Kvalitet i behandling av pasienter

Den primære oppgaven til ansatte på et sykehus er å behandle pasienter. Spørreskjemaet inkluderte noen spørsmål som kan knyttes til kvaliteten på behandling av pasienter.

4.4.4.1 Bruk av avviksmeldinger

Et av spørsmålene i spørreskjemaet var hvordan avviksmeldinger benyttes i pasient-behandlingen på avdelingen. Resultatet er vist i Tabell 42.

Tabell 42. Bruk av avviksmeldinger i pasientbehandlingen på avdelingen. Foretak.

Prosent

% within

-23,9% 3,0% 7,5% 35,8% 29,9% 100,0%

14,6% 10,7% 24,0% 37,2% 13,4% 100,0%

6,1% 6,1% 21,6% 42,5% 23,6% 100,0%

10,8% 6,6% 17,2% 44,3% 21,2% 100,0%

12,1% 8,4% 21,0% 40,5% 18,0% 100,0%

Apotekene Vest Hvordan brukes avviksmelding i pasientbehandlingen på din avdeling?

Total

Totalt oppga 12 prosent av de spurte at de aldri benytter avviksmelding mens 18 prosent sa at de alltid benytter avviksmelding når avvik oppstår. I Apotekene Vest var det 30 prosent som oppga at de alltid benytter avviksmelding når avvik oppstår. Tilsvarende tall for Helse Bergen var 13 prosent. Det var også apotekene som hadde flest som oppga

”aldri” med 24 prosent. Færrest som oppga ”aldri” var det i Helse Førde med 6 prosent.

Dersom en slår sammen de to øverste kategoriene og de to nederste kategoriene var det Helse Førde som oftest benytter avviksmelding. Her svarte 66 prosent at de ”som regel”

eller ”alltid” bruker avviksmeldinger når avvik oppstår. Færrest som svarte ”som regel”

eller ”alltid” var det i Helse Bergen (51 prosent).

4.4.4.2 Bemanning og kompetanse

Avdelingens bemanning og kompetanse er viktige faktorer i pasientbehandlingen. På en skala fra 1=Svært mangelfull til 10=Fullt ut tilstrekkelig, ble avdelingens bemanning og kompetanse bedømt av de ulike yrkesgruppene som vanligvis er tilstede på avdelingen.

Yrkesgruppene sin vurdering av bemanningen er vist i Tabell 43 og vurderingen av kompetansen er vist i Tabell 44. Selv om spørsmålet er lite relevant for enkelte yrkes-grupper, er vurderingen likevel tatt med i tabellen.

Tabell 43. Indeks for tilstrekkelig bemanning på avdelingen. Etter yrkesgruppe.

Gjennomsnitt og standardavvik

Skala: 1=Svært mangelfull, 10=Fullt ut tilstrekkelig

Gjennomsnittskåren for alle yrkesgrupper var 6,2, noe som indikerer at de ikke opplever bemanningen som fullt ut tilstrekkelig. Mest fornøyd med bemanningen var sosionom/vernepleier/barnevernspedagog som hadde skåre 6,8. Minst fornøyd var legene som skåret 5,6.

Tabell 44. Indeks for kompetansen på avdelingen. Etter yrkesgruppe. Gjennomsnitt og

Skala: 1=Svært mangelfull, 10= Fullt ut tilstrekkelig

Når det gjelder kompetanse var gjennomsnittskåren for alle de spurte 8,0, noe som til-sier at ansatte opplever kompetansen som langt på vei tilstrekkelig. Hjelpepleierne var den yrkesgruppen som var mest tilfreds med kompetansen, med gjennomsnittskåre 8,1.

For alle medarbeidere og for alle yrkesgrupper gjelder at de var mer fornøyd med kompetansen enn med bemanningen på egen avdeling. Resultatene indikerer at det fortsatt er muligheter for forbedring av kompetanse for at den skal oppleves fullt ut tilstrekkelig.

På foretaksnivå var ansatte i Helse Førde mest fornøyd med både bemanning og kompetanse (gjennomsnittskåre på henholdsvis 6,4 og 8,2). Minst fornøyd med bemanning var ansatte i Helse Bergen som hadde 6,0 i gjennomsnittskåre. Minst fornøyd med kompetanse var ansatte i Apotekene Vest (gjennomsnittskåre på 7,2).

4.4.4.3 Behandling av pasienters problemer

Det ble stilt spørsmål om flere forhold som kan ha betydning for behandling av pasientene. Spørsmålene i dette spørreskjemaet dreier seg om problemer i pasient-behandlingen, for eksempel relatert til organisering av arbeidet, tilgjengelighet av utstyr, tilgjengelighet av kompetanse, og bemanning. De ansatte sin opplevelse av hvor ofte det hender at pasienters problemer ikke blir behandlet fordi nødvendig utstyr ikke er tilgjengelig er vist i Tabell 45. Totalt var det 6 prosent som mente at det skjer ”en gang i uken eller oftere” mens 46 prosent mente at det ”aldri” skjer. Av de som oppgir at det skjer ”en gang i uken eller oftere” så var dette tilfelle for 4 prosent i Helse Førde og 9 prosent i Apotekene Vest. Apotekene Vest var også det foretak der flest ansatte så på tilgang til nødvendig utstyr som en barriere for pasientbehandlingen. Her var det også flest som oppga at dette ikke er noe problem (65 prosent). For de andre foretakene

varierte det mellom 44 prosent i Helse Bergen, og 49 prosent i Helse Stavanger, som oppga at nødvendig utstyr ikke var noen barriere i pasientbehandlingen.

Tabell 45. Nødvendig utstyr ikke tilgjengelig som barriere i pasientbehandlingen.

Foretak. Prosent

Mangel på riktig kompetanse som en barriere for behandling av pasienters problemer er vist i Tabell 46. Totalt var det 10 prosent som svarte at pasienters problemer ikke ble behandlet fordi riktig kompetanse ikke var tilgjengelig ”en gang i uken eller oftere”, mens 36 prosent svarte at dette aldri var noe problem. Blant de ansatte i Helse Førde var det 5 prosent som opplevde dette som et problem ”en gang i uken eller oftere” mot 15 prosent i Apotekene Vest.

Tabell 46. Riktig kompetanse ikke tilgjengelig som en barriere i pasientbehandlingen.

Foretak. Prosent

En andel på 10 prosent oppga organisering av arbeidet som et hinder for at pasienters problemer blir behandlet ”en gang i uken eller mer”, se (Tabell 47), mens 44 prosent oppga at de aldri opplevde dette som et hinder i pasientbehandlingen. Det var færrest som så på organiseringen som et hinder i pasientbehandlingen i Helse Førde. Her svarte 6 prosent av de ansatte at organiseringen var en barriere i pasientbehandlingen ”en gang i uken eller oftere”.

Tabell 47. Organisering av arbeidet som en barriere i pasientbehandlingen. Foretak.

Hvordan ansatte så på bemanning som et hinder i behandling av pasienters problemer er vist i Tabell 48. Det var totalt 27 prosent som oppga at pasienters problemer ikke ble behandlet på grunn av at bemanningen var for lav, men det var også 26 prosent som ikke så på dette som et hinder i det hele tatt. Det var færrest i Helse Førde (17 prosent) og flest i Apotekene Vest (43 prosent) som mente for lav bemanning var en barriere i pasientbehandlingen ”en gang i uken eller mer”. For både Helse Bergen og Helse Stavanger var det tilsvarende tallet 28 prosent.

Tabell 48. For lav bemanning som en barriere i pasientbehandlingen. Foretak. Prosent

% within

Resultatene viser at i medarbeidere i større grad ser på for lav bemanning som et hinder i pasientbehandlingen enn tilgjengelighet av utstyr, mangel på kompetanse eller organiseringen av arbeidet. Dette er tilsvarende resultatet som ble funnet tidligere der de ansatte opplevde at avdelingens bemanning var mindre tilstrekkelig enn avdelingens kompetanse (jfr. indeks for bemanning og indeks for kompetanse, tabell 43 og 44). En generell tendens var også at ansatte i Helse Førde sjeldnere opplevde lav bemanning, liten tilgjengelighet av utstyr, manglende kompetanse eller organisering av arbeidet som barrierer i pasientbehandlingen, mens det motsatte var tilfelle i Apotekene Vest.

Svarene på disse spørsmålene er selvrapporterte og subjektive opplevelser i tilknytning til barrierer i pasientbehandlingen. Dataene sier lite om de faktiske forholdene når det gjelder årsaker til at pasienters problemer ikke blir behandlet. Spørsmålene er

indikatorer på hva som er utfordringer i tjenesteproduksjonen, hvor (eks. hvilke klinikker, se foretaksrapporter) problemene er størst og hvilke barrierer som eksisterer.

Dataene egner seg ikke til å tallfeste omfanget av barrierer i pasientbehandlingen.