Høy grad av økonomisk selvhjulpenhet i Oslo, Bærum, Stavanger og Lørenskog Bærum, Stavanger og Lørenskog

Blant hele befolkningen sett under ett bodde halvparten i husholdninger med middels høy eller høy grad av økonomisk selvhjulpenhet ved inngangen til 2007 (Figur 6.15). Det vil si at minst 88 prosent av samlet inntekt bestod av egen opparbeidet inntekt. (Se tekstboks for mer forklaring). Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre generelt var det mindre vanlig å ha middels høy eller høy grad av økonomisk selvhjulpenhet (35 prosent).

Dersom vi kun ser på innvandrere fra Filippinene og deres norskfødte barn, var det omtrent like vanlig at disse bodde i husholdninger med middels høy eller høy grad av økonomisk selvhjulpenhet som snittet for hele befolkningen, 47 prosent. Kun en av fire innvandrere fra Filippinene var i kategorien med aller lavest grad av

økonomisk selvhjulpenhet, samme nivå som befolkningen sett under ett, og lavere enn snittet for innvandrere (39 prosent).

Figur 6.15. Innvandrere og norskfødte med foreldre fra Filippinene, etter grad av økonomisk selvhjulpenhet og kommune. 1.1.2007. Prosent

Prosent

0 20 40 60 80 100

Askim (67) Sandefjord (71) Bodø (61) Karmøy (74) Skien (72) Ullensaker (82) Skedsmo (81) Tinn (99) Drammen (91) Fredrikstad (109) Kristiansand (109) Sandnes (106) Sarpsborg (109) Lørenskog (122) Asker (88) Trondheim (188) Stavanger (188) Bergen (381) Bærum (323) Oslo (2 861) Filippinene (9 017) Innvandrere (292 834) Hele landet (4 482 311)

Lav Middels lav Middels høy Høy Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå

Familieinnvandring er den vanligste årsaken til innvandring fra Filippinene, og mange er kvinner som har kommet for å etablere seg med menn i den øvrige befolkningen (Daugstad 2008a). Dette er en forklaring på hvorfor innvandrere fra Filippinene, i likhet med de fra Thailand, ikke skiller seg ut fra den øvrige befolk-ningen når det gjelder grad av økonomisk selvhjulpenhet, gitt at også partneren er i arbeid og mottar få eller ingen offentlige overføringer (alle i husholdningen får samme grad av økonomisk selvhjulpenhet, se tekstboks). Inntekten og størrelsen på offentlige overføringer til andre personer i husholdningen påvirker altså graden av økonomisk selvhjulpenhet.

Økonomisk selvhjulpenhet

Personer som bor i samme husholdning har fått samme grad av økonomisk selvhjulpenhet, siden beregningsgrunnlaget er hele husholdningens inntekt sett under ett. Variabelen ”økonomisk selvhjulpenhet” er andel av samlet inntekt som kommer fra egen opparbeidet inntekt. Det vil si at telleren inneholder yrkesinntekt (sykepenger er holdt utenfor), alderspensjon, tjenestepensjon og kapitalinntekt.

Nevneren inneholder samlet inntekt, hvilket vil si det samme som telleren, i tillegg til alle offentlige overføringer, både skattepliktige og skattefrie. Eksempler på skattepliktige overføringer er dagpenger ved arbeidsledighet, uførepensjon, sykepenger og introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere. Skattefrie overføringer kan være sosialhjelp, barnetrygd, bostøtte og kontantstøtte. For en fullstendig oversikt over hva som inngår i samlet inntekt, se postene i denne tabellen: http://www.ssb.no/emner/05/01/ifhus/tab-2008-03-07-01.html . Datagrunnlaget for variabelen økonomisk selvhjulpenhet er per 1.1. 2007.

Figuren som viser grad av økonomisk selvhjulpenhet har fire kategorier. Personer i kategorien ”lav” har lav grad av økonomisk selvhjulpenhet, det vil si at mindre enn 57 prosent av samlet inntekt kommer fra egen inntekt. ”Middels lav” innebærer at 57-87 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt. ”Middels høy” innebærer at 88-96 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt, mens ”høy” betyr at over 88-96 prosent av samlet inntekt er fra egen inntekt. Grenseverdiene mellom kategoriene er satt etter kvartilberegning av hele befolkningen. Medianen for hele befolkningen er altså på 88 prosent økonomisk selvhjulpenhet (grensa mellom middels lav og middels høy).

I Oslo, Bærum, Stavanger og Lørenskog bodde innvandrere fra Filippinene og deres norskfødte barn oftere i husholdninger med middels høy og høy økonomisk selvhjulpenhet enn landssnittet for de fra Filippinene.

I Bergen, Trondheim, Asker og Fredrikstad var det sjeldnere enn snittet å bo i husholdninger med høy og middels høy økonomisk selvhjulpenhet. Sarpsborg og Kristiansand skiller seg ut ved at en særlig høy andel bodde i husholdninger med lav og middels lav økonomisk selvhjulpenhet. Det er vanskelig å se noe mønster her, sammenlignet med andel i arbeidsstyrken. De to kommunene som skilte seg mest ut når det gjelder andel i arbeidsstyrken, Asker og Bærum, hadde likt mønster både når det gjelder botid og innvandringsgrunn (nyankomne au-pair), men har ulikt mønster på grad av økonomisk selvhjulpenhet. En mulig forklaring kan være at andelen sysselsatte i Bærum var høyere enn i Asker.

6.15. Oppsummering

Blant innvandrergruppene i Norge utgjør innvandrerne og norskfødte med inn-vandrerforeldre fra Filippinene den 12. største gruppen blant de 17 som omtales i denne rapporten, etterfulgt av personer med bakgrunn fra India og Afghanistan. På landsbasis utgjør personer med bakgrunn fra Filippinene den 16. største innvand-rergruppen.

Det bodde totalt 9 671 filippinske innvandrere og 1 146 norskfødte med filippinske innvandrerforeldre i Norge ved inngangen til 2008. Norskfødte med innvandrer-foreldre utgjorde 11 prosent av de med filippinsk bakgrunn, noe høyere enn blant de med bakgrunn fra Thailand, men langt lavere enn andre innvandrergrupper med lignende botid

Innvandringen fra Filippinene har økt de siste årene etter hvert som stadig flere filippinske kvinner har kommet til Norge gjennom ekteskap med menn i den øvrige befolkningen. Kvinneandelen blant filippinske innvandrere er 81 prosent, nesten like høyt som blant innvandrere fra Thailand (85 prosent). Men det er mange grunner til at filippinere flytter til Norge. En del er kommet på grunn av arbeid, blant annet som au-pairer eller som tidligere mannskap på norskeide skip i utenriks sjøfart. Filippinere har i snitt bodd i Norge i 10 år.

Ved inngangen til 2008 bodde det innvandrere med filippinsk bakgrunn i 377 av landets kommuner. Blant landene i denne rapporten er det kun de med bakgrunn fra Thailand, Russland og Polen som bor i flere kommuner. Denne spredte bosettingen skyldes at mange filippinske kvinner har bosatt seg i Norge for å etablere seg med menn i den øvrige befolkningen, i likhet med det vi ser blant thailandske og russiske kvinner. 32 prosent av de filippinske innvandrerne i Norge bor i Oslo.

Dette gjelder 53 prosent av de norskfødte barna med filippinske innvandrerfor-eldre. Bosettingen blant de med bakgrunn fra Filippinene er mer konsentrert i Oslo enn det vi ser for personer med bakgrunn fra andre land hvor familieetablering er hovedårsaken til innvandringen, slik som innvandrere fra Thailand.

Den høyeste andelen av befolkningen i kommunen finner vi i Tinn i Telemark.

Innvandringen til Tinn har sammenheng med at det kom familier fra Filippinene hit for å jobbe i industrien på Rjukan. Siden dette var familier med barn, og ikke kvinner som kom alene, er sammensetningen av befolkningen med filippinsk bakgrunn ganske annerledes i Tinn enn i andre kommuner

På tross av at de fleste filippinere er kommet til Norge på grunn av ekteskapsinn-gåelser med personer i den øvrige befolkningen, er andel som er gift ikke høyere enn blant innvandrere generelt og lavere enn for innvandrere fra Thailand. Asker og Bærum skiller seg ut ved at filippinske innvandrere i disse kommunene er langt yngre og i mindre grad gift enn filippinere i de andre kommunene. Dette har sammenheng med at det primært er i disse kommunene vi finner unge filippinske au-pairer. Her er det relativt sett flest nyankomne og botiden er i snitt 5 år kortere enn for innvandrere fra Filippinene generelt. I tillegg er en særlig lav andel i arbeidsstyrken. Dette forklares hovedsakelig ut fra at au-pairer ikke registreres som del av arbeidsstyrken.

Innvandrere fra Filippinene i alderen 19-24 år var under utdanning i mye mindre grad enn snittet blant innvandrere i samme alder, kun 17 prosent mot 31 prosent.

Og mindre enn halvparten av dem som var under utdanning var på høyskole/

universitet, de fleste var elev ved grunnskole/videregående skole. Oslo og Bærum er de eneste kommunene med tilstrekkelig antall fra Filippinene i alderen 19-24 år til at vi kan si noe meningsfylt om deres deltakelse i utdanningssystemet, og blant disse var det mindre vanlig å være under utdanning enn blant filippinere generelt fordi mange er au-pairer, særlig i Bærum.

71 prosent av innvandrere fra Filippinene i alderen 25-54 år var enten sysselsatt eller registrert arbeidsledig, noe som er en relativt høy andel i forhold til innvand-rersnittet. De aller fleste innvandrerne fra Filippinene er kvinner, og andel i arbeidsstyrken er lavere blant kvinnene enn blant mennene. Mellom kommunene var det få variasjoner i andelen innvandrere fra Filippinene innenfor styrken. Særlig skiller Asker og Bærum seg ut ved at andelen filippinere i arbeids-styrken betraktelig lavere enn i de andre kommunene, noe som igjen skyldes at mange jobber som au-pair, og dermed ikke registreres som arbeidsstyrken.

Innvandrere fra Filippinene bor omtrent like ofte i husholdninger med høy og middels høy økonomisk selvhjulpenhet som befolkningen sett under ett. Dette henger blant annet sammen med at mange kvinner fra Filippinene bor i hushold-ninger med menn fra den øvrige befolkningen. I Oslo, Bærum, Stavanger og Lørenskog bodde innvandrere fra Filippinene og deres norskfødte barn oftere i husholdninger med middels høy og høy økonomisk selvhjulpenhet enn landssnittet for de fra Filippinene, mens i Bergen, Trondheim, Asker og Fredrikstad var det mindre vanlig å bo i slike husholdninger. Sarpsborg og Kristiansand skiller seg ut ved at en særlig høy andel bodde i husholdninger med lav og middels lav

økonomisk selvhjulpenhet.