Hovedkategori 4: Kjennskap til målene for programmet

At skolen har gode rutiner og løser mobbesaker på en konstruktiv måte, er et av målene for programmet (Senter for atferdsforskning 2003). Det ser ut til å være enighet blant lærerkollegiet, andre ansatte ved skolen og faglig støtte om at dialog og samtale med involverte parter, er en viktig form for problemløsning når mobbing er avdekket. Faglig støtte trekker også inn sanksjoner som et aktuelt virkemiddel, dersom samtaler ikke fører til en løsning. En av lærerne påpeker viktigheten av å ha prosedyrer for problemløsning, når vedkommende sier at

”…at det kan være litt profesjonelt..at man har et program man følger. Det må være nesten som regelstyrt sånn at også de som det angår føler at her har vi en prosedyre som vi må følge på det her”.

Men dette blir ikke nevnt av de andre informantene. Foreldrerepresentanten er noe mer vag i forhold til konkrete tiltak for å løse mobbesaker. De fleste informantene har altså pekt på konstruktive løsninger. Men det er bare en av informantene som har nevnt viktigheten av å ha bestemte prosedyrer for å kunne løse mobbesaker.

b. Forebygging:

Et annet mål for programmet, er å kunne forebygge mobbing gjennom den daglige virksomheten ved skolen (Senter for atferdsforskning 2003). Litt over halvparten av lærerne har påpekt viktigheten av å iverksette tiltak for å skape et mer positivt miljø blant elevene. I dette ligger blant annet å tilrettelegge for positive fellesopplevelser og at de voksne utgjør en integrert del av elevenes miljø gjennom å være aktiv sammen med elevene. Resten av lærerne fremhever viktigheten av å sette grenser for akseptabel atferd og å kunne iverksette umiddelbare tiltak ved behov. Lærerkollegiet synes derfor å være noe delt i synet på hva som er viktig i forebyggende arbeid. Elevene mener det er viktig å

”…lære oss å være i lag på en måte uten at vi skal plage hverandre. Vi er så få elevæ på ei sånn skole så vi må prøve å bli mer kjent med hverandre. De små med de store, og de store med de små, så at ikkje dem går rundt og e redd før nån”.

Dette synet faller i stor grad sammen med presiseringen av miljøtiltak som flertallet av lærerne gir uttrykk for. Foreldrerepresentanten ser ut til å mene at barna har selv et ansvar for å greie å takle ulike ting. Det å ikke ta seg selv så høytidelig er ett av forslagene i denne sammenhengen.

c. Avdekking:

Et tredje mål for programmet, er at skolen utvikler gode rutiner og avdekker mobbing som foregår ved skolen (Senter for atferdsforskning 2003). Alle lærerne som hadde synspunkter i forhold til dette målet, var enige om viktigheten av at elevene sier i fra hvis de ser mobbing, og at det er riktig å si i fra om slike ting. Som en av lærerne sa

”At ikke de er redd for å komme og si i fra. At de ikke opplever det som sladring hvis de sier i fra”.

En av lærerne mente det er viktig å være til stede der elevene er. En annen lærer trakk også fram elevsamtalen som en viktig informasjonskilde, samt viktigheten av å ha gode rutiner for avdekking. Etter mitt syn er det viktig å utvikle gode melderutiner. Men en bør være klar og tydelig på at håndtering av mobbing er et voksenansvar. Utvikling av gode melderutiner bør derfor formaliseres for å signalisere hvem som har dette ansvaret.

d. Kontinuitet:

Det fjerde målet for programmet, er at arbeidet mot mobbing skal bli en del av skolens arbeid og skal foregå kontinuerlig (Senter for atferdsforskning 2003). Faglig støtte, kommunenivået, skoleledelsen, elevene og representanten for foreldrene ser ut til å være enige om at handlingsplanen må bli en del av skolens virksomhetsplan. Som rektor sier

”Våres handlingsplan mot mobbing ska va en del av vår virksomhetsplan.

Den skal va så håndterlig at den kan brukes i hverdagen, og at du på en måte har skissert nån teng som du skal gjøre”.

Da vil arbeidet mot mobbing bli synlig i den daglige virksomheten, også etter at programmet er avsluttet. Lærerkollegiet er ikke så tydelig på dette, men en lærer mente det er viktig å utarbeide rutiner for arbeidet mot mobbing. Dette vil kunne sikre at temaet jevnlig tas opp.

Andre ansatte er mest opptatt av god informasjonsvirksomhet der alle minnes på om å fortsette arbeidet mot mobbing, etter at programmet er avsluttet.

e. Grensesetting og null-toleranse:

Program Zero har et sentralt prinsipp. Det er null-toleranse overfor mobbing (Senter for atferdsforskning 2003). Null-toleranse innebærer at en ikke tolererer noen form for mobbing, men at dette ikke utelukker at mobbing kan eksistere. Faglig støtte mener at dette er et fint

utgangspunkt, men at det ikke betyr at ikke mobbing forekommer. Men som representanten for faglig støtte sa

”..det here med null-toleranse det er et veldig fint begrep og et fint utgangspunkt. Men det kan ikke bety at mobbing ikke forekommer. Men det er at man skal ha en trygghet om det ikke tolereres”.

Det samme synet formidles av kommunenivået. Skoleledelsen mener det er vanskelig å definere hva null-toleranse egentlig er, og at grensesettingen for hva som er mobbing, kan ha en sammenheng med den lokale kulturen. Lærerne, andre ansatte og elevene uttrykker det samme synet som faglig støtte og kommunenivået.

f. Målenes synlighet i arbeidet:

Kommunenivået kan ikke si så mye om hvor synlige programmålene har vært i arbeidet, fordi det har vært gjennomført lite skolebesøk i programåret. Alle lærerne ser ut til å kjenne til målene for programmet. Men målene er blitt for lite synlige i hverdagen. Dette gjelder spesielt de lærerne som ikke har deltatt i ressursgruppa. Som en av dem sa, og som kan sies å være representativt for flertallet av lærerne

”Vi har jo fått det her programmet. Og vi var jo på en kursdag. Men likevel å ha de i hodet sånn, det har eg ikkje”.

g. Felles drøftinger og diskusjoner av målene:

Det ser ut til at alle ansatte inklusive skoleledelse, lærere og andre, samt elevene, har målene for programmet klart for seg. Imidlertid er det ulike syn på i hvilken grad det har vært felles drøftinger og diskusjoner av målene. Faglig støtte mener at det generelt har vært for liten tid til måldrøftinger og refleksjoner, slik at alle på de ulike nivåene kunne utvikle en felles forståelse om målene og tiltakene. Dermed blir det lett at rektor utformer skolens mål, og at en må bli ferdig med dette snarest mulig. Det blir derfor et pliktløp. Skoleledelsen er helt klar på at målene har vært tatt opp flere ganger med alle ansatte ved skolen og med elevene. Målene har også vært tatt opp på foreldremøte. To av lærerne er av samme oppfatning som skoleledelsen.

Men flertallet av lærerne har opplevd det slik at målene ikke, eller i for liten grad, har vært drøftet og diskutert. En av dem kunne fortelle at

”Noen sånn gjennomgående seriøs diskusjon har eg ikkje deltatt i”.

Andre ansatte ved skolen har vært å på ett møte om programmet. Elevene som ble intervjuet, har opplevd at målene har vært diskutert både i ressursgruppa og med de andre elevene på skolen.