Likestilling og kvinnespørsmål står høyt på den norske fagbevegelsens dagsorden. Dette skyldes bl.a. at aktive kvinner i fagbevegelsen har bidratt til å prioritere disse spørsmåle-ne. Det skyldes også at to av de største utfordringene norsk fagbevegelse står overfor er manglende likestilling i arbeidslivet og rekruttering av kvinner. I Russland er det høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Kvinnene utgjør også en viktig del av FNPRs medlems-grunnlag. Likestilling og kvinnespørsmål ble på et tidlig tidspunkt satt på dagsorden i samarbeidsprosjektene. Det har vært arrangert en rekke seminarer om likestilling. Siden 1997 har for eksempel likestillingsavdelingen i LO vært medarrangør av 5 likestillings-seminarer i Murmansk og Arkhangelsk fylker. På disse seminarene har en tatt opp tema-er som likestilling og demokrati, tillitsvalgtrollen, arbeidsmiljø, mobbing og seksuell tra-kassering, sosialpolitiske spørsmål og internasjonalt faglig samarbeid Kursboka
”Kvinner kan!” er oversatt til russisk og ble presentert på et seminar i Apatity i 1997.
Seinere er stoff fra denne boka brukt som grunnlag for diskusjoner om hersketeknikker, mobbing, seksuell trakassering m.m. på de norske seminarene. Også distriktskontoret i Finnmark har vært involvert i kurs om likestillingsspørsmål. FNPR har laget en russiske bearbeidet versjon av kursboka ”Kvinner kan” som de har kalt ”Finn deg selv”. Den er brukt som grunnlag for likestillingskurs for unge kvinner i russernes egen regi med mål om å styrke kvinnenes selvtillit og derigjennom redusere sosiale problemer og styrke deres posisjon i formelle organer m.m.
Prioriteringen av kvinnespørsmål er kontroversiell blant de russiske partnerne i sam-arbeidet. Flere mannlige informanter særlig i Murmansk sa at denne delen av samarbei-det var noe som nordmennene hadde påtvunget dem. De kvinnene som ble intervjuet var imidlertid av en annen oppfatning. Kvinnene var generelt positivt opptatt av
kvinne-samarbeidet. De roste opplegget og var meget fornøyd. Mennene sa derimot at diskri-minering, f.eks. når det gjelder lønn, må forklares av regjeringens politikk som taler i mennenes disfavør. For å sitere en tillitsvalgt fra Murmansk:
"Alle er likestilte, det er nesten ikke lønnsforskjeller. Kvinner har ofte bedre arbeidsforhold.
Kvinner har mer rettigheter enn menn – de slipper å arbeide på utsatte arbeidsplasser."
I Russland har kvinner kortere arbeidstid enn menn og lavere pensjonsalder. Kvinner har 36 timers arbeidsuke, mens menn har 43, mens årslønnen er den samme, noe som betyr at kvinner får høyere timelønn enn menn. På grunn av den korte arbeidstiden er det noen arbeidsgivere som er skeptiske til å ansette kvinner. Dette illustrerer en for-skjell i tenkning mellom Norge og Russland. Mens russerne diskuterer særskilte rettighe-ter for kvinner er en på norsk side mer opptatt av likestilling. Russiske kvinner er natur-lig nok opptatt av egne rettigheter. Russiske fagforeningskvinner er opptatt av familiepolitikk og sosialpolitikk. Eksempelvis er den lave fødselsraten et tema i familie og likestillingsarbeidet. Det er et stort antall enslige kvinner med barn. Den økonomisk støtten fra staten er lav. De mener de har noe å lære av Norge når det gjelder priorite-ring av sosial støtte til enslige forsørgere. Et sitat fra en av de kvinnelig informantene:
"Det å få snakke om disse problemene som kvinner har i begge land – på tvers av land - gjør oss sterkere."
Kvinnene står generelt sterkere organisatorisk i Arkhangelsk enn i Murmansk med flere kvinnelige tillitsvalgte. Det var da også i Murmansk, ikke i Arkhangelsk at skepsisen til kvinnekursene var størst En nærliggende forklaring på uenigheten mellom kvinner og menn der er at det er kvinnene som har mest å tjene på et kvinnerettet samarbeid. Men-nene har ikke vært med på de særskilte kvinneseminarene og er derfor skeptiske til hvil-ken funksjon de kan ha. Flere av de russiske kvinnene sa at de i begynnelsen var meget forbauset over og skeptisk til den norske tilnærmingen. De russiske kvinnene var i første omgang ikke inneforstått med tilnærmingen som blant annet kom fram i ”Kvinner kan”
kursene. Men de samme kvinnene sa også at når de fikk gått gjennomkurset så likte de det. Metoden ble derfor bearbeidet og brukt i egne russiske arrangementer.
Det er en økning av kvinnelige tillitsvalgte i russisk fagbevegelse. Særlig i Arkhang-elsk er en meget stor andel av de tillitvalgte kvinner. Dette kan fortolkes som en fram-gang i likestillingsarbeidet. Vi snakket med kvinner som sa at de var blitt inspirert til å stille opp fordi de hadde deltatt i norske seminarer. Dette er en del av sannheten. Et annet aspekt ved denne utviklingen er at det er blitt mindre attraktivt å være tillitsvalgt.
Den tillitsvalgte har ikke lengre den samme posisjonen i bedriften og det å representere de ansatt kan ofte føre til konflikter med ledelsen. Det er blitt vanskeligere å få folk til å stille til denne typen verv. Kvinnene tar ansvar, og dette fører til at antallet kvinnelige tillitsvalte øker. Kvinnelige tillitsvalgte vi snakket med beskrev at det i begynnelsen var vanskelig å få respekt for posisjonen. Dette bedret seg imidlertid over tid.
På den russiske siden ble de forbauset når det kom menn på likestillingskurs. Da ble de fortalt at i Norge var også mennene engasjert i kvinnesak. Dette ble oppfattet som et positiv trekk ved det norske samfunnet. Kvinnelig informanter påpekte også at de likte
den norske lovgivningen om kjønnskvotering. ”Dersom vi hadde hatt en slik lov ville vi hatt et ganske annerledes samfunn.” Det ble påpekt at det som er oppnådd i Norge nærmest er uoppnåelig i Russland. Allikevel ble det hevdet at kvinnespørsmål fortsatt bør være en del av samarbeidsprogrammet. Reaksjonen reiser imidlertid spørsmålet om hvordan en presenterer den norske situasjonen. Blir en for opptatt av å vise hva en har fått til? Derved kan en skape avmaktsfølelse hos samarbeidspartnerne. En alternativ tilnærming kan være å presentere historie og politikk fra begge land og gjennom det fin-ne fram felles utfordringer og handlingsrom. Norske representanter var opptatt av å få til en slik gjensidig utveksling.
Russland er et fattig land. Ikke minst på Kola er det en meget betydelig forurensning.
Dette skaper noen dilemmaer, knyttet til prioritering. Noen av informantene var inne på denne problemstillingen, og sa at de var skeptiske når nordmennene foreslo likestilling, fordi det er mange andre store problemer. Det er et dilemma å dra på likestillingssemi-nar når en selv og medarbeiderne ikke har fått lønn på flere måneder fordi bedriften ikke har penger. Men de sa også at etter hvert har vi innsett at dette temaet har en viktig plass. Folk som lever under fattigdom og dårlig miljø må ikke være henvist til bare å være opptatt av det. Imidlertid er det en stor utfordring å klare å integrere kvinnespørs-mål i for eksempel miljøprosjektene.
Vurderinger og utfordringer
Seminarene kan fungere som en god bekreftelse av rollen som kvinnelig tillitsvalgt. Fra mange sammenhenger, ikke minst fra utviklingssamarbeid og internasjonal kamp mot fattigdom, vet vi at kvinnenes rolle er sentral i omstillingsprosesser. For å få med kvin-nene i prosessen trengs det særskilte kvinnetiltak. Kvinnesamarbeidet kan brukes bevisst som en del av kampen mot sosial elendighet og for demokratisk deltakelse i samfunns-organisasjonene. Dette reiser for fullt diskusjonen om integrering av likestillingsspørs-mål i det generelle prosjektsamarbeidet. Tenkningen på norsk side har vært at en både må satse på særskilte tiltak og på integrering. Likestilling og kvinneperspektiver bør i langt større grad innarbeides i andre kurs, eksempelvis miljø, organisasjon, tillitsvalgt-skolering. Dette gjelder temamessig, men også organisasjons-messig. Det bør etableres et nærmere samarbeid mellom de som jobber med likestillingsspørsmål og de som job-ber med andre temaer på den norske siden. Dette job-berører samarbeidet mellom de invol-verte avdelingene og organisasjonsleddene i LO systemet.
De russiske informantene beskriver at ved felles arrangementer har russerne sørget for 50/50 representasjon mellom kvinner og menn, mens LO stiller med en mannsdo-minert delegasjon. Tatt i betraktning av at det er den norske siden som har prioritert likestilling som tema oppleves dette som en form for dobbeltkommunikasjon. Spørsmå-let blir; hvorfor har ikke LO kvotert sine delegasjoner? Det er problematisk når en på den ene siden verbalt legger stor vekt på likestilling, og samtidig stiller med delegasjoner som ikke er kvoterte. Det kan være vanskelig å kjønnskvotere i enkelte mannsdominerte forbund, men det er mye som taler for at en fra norsk side bør være mer bevisst den kjønnsmessige sammensetningen av delegasjonene.
Kvinneperspektivet er en viktig del av samarbeidsprogrammets strategi og de kvinne og likestillingsrettede tiltakene bør derfor fortsette gjennom kurs og seminarer. Det er imidlertid viktig at dette ikke bare blir gjort til et særtema, men at likestilling integreres i den generelle tillitsvalgtopplæringen. Her bør norsk fagbevegelse ha en del erfaringer som kan brukes i russisk sammenheng.
I arbeid med likestillingsspørsmål vil det alltid være en avveiing å bestemme når det er relevant å drive med særskilte kvinnerettede tiltak og når det er nødvendig at menn og kvinner jobber sammen. Flere av de russiske kvinnene mente at en nå er i en situasjon hvor det er nødvendig å jobbe nærmere sammen med menn om likestillingsspørsmål i fortsettelsen, hvis ikke vil en ikke komme lenger.
Miljø
De generelle målsettingene for samarbeidsprogrammet prioriterer miljøspørsmål høyt.
Også i LOs målsetting har dette spørsmålet en sentral plass, og miljøspørsmål har hatt en sentral plass i samarbeidet mellom FNPR og LO. Imidlertid kommer midlene fra samarbeidsprogrammet fra demokratibyggingsposten, ikke fra miljøbevilgningene. Miljø står på dagsorden i det sentrale samarbeidet mellom FNPR og LO. Eksempelvis er LO observatør i den statlige norsk–russiske miljøkomiteen. LO har lagt fram sitt arbeid med miljøspørsmål der, og de fikk vist fram hvordan fagbevegelsen kan være en aktør på dette feltet. I 1994 og 1996 ble det arrangert seminarer på Sørmarka. Miljøsamarbeidet i nord har vært forholdsvis begrenset, men det er gjennomført noen prosjekter under overskriften miljø. Delvis har dette vært prosjekter for kartleggig av arbeidsmiljø og ytre miljø i bedrifter, delvis har det vært skolering av tillitsvalgte i miljøspørsmål. ILOs mate-riale om arbeidsmiljø er oversatt til russisk for midler fra Norge.
Arbeidsmiljø er og vil alltid være en sentral oppgave for fagbevegelsen. Det er nær sammenheng mellom arbeidsmiljø og ytre miljø. Det er vanskelig å si hvor det ene be-gynner og det andre slutter. Montsjegorsk er et godt eksempel på dette. Området byen ligger i er meget strekt forurenset fra Severonikel-verket. Fagforeningen der har deltatt i prosjektsamarbeid og de ønsker fortsatt samarbeid med norske søsterorganisasjoner.
Norske myndigheter har vært sterkt inne i forhold til en annen av nikkel-byene, Nikel.
Denne ligger bare noen få mil fra Kirkenes og forurensingene derfra når Kirkenes når vinden står den ”rette” veien. Nikkel verkene som er hjørnesteinsbedrifter i de to nevnte byene er begge eid av det samme kombinatet – Norilsk Nikel. Dette er et av Russlands største selskaper. Det har vært en lang prosess for å bli enige om de miljøprosjektene som norske myndigheter har satset på i forhold til byen Nikel. Ledelsen i Murmansk fylkes faglige samorganisasjon sier at de har jobbet for å få ledelsen ved verket i Nikel til å være med på samarbeid om et norsk miljøprosjekt. De har også foreslått for nord-mennene at de i stedet skulle satse på Monsjegorsk, men det har ikke vært noen positiv respons på det forslaget. Ledelsen i Montsjegorsk skal ha vært mer velvillig til å få til et samarbeid enn det ledelsen i Nikel har vært.
Fagforeningene spilte en sentral rolle i arbeidsmiljøsikringen i Sovjetunionen. De var ansvarlige for valgte miljøinspektører som hadde som oppgave å overvåke arbeidsmiljø-et. Nå er dette ansvaret overtatt av staten, men fortsatt driver enkelte fagforeninger eget miljøarbeid. For fagforeningen i Severonikel har kontakten med Norge vært viktig i mil-jøarbeidet. Severonikel har egne inspektører på arbeidsplassen. De forsøker å innføre et opplæringssystem blant inspektørene etter norsk mønster og mener at arbeidsgiverne langsomt begynner å ta opp problemstillingen. Psykososialt arbeidsmiljø og medinnfly-telse er imidlertid viktig i norsk arbeidsmiljøtenkning. Disse sidene ved arbeidsmiljøet så ikke ut til å ha noen viktig plass i FNPRs arbeid. Det faktum at demokratibygging er et av målene med det norsk-russiske samarbeidet taler for at disse sidene ved arbeidsmiljø-et bør få en mer sentral plass.
Vi fikk ved flere anledninger demonstrert svært forskjelllige måter å tenke på i norsk og russisk arbeidsmiljøarbeid. Et konstruert eksempel kan være en arbeidsplass der det ble registrert overhyppighet av forkjølelse. Russerne sa da at de ville ta opp med ledelsen hvordan de kan skaffe flere sanatorieplasser for sine medlemmer. En norsk fagforening ville sannsynligvis spurt hva som må gjøres med arbeidsmiljøet for å forebygge forkjø-lelse. Det vil alltid være en balansegang mellom forebyggende og kurativt arbeid når det gjelder helse. Noen påpekte at de tilbudene som tross alt finnes av denne typen er posi-tive. Med den økonomiske forverringen som den vanlige russer har opplevd de siste årene, så er det positivt når slike tilbud opprettholdes eller bygges ut. De sosiale godene er viktige for folk. Når de forsvinner blir fattigdommen enda tyngre. Det har også vært en tradisjon å kompensere for dårlig arbeidsmiljø ved hjelp av bedre lønn. Det er nå en begynnende forståelse for at dette er utilstrekkelige virkemidler, men vi fikk et bilde av at fortsatt står kurativt arbeid og kompensasjon mye sterkere i tenkningen enn forebyg-ging. Her har åpenbart LO en del erfaringer og kunnskap som kan være svært nyttige for russiske fagbevegelse.
FNPR påpeker at finansiering av miljøtiltak er et stort problem. Lagring av atomav-fall er det nå staten som tar seg av og det betyr at det er en viss kontroll med situasjo-nen. Nå er det forslag om at private skal overta dette ansvaret. Dette skyldes at det er mye penger i å innføre atomavfall. Fagbevegelsen frykter at en privatisering skal svekke kontrollen, og de er derfor mot privatisering. Her finner vi et felt hvor norsk og russisk fagbevegelse har felles interesser, en god ivaretakelse av miljøpolitikken. Skal dette bli et viktig felt for samarbeid er det nødvendig med prioritering og profilering. En utveksling av erfaringer med arbeidsmiljølovgivning, avtaler og lokalt miljøarbeid kan være et posi-tivt tiltak, men tilfeldig miljøsamarbeid har liten betydning på lang sikt.
Vurderinger og utfordringer
De siste 30 – 40 årene har tilnærmingen til arbeidsmiljøspørsmål endret seg betydelig i norsk sammenheng. Forebyggende arbeid har blitt hovedstrategien. Rusisk fagbevegelse står overfor en utfordring når det gjelder å endre tilnærmingen mot større vekt på fore-byggende tiltak. På dette feltet ligger det åpenbare muligheter i prosjektsamarbeidet. En slik erfaringsutveksling kan få stor betydning. Arbeidsmiljø er en viktig del av fagbeve-gelsens arbeid. I den endringsprosessen den russiske fagbevegelsen har vært igjennom
har de også fått en ny rolle i forhold til arbeidsmiljøspørsmål. Fagforeningene må derfor bygge opp en nye måte å jobbe på og bygge opp en type ekspertise som skal bidra til å ivareta arbeidstakerinteressene i miljøspørsmål. Dette skal skje innefor et rammeverk hvor det er begrenset vilje og økonomiske evnen til å prioritere arbeidsmiljøet.. Dette er et viktig felt for skolering og erfaringsoverføring.
I sluttdokumentet fra felleskonferansen mellom LO og FNPR på Svanhovd i sep-tember 1999 gjøres ytre miljø til et hovedtema for samarbeid mellom FNPR og LO i Nordområdene., konkretisert i Nikel/Pechenga prosjektet. Det er derfor en utfordring for samarbeidet å konkretisere utformingen av et felles miljøengasjement. Målet er å bidra til å gjøre fagbevegelsen til en aktør innen miljøfeltet. Innen for rammen av be-vilgningene fra samarbeidsprogrammet ligger de største mulighetene i arbeid med ut-veksling av erfaringer når det gjelder arbeidsmiljø. Organisering av arbeidsmiljøtjenesten på bedriftene, forebyggende miljøarbeid, medinnflytelse og psykososialt arbeidsmiljø er aktuelle temaer.
I kapitelet om likestilling og kvinneperspektiver påpeker vi behovet for å integrere li-kestillingsperspektivene i arbeidet med kollektivavtaler og styrking av forhandlingssys-temet. Den samme utfordringen gjelder miljøspørsmål, og ikke minst å utarbeide konk-retiserte krav og arbeidsmetoder som kan inkluderes i kollektivavtaler. FNPR ser på miljø og sikkerhet som et av de viktigste områdene for samarbeid. Gjennom samarbei-det kan en arbeide med å utvikle fagbevegelsens rolle og bidra til å få ansatte og deres representanter til å bli en viktig aktør på miljøområdet.