Lærerens syn på undervisningsformen

For å kunne besvare forskningsspørsmål tre: Hvordan opplever læreren denne

undervisningsformen? handlet intervjuet med læreren i all hovedsak seg om hans tanker og erfaringer rundt sjangerpedagogikkens fire faser, om selve gjennomføringen av

skriveundervisningen, valg som ble gjort undervegs og om han hadde noen synspunkter i forhold til forbedringer av metodikken.

Jeg ønsket også å få vite om han så noen endring hos elevene med hensyn til deres skriftlige produksjon fra før til etter at undervisningen var gjennomført.

Under gjennomgår jeg lærerens svar før jeg drøfter dette i kapitel 4.3.2.

4.4.1 Lærerintervjuet

Lærerintervjuet ble startet med at jeg oppsummerte sjangerpedagogikkens skrivemetodikk, de fire fasene i skrivesirkelen. Læreren fortalte at han var svært usikker på undervisnings-opplegget da han startet, og han merket også at elevene var usikre på hva han var ute etter, men etter hvert som de alle ble kjent med metodikken, ble både han og elevene sikrere, og undervisningen fløt lettere.

På spørsmål om hans syn på de fire fasene svarer læreren at han er svært positiv til systematikken. Angående fase 1 trekker han frem den tredelte måten å «hente frem

bakgrunnskunnskap» som ble gjort i vårt undervisningsopplegg som svært god. Det at elevene først individuelt forsøker å finne frem til alt de kan om emnet, så samarbeider de, for til slutt å dele dette med hverandre i plenum, slik at alle får mulighet til å utvide sin kunnskap om emnet. Han mener denne systematikken fører til at flere blir aktive og at mer

73 bakgrunnskunnskap kommer frem. I fase 2 trekker han frem muligheten til å studere en tekst systematisk i forhold til oppbygning, formuleringer oa. og tilegne seg «sjangerkunnskap om hvordan denne type tekst skal se ut».

Angående fase 3 sier han at denne fasen er svært avhengig av hvem som er i

klasserommet, hvor dominerende eller stille elevene er. -Og at det kreves «et godt stykke pedagogiske arbeid» for å få alle til å bidra. Samtidig nevner han at denne fasen er viktig for å illustrere hvordan man faktisk arbeider med å skrive en tekst, at det ikke er gjort i en

håndvending, men krever planlegging og kontinuerlige endringer, i det hele tatt mye jobb.

Da jeg kommer inn på fase 4 og spørsmål om han har sett en utvikling hos elevene mht.

skriving, blir han litt usikker. Han sier «det har skjedd noe med skrivingen for flere». De gruer seg mindre og virker tryggere. Skrivingen har blitt lettere for de har «noen verktøy å hjelpe seg med». Han har sett at elevene har brukt formuleringer fra modelltekstene i egne tekster og at de på den måten har fungert som forbilder for skrivingen. Men læreren understreker at han ikke vet om fremgangen skyldes denne undervisningsformen eller det faktum at elevene, over en periode på seks måneder, ukentlig har hatt små skriveoppgaver.

Da vi snakket om gjennomføringen av skriveundervisningen mente læreren at det å bruke god tid på alle fasene i begynnelsen var fornuftig fordi både elevene og han, trengte å lære seg metodikken og hva som forventes. Han merket stor forskjell fra første til siste gang

undervisningen ble gjennomført. Elevene visste hva som skulle skje, hva som ble forventet av dem, og de var sikrere. Han trekker frem at hans forsøk på å jobbe grundig med verb,

substantiv og ulike former for bindeord i modelltekstene ble for komplisert, men mener at det kan ha noe for seg om det gjøres enklere.

På spørsmål om han har forslag til forbedringer av undervisningsopplegget, svarer læreren at han synes opplegget var «bygget pedagogisk veldig fornuftig opp». Han mener metodikken gjør det lett å differensiere undervisningen slik at alle kan bidra med noe. Det er enklere for ham å støtte elevene der det trengs og elevene er positive.

Læreren forteller at han allerede har tatt metodikken i bruk i to andre klasser.

4.4.2 Kommentarer og drøfting

På bakgrunn av intervjuet, kan man si at læreren gjennomgående er positiv til å arbeide med skriveundervisning etter sjangerpedagogikkens metodikk. Dette intervjuet understreker også det som sjangerpedagogene fremhever når det gjelder å arbeide etter sjangerpedagogikkens metode, nemlig det at denne undervisningsformens systematikk hjelper både lærere og elever

74

(Gibbons, 2009).

Likevel er det viktig å stille spørsmålet om lærerens positive opplevelse ene og alene skyldes sjangerpedagogikkens metodikk, eller om det er andre hensyn som spiller inn på hans vurderinger. Jeg vil komme med noen betraktninger rundt enkelte faktorer som kan ha

påvirket hans oppfatninger.

Læreren har brukt mye tid på dette prosjektet. Han har satt seg inn i en ny metode og han har jobbet intenst over flere måneder med å gjennomføre undervisningen mest mulig i tråd med sjangerpedagogikkens intensjoner. På bakgrunn av dette er det naturlig at han ønsker at prosjektet skal bli mest mulig vellykket, og det kan igjen ha påvirket han syn på opplegget.

Ville han kunne ha vært like positiv til en annen skriveundervisningsmetode hvis forholdene lå til rette for det og han hadde lagt tilsvarende innsats i det?

Kleven (2014) sier at resultatenes pålitelighet kan reduseres ved at informasjon om undersøkelsens formål kan påvirke ens atferd. Det faktum at lærer og jeg er nære kollegaer, gjør at læreren vet «alt» om min studie og han vil helt sikkert at jeg skal lykkes med mitt prosjekt. Disse momentene, og det at jeg tidligere har snakket varmt om denne

undervisningsmetodikken, kan ha påvirket lærerens syn på dette.

Det blir likevel feil bare å komme med motforestillinger til lærerens udelte positive syn på denne undervisningsformen. Læreren i denne undersøkelsen har jobbet så godt som hele livet sitt i skolen og han er alltid på leting etter bedre måter å drive undervisning på. Så når han både uttrykker begeistring, og tar denne skrivemetodikken i bruk i andre klasser, bør hans erfaringer og sammenlikningsgrunnlag kanskje veie tyngre enn mine forbehold.

I dette delkapittelet har jeg drøftet forskningsspørsmål 3 og funnet at læreren er positiv til sjangerpedagogikkens undervisningsform.

I kapitel 5 vil jeg oppsummere svarene på forskningsspørsmålene og konkludere med hensyn til problemstillingen.

75