Jeg opplever at jeg skal tilpasse meg en annen kultur, og personer med en annen fagkulturell bakgrunn. I etableringsfasen opplevde jeg flere ganger at jeg ikke helt forstod alle situasjoner på bakgrunn av mine tolkninger av de begreper som jeg ikke forstod på samme måte som de statsansatte. Jeg var ikke alltid like bevist på at denne mangelen av forståelse også måtte gjelde den andre veien. Å snakke samme språk, forstå kommunikasjons budskap, og det som skal formidles opplever jeg fortsatt som en utfordring i NAV.
Et eksempel på det er hvordan en av informantene fortalte om sin opplevelse i forhold til å forstå noe ut i fra ukjente begrep:
”Jeg forstod ikke hva de pratet om det første halvåret Jeg var helt forvirret, en masse
forkortelser og en masse rare begrep. Jeg må bare innrømme at i denne fasen etter at jeg kom inn under NAV så føler jeg at jeg mister kompetanse, jeg mister mine egne begrep, føler at jeg ikke kan noe, jeg mister den sosiale fag forståelsen, hva skal jeg si, tyngden som jeg hadde.
Jeg opplever ikke noe fagmiljø. Jeg har bare meg selv».
80
Denne uttalelsen bekrefter også det som jeg opplevde; å bli ”fremmed” på min egen arbeidsplass. I praksis medførte dette en opplevelse av en viss tomhet. Jeg opplevde ikke å være en del av arbeidsplassen på samme måte som tidligere.
Jeg tar også med et utklipp Rokkansenteret som understøtter denne opplevelsen:
Notatet 53 identifiserer noen sentrale spenninger i utviklingen av en ny yrkesrolle i Nav. Det kan for eksempel være vanskelig å etablere en slik rolle, og samtidig ivareta det
produktivitets- og effektivitetskrav som må innfris i etaten. Mange oppfatter også at deres egen profesjons- og fagkompetanse nedvurderes i forhold til etableringen av en ny generalist rolle. Denne type kritikk kommer som oftest fra sosialarbeidere og tidligere
trygdefunksjonærene. Det synes å være en tendens til en re - spesialisering (for eksempel i forhold til målgrupper) av yrkesrollen blant de kontorene som i sterkest grad har forsøkt å innføre en ny yrkesrolle i Nav via generalist modellen.
En ny arbeidssituasjon sammen med nye mennesker opplever jeg som et møte med andre kulturer. I følge Molander (Bengt Molander 1996 s:49) finnes kulturen i det vi arbeider med, i måten vi stiller spørsmål på, i kriteriene for å bedømme svar, normer for handlinger og
handlingsvaner i ulke praksiser. Alt dette er aspekter vi alle i den nye velferdsetaten hadde som ballast i møte med den andre.
Edmund Edvardsen (kompendium) s:150, 151synes jeg operer i kulturmøte med to
interessante kulturbegreper; hierarkiske og det analytiske. Det svære arbeidet som er lagt ned fra statlig hold på å utforme NAV kontorene gir meg assosiasjoner til Edmund Edvardsens (kompendium s:151) forklaring av en hierarkisk, og analytisk kulturforståelse. I den hierarkiske graderer han hvordan kulturens rangeres fra mindreverdig til en høyverdig oppfattelse av ens egen kultur. Kan det i kulturmøtet mellom statlige og den kommunale sosialtjeneste forstås slik at de statlige velferdstjenestene med sin allmenne og politiske oppmerksomhet bla. rettet mot økonomiske rasjonelle kjøreregler resulterer i selvoppfattelsen av høyverdig kultur? Hvis svaret muligens er ja, så kan dens nødvendige negative speilbilde
53 http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page & cid=1226485688884&pagename=eva-
81
bli den kommunale sosialtjeneste. «Folkekulturen trenger finkulturen, og finkulturen
folkekulturen, den ene for å hevde seg på den andres bekostning, den andre for å heve seg på sin egen bekostning» (Ibid s: 143). Motsatsen til den hierarkiske kulturforståelse opererer E.
Edvardsen med begrepet den analytiske kulturforståelse (Ibid s: 145). I dette begrepet forklarer han at den som identifiserer seg med en analytisk holdning tvilsomt vil rangordne kulturen, men vil respektere variasjonene, og forstå den på dens egne premisser. Et naturlig spørsmål blir da: Var det mulig for trygdeetaten, Aetat og sosialetaten å møtes kulturelt med en analytisk forståelse? Hvorfor var all opplæring i startfasen hovedsakelig gjennomført på statsetatenes premisser? I ettertid har fylkesmannen gjennomført opplæring bla. innenfor gjelds rådgivning, kvalifiseringsstønad og økonomisk sosialhjelp for dem som har dette som saksområde. Denne opplæringen burde kanskje ha skjedd parallelt sammen med den andre opplæringen, og fått den nødvendige oppmerksomheten helt fra begynnelsen.
Det er poengtert i etablerer håndboken at opplæring og kultur bygging er to adskilte
aktiviteter, og for at medarbeiderne skal ha best mulig utbytte av opplæringstiltak bør de fleste kulturaktiviteter gjennomføres uavhengig av opplæringstiltak54 . Slik jeg forstår denne teksten har NAV gjort et klart skille mellom opplæring og kultur bygging. Med Molanders (1996 s:113 -117) forståelse mener jeg at etaten hadde hatt fått bedre resultater i kulturmøte hvis NAV hadde valgt å vektlegge helheten fra starten.
Jeg tror utfordringen fortsatt er at de ulike etatene må jobbe med å møtes på en likeverdig måte med en gjensidig respekt og forståelse, og med maktas fravær Edvardsen (kompendium s: 145).
10.1 Oppsummering
NAV har tydeligvis valgt et konsept som skal være grunnlaget for hvordan en bruker blir tatt i mot i NAV. NAV ønsker å sikre at brukerne blir møtt med av et kompetent organ, og i stor grad uavhengig av veileders personlige kompetanse. I en NAVs mangfoldighet vil en regelmessighet være bra for «rettighets» brukerne, brukere som har rettigheter i henhold til arbeidsmarkedsloven, og folketrygdloven. Sosialbrukere som faller ofte utenom disse lovene, og har etter min erfaring behov for en dialog som berører mer personlige, og komplekse
54 http://navet/ansatt - 7. Kultur - og kompetanseutvikling
82
forhold. Kravet til effektiv saksbehandling i henhold til et regelverk som igjen danner en kultur med regler kan bli hemmende for en åpen, og god dialog med brukeren.