Starrin (1994) sier at en kvalitativ analyse er å identifisere enda ukjente egenskaper, eller komplettere mangelfull informasjon, i forhold til det fenomenet som undersøkes. Dermed er kan en betrakte den kvalitative analysen som en egenskaps-, hendelses- og sammenhengsøkende analyse. Målet er å kunne identifisere strukturer, prosesser og/eller variasjoner i den identifiserte hendelsen, egenskapen eller sammenhengen. I mitt prosjekt innebærer dette å kunne beskrive hvilken forståelse aktørene på ulike nivåer i en utvalgt fådelt skole har av målsettingene for programmet, og hvor relevant de mener disse målene er for sin skole. I tillegg skal jeg prøve å finne ut hvordan de har opplevd organiseringen, ledelse og prosesser i programmet, og hvilke oppfatninger de har av dette. For å kunne forstå dette er det ikke nok at jeg bare beskriver det som er gjennomført. Derfor må jeg beskrive hvordan aktørene oppfatter det som pågår. Min forståelse er derfor avhengig av at jeg kan synliggjøre disse oppfatningene, og at jeg kan se hvordan programmet framstår for aktørene. Dette tror jeg er helt grunnleggende for å kunne utvikle ny kunnskap og erkjennelse for implementering av programmer i fådelte skoler. Min analyse vil være basert på en empirisk begrunnet beskrivelse av hvordan aktørene oppfatter arbeidet med programmet. Empirien omfatter den informasjonen som aktørene har gitt meg i intervjuene.
I analysen blir det også viktig å kunne synliggjøre variasjoner i oppfatningene hos aktørene. I følge Marton og Svensson (1978) står oppfatning ofte for det underforståtte. Denne
”underforståttheten” trenger en ikke å formidle, eller det kan være vanskelig å si noe om den, fordi en aldri har reflektert over det. Allikevel vil oppfatninger utgjøre en viktig referanse for
våre kunnskaper og for våre resonneringer. Menneskene lever i en svært kompleks verden. For å kunne håndtere og forstå sin omverden, utvikler vi kunnskap om vår omverden etter hvert, steg for steg. Alexandersson (1994) sier at den fenomenografiske forskningen har som mål å finne ut hva denne kunnskapen inneholder. Dette er knyttet til hvordan menneskene oppfatter bestemte fenomener i sin omverden.
Definisjonen av oppfatning, gir også føringer for hva slags nivå aktørenes beskrivelser ligger på. Disse beskrivelsene vil da være bygd på et mer ureflektert grunnlag, og kan etter mitt syn relatertes til begrepet taus kunnskap.
Dette får konsekvenser for analysearbeidet, fordi analysen vil bygge på beskrivelsene. Jeg vil derfor måtte ta for meg de detaljene som fremkommer og prøve å beskrive disse. Målet blir å kunne finne kategorier som synliggjør det spesielle i den datamassen som intervjuene har gitt meg, og som er koblet opp mot innholdet i intervjuene. Alexandersson (1994:117) presiserer her at
”I den fenomenografiska analysen oppmärksammas och analyseras därför dels vilken innebörd människan tilskriver en företeelse eller et objekt (dvs hur man erfart något), dels belyses hur olika aspekter av företeelsen eller av objektet (dvs erfarenheterna) ifråga relateras til varandra”.
For å få til dette må jeg ta utgangspunkt i alle data som er samlet, og ikke fjerne noe. Da vil jeg kunne utnytte resultatet av prinsippet om ”thick descriptions” i forbindelse med datainnsamlinga. Jeg vil allerede under intervjuene kunne gjennomføre en første tolkning av det som kommer fram av informasjon. Dette karakteriseres av Alexandersson (1994) som intuitiv tolkning, og kan tas med som notater som kan være nyttige når de utskrevne intervjuene skal analyseres.
Alexandersson (1994) deler analyse- og tolkningsarbeidet inn i fire faser. I den første fasen skal jeg gjøre meg kjent med den innsamlede datamassen, for å kunne danne meg et helhetsinntrykk.
Dette innebærer at jeg må lese gjennom de utskrevne intervjuene, og reflektere over disse.
Målet er å kunne finne fram til kvalitative ulikheter i hvordan informantene har behandlet innholdet i de foreteelsene, eller det objektet som har vært i fokus. Disse ulikhetene kan oppdages gjennom hvor ofte bestemte utsagn kommer til syne, særskilt tydelige trekk i datamassen, gjentakelser av samme hendelse, at noe betones som ekstra fruktbart, konsekvens i måten hendelser beskrives på, presisjon og spesifisering av måten dette formidles på. Når jeg
etter hvert opplever en viss fortrolighet til datamassen, vil jeg kunne bli i stand til å se et mønster i form av likheter og ulikheter.
I den andre fasen skal jeg på en mer konkret og systematisk måte prøve å sammenligne de ulike svarene, slik at ulikheter og likheter trer fram. Dette kan karakteriseres som en pendling mellom innenfra- og utenfra-perspektiver, mens jeg skal finne strukturer som smelter sammen. Utenfra-perspektiver handler om mine egne refleksjoner over datamassen som helhet. Innenfra-perspektivet innebærer for meg å skulle forstå innholdet i utsagnene på deres egne vilkår. Det vil være en vekselvirkning mellom at jeg prøver å konstruere sammenfattende mønstre, og dekkende beskrivelser som prøves ut mot de enkelte utsagnene. Dersom nye fortolkninger trer fram, må den samlede datamassen leses i gjennom på nytt, fordi en ny beskrivelse medfører at den tidligere beskrivelsen kan omprøves, endres og få et annet innhold. Dette kan så i neste omgang føre til en ny gjennomlesning, osv. Denne vekslingen samsvarer med den
”hermeneutiske sirkel”, og viser hvordan ny kunnskap stadig kommer til syne. Analysearbeidet omfatter altså å først identifisere helheten, før jeg beskriver de ulike delene. Når jeg har lest nøye gjennom de innsamlede data, vil jeg kunne se et stabilt bilde av helheten og de ulike delene. Deretter skal jeg prøve å forstå delenes relasjoner til helheten. I mitt søk etter typiske og karakteristiske trekk, som uttrykker innholdet i helheten, vil jeg kunne se at ikke all informasjon som er kommet fram i intervjuene er like relevant. I følge Alexandersson (1994) finnes det et selektivt innslag i analysearbeidet. Utsagn som ikke berører det jeg undersøker, sorteres bort. Jeg vil ikke være ute etter generell allmenn informasjon, men data som utrykker informantenes oppfatninger av det jeg skal undersøke. Dette er også viktig for å sikre valide data. Dette betyr at jeg velger ut de utsagnene som peker mot de ulike delene i helheten, og hvordan disse delene er knyttet til hverandre. Larsson (1986) mener at det er gjennom kontrasten til andre oppfatninger at bestemte trekk for et utsagn eller en oppfatning trer fram.
Dette synet støttes av Alexandersson (1994) som hevder at bestemte utsagn og oppfatninger vil gjennom kontrastene til andre utsagn og oppfatninger, kunne synliggjøre et mønster i helheten.
Da vil jeg kunne begynne å se konturene av hvilke kategorier som finnes i datamassen.
Dersom gjentatte analyser ikke får fram nye tolkninger av innholdet i utsagnene, mener Alexandersson (1994) at en bør gå videre til neste fase. I denne tredje fasen skal jeg prøve å kategorisere de ulike utsagnene eller oppfatningene i beskrivelseskategorier. Når jeg velger kategorisystemet, vil det være viktig å velge det som er mest relevant for å kunne belyse det jeg har satt meg fore i undersøkelsen. I tillegg må dette kategorisystemet kunne gi en god beskrivelse av de innsamlede data. De ulike beskrivelseskategoriene må på en kvalitativ og
distinkt måte skille seg fra hverandre. I følge Larsson (1986) skal de ikke overlappe hverandre eller uttrykke glidende overganger. Alexandersson (1994) mener at de må heller ikke være så vide at de kan høre til både den ene og den andre kategorien. Derfor blir det viktig for meg å kunne gi en klar beskrivelse av hva de ulike kategoriene skal gi uttrykk for. De ulike beskrivelseskategoriene vil være knyttet til hverandre gjennom at de uttrykker ulike oppfatninger om det samme innholdet. Dette skjer innenfor en felles helhet. Den betydningen eller meningen informantene har gitt uttrykk for om de bestemte hendelsene, omskrives til abstrakte beskrivelseskategorier. Disse beskrivelseskategoriene samordnes deretter til en felles struktur.
Når jeg er i gang med å studere den underliggende strukturen i kategorisystemet, mener Alexandersson (1994) at jeg er kommet over i den fjerde fasen i analysearbeidet. Denne felles strukturen utgjør hovedresultatet, og danner grunnlag for en mer systematisk analyse av hvordan de ulike oppfatningene forholder seg til hverandre. I mitt analysearbeid vil jeg se om noen oppfatninger synes å være mer utviklet eller mer omfattende enn andre. Disse kan gradvis bygge videre på hverandre, og jeg vil prøve å se om det er en viss logikk i forholdet mellom dem.
I en forskningsmessig sammenheng er det viktig for meg å kunne avklare hvilke muligheter for generalisering denne felles strukturen kan gi. Alexandersson (1994) viser her til Lennart Svensson som mener at den analytiske karakter som kjennetegner slike oppfatnings-beskrivelser, gir en relativ høy grad av generalitet. Den samme beskrivelsen kan gjelde for mange ulike tilfeller av hvordan et fenomen oppfattes. Alexandersson (1994) viser her også til Kroksmark som hevder at fenomenografiens krav til kategorisystemet om at det skal kunne verifiseres direkte i data og at dette skal kunne kommuniseres, innebærer muligheter for visse generaliseringer. Dette utleder et syn på at fenomenologien stiller generelle krav, fordi den gir uttrykk for hvordan mennesker generelt oppfatter et spesielt innhold.