingenting av samlet inntekt i disse husholdningene kommer fra offentlige overføringer (maks 4 prosent). Det er også vanligere enn snittet å bo i hushold-ninger med høy og middels høy økonomisk selvhjulpenhet blant bosatte i Trond-heim og Stavanger. Bærum og Asker utmerker seg ved at en særlig stor andel bor i husholdninger med høy og middels høy økonomisk selvhjulpenhet. Her er de fra Bosnia-Hercegovina mer selvhjulpne enn det som er vanlig for hele befolkningen sett under ett.

Økonomisk selvhjulpenhet

Personer som bor i samme husholdning har fått samme grad av økonomisk selvhjulpenhet, siden beregningsgrunnlaget er hele husholdningens inntekt sett under ett. Variabelen ”økonomisk selvhjulpenhet” er andel av samlet inntekt som kommer fra egen opparbeidet inntekt. Det vil si at telleren inneholder yrkesinntekt (sykepenger er holdt utenfor), alderspensjon, tjenestepensjon og kapitalinntekt.

Nevneren inneholder samlet inntekt, hvilket vil si det samme som telleren, i tillegg til alle offentlige overføringer, både skattepliktige og skattefrie. Eksempler på skattepliktige overføringer er dagpenger ved arbeidsledighet, uførepensjon, sykepenger og introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere. Skattefrie overføringer kan være sosialhjelp, barnetrygd, bostøtte og kontantstøtte. For en fullstendig oversikt over hva som inngår i samlet inntekt, se postene i denne tabellen: http://www.ssb.no/emner/05/01/ifhus/tab-2008-03-07-01.html . Datagrunnlaget for variabelen økonomisk selvhjulpenhet er per 1.1. 2007.

Figuren som viser grad av økonomisk selvhjulpenhet har fire kategorier. Personer i kategorien ”lav” har lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, det vil si at mindre enn 57 prosent av samlet inntekt kommer fra egen inntekt. ”Middels lav” innebærer at 57-87 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt. ”Middels høy” innebærer at 88-96 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt, mens ”høy” betyr at over 88-96 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt. Grenseverdiene mellom kategoriene er satt etter kvartilberegning av hele befolkningen. Medianen for hele befolkningen er altså på 88 prosent økonomisk selvhjulpenhet (grensa mellom middels lav og middels høy).

I Bergen er det vanligere å bo i husholdninger med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet, og vi så tidligere i kapittelet at andel i arbeidsstyrken var lavere enn snittet. Men det er særlig Sarpsborg som skiller seg ut med en høy andel boende i husholdninger med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet. Denne

kommunen hadde en særlig lav andel i arbeidsstyrken, og arbeidsledigheten var høy. Vi finner samme mønster i Fredrikstad, men her er bosnierne mer selvhjulpne enn i Sarpsborg. Vi har sett tidligere at bosniere i Sarpsborg har kortere botid enn de fleste andre kommuner. I de kommunene hvor vi tidligere har sett at andel i arbeidsstyrken var relativt høy blant innvandrere fra Bosnia-Hercegovina, finner vi også at de i større grad bor i husholdninger med middels høy og høy grad av økonomisk selvhjulpenhet. Det er likevel to unntak fra dette mønsteret, Horten og Sandefjord; begge kommuner hadde en høyere andel enn snittet i arbeidsstyrken, likevel er det vanligere enn snittet å bo i husholdninger med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet.

Figur 4.16. Innvandrere og norskfødte med foreldre fra Bosnia-Hercegovina, etter grad av økonomisk selvhjulpenhet og kommune. 1.1.2007. Prosent

Prosent

0 20 40 60 80 100

Skedsmo (127) Lillehammer (143) Porsgrunn (148) Asker (187) Gjøvik (187) Arendal (194) Skien (205) Sandefjord (267) Horten (299) Haugesund (293) Sandnes (320) Bærum (319) Kristiansand (456) Stavanger (459) Trondheim (475) Fredrikstad (497) Drammen (516) Sarpsborg (695) Bergen (758) Oslo (2 187)

Bosnia-Hercegovina (14 746) Innvandrere (292 834) Hele landet (4 482 311)

Lav Middels lav Middels høy Høy Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

4.15. Oppsummering

Blant innvandrergruppene i Norge utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Bosnia-Hercegovina den sjette største gruppa blant de 17 som omtales i denne rapporten, etter Polen, Pakistan, Irak, Somalia og Vietnam.

Av alle innvandrergrupper utgjør personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina den niende største innvandrergruppen.

Det bodde totalt 13 130 bosniske innvandrere og 2 519 norskfødte med bosniske innvandrerforeldre i Norge ved inngangen til 2008. De norskfødte med innvandrer-foreldre utgjorde 16 prosent av de med bosnisk bakgrunn, langt lavere enn blant de med bakgrunn fra Kosovo hvor flere kom til Norge allerede før Jugoslavias oppløsning.

Innvandrere fra Bosnia-Hercegovina er stort sett kommet til Norge som flyktninger på begynnelsen av 1990-tallet, og har gjennomsnittlig 12 års botid i Norge. De fikk kollektiv beskyttelse i Norge og er i stor grad kommet som familier. Noen er også kommet som arbeidsinnvandrere før Jugoslavias oppløsning.

Ved inngangen til 2008 bodde det innvandrere med bosnisk bakgrunn i 272 av landets 430 kommuner. Bosniske innvandrere og norskfødte med bosniske foreldre har langt mer spredt bosetning enn de fleste eldre flyktninggruppene i denne rapporten, og de har mer til felles med bosettingsmønsteret blant nyere flyktning-grupper slik som de fra Kosovo, og blant befolkningen generelt i Norge.

Bosettingsmønsteret gjenspeiler kommunenes bosetting av flyktninger, men også at bosniere flytter mindre rundt i Norge enn andre flyktninggrupper etter bosetting, og at de er mindre preget av flytting til Oslo. Kun 15 prosent av de bosniske inn-vandrerne i Norge bor i Oslo. Dette gjelder 12 prosent av de norskfødte barna med bosniske innvandrerforeldre.

De med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina har en annen alderssammensetning enn det en finner blant mange andre flyktninggrupper, og dette har sammenheng med at

mange har kommet som familier. Det er relativt sett flere eldre og ikke så stor overrepresentasjon av barn og unge blant innvandrere fra Bosnia-Hercegovina som det er i mange andre flyktninggrupper. Innvandrere fra Bosnia-Hercegovina er blant de eldste (i alder) innvandrergruppene i Norge. Kjønnsfordelingen er svær jevn.

I Oslo er det en noe høyere andel som er kommet på grunn av arbeid, sammen-lignet med innvandrere fra Bosnia-Hercegovina generelt, og her finner vi også høyest andel med lang botid. Dette er arbeidsinnvandrere som kom før Jugoslavias oppløsning.

Innvandrere 19-24 år fra Bosnia-Hercegovina var i større grad under utdanning enn snittet for innvandrere. Av de under utdanning var de aller fleste under høyere utdanning.

Det er nesten like høy andel innvandrere fra Bosnia-Hercegovina i arbeidsstyrken som snittet for befolkningen sett under ett, og det er mindre forskjell mellom kvinner og menn enn det som er vanlig i hele befolkningen. Andel i arbeidsstyrken er også høyere enn andre etablerte flyktninggrupper (fra Iran, Chile, Sri Lanka, Vietnam), til tross for at de fra Bosnia-Hercegovina har kortest botid.

En høyere andel av innvandrere fra Bosnia-Hercegovina enn innvandrersnittet bor i husholdninger med høy eller middels høy grad av økonomisk selvhjulpenhet, to av fem.

De to byene i Østfold, Sarpsborg og Fredrikstad, utmerker seg med en særlig lav andel av innvandrere fra Bosnia-Hercegovina i arbeidsstyrken, og at relativt sett færre bor i husholdninger med høy og middels høy økonomisk selvhjulpenhet.

Dette gjelder i større grad for dem bosatt i Sarpsborg enn i Fredrikstad. Bergen er en annen by med samme mønster, selv om det ikke er like sterkt som i Østfold.

I Oslo er det særlig mange som bor i husholdninger med høyest grad av økonomisk selvhjulpenhet. Kvinner og menn fra Bosnia-Hercegovina bosatt i hovedstaden er i like stor grad innenfor arbeidsstyrken. Asker og Bærum utmerker seg med en høy andel i arbeidsstyrken, og særlig mange som bor i husholdninger med høy og middels høy økonomisk selvhjulpenhet.

Innvandrere fra Bosnia-Hercegovina bosatt i byer på Vestlandet (Stavanger, Sandnes, Haugesund) har en høyere andel i arbeidsstyrken enn snittet, mens det er en lavere andel i byene i Agder og Telemark (Kristiansand, Arendal, Skien, Porsgrunn).