Yrkesrettledning og føreropplæring: Sortering etter evne…

NSUF framstilles som en politisk pådriver for yrkesutdanning og –rettledning:

Allerede no har regjeringen satt ut i livet Ungdomsfylkingens ønske om et institutt for yrkesrettleiing for ungdommen, slik at dens evner og krefter her kommer til full utnyttelse i folkets tjeneste og hver gutt og gjente kommer på den rette plassen i livet i samsvar med den enkeltes evner og spesielle interesser. […] Også et annet av ungdommenes krav har NSUF oppfylt og satt ut i livet. I samarbeid med Arbeidernes faglige Landsorganisasjon er det opprettet læreguttverksteder der de unge får en faglig yrkesmessig utdannelse som gjør dem kvalifisert for det fineste fagarbeid.⁴²⁶

I dette sitatet ble yrkesrettledning betegnet som en av organisasjonens viktigste oppgaver. NSUFs rolle i yrkesrettledningen var todelt. For det første skulle de informere om arbeidslivet og drive praktisk opplæring der ungdommen skulle få prøve seg innenfor ulike felt. Opplæringen var kjønnsdelt. Guttene kunne for eksempel prøve seg innen felt som snekker- og tømmerfager, teknikk og mekanikk, og bondeyrket gjennom landtjenesten. ⁴²⁷ Jentene derimot skulle lære barnepleie, førstehjelp, husstell og forskjellig håndarbeid.⁴²⁸

423 Bornholdt, ”Between Exhausting Sports and Swinging Rythm”, 70

424 Hodne, Fedreland og fritid, 88

425 Göran Sidebäck, Kampen om barnets själ, Stockholm: Carlssons 1992, 49.

426 ”Ungdommens muligheter før – og no”.

427 ”Vi vil en ungdom som er sunn og sterk. Snart skal dine barn i UNGDOMSTJENESTEN”, 6-12.

428 Bjerke, ”Småhirdens og Jentehirdens oppgaver, mening og mål.”; ”Litt om ungdomstjenesten”, 56.

Den andre funksjonen NSUF skulle ha i forhold til yrkesrettledning var at organisasjonens førere skulle være delaktige i yrkesvalgprosessen:

Gjennom praktisk opplæring i ungdomstjenesten vil lederne snart merke hvor barna har sine største anlegg. Hos dem som ikke har noen spesielle interesser, vil vi skape dette i de fag som passer dem best. Ungdomstjenesten vil således få ualminnelig stor betydning for Yrkesopplæringa.⁴²⁹

Nazistene mente at førernes nære kontakt med sine underordnede ville gi dem et godt bilde av hva hver enkelt var egnet til. Førerne skulle gjennom tjenestetiden spore de unge inn i de rette baner i forhold til deres evner. I tillegg skulle ”yrkesrettleiingskontorer”, der de unge skulle være pliktige til å melde seg etter folkeskolen, også bistå i denne sorteringsprosessen. Ved disse kontorene skulle man blant annet benytte psykotekniske prøver for å teste ut de unges evner og anlegg.⁴³⁰

Førerutdanningen skulle også være en viktig del av NSUFs arbeid. Dette var motivert ut fra forestillingen om at ”[e]n stats makt og styrke er først sikker når de beste personligheter fra folkets alle lag allerede fra den tidligste ungdom av systematisk blir forberedt og oppdratt for deres framtidige store oppgaver.”⁴³¹ Disse beste personlighetene var de som i ord og handling utmerket seg i sin tjeneste for NSUF:

Det stilles store krav til elevene ved ungdomstjenesten førerskoler. Grunnen til dette er at bare de absolutt kvalifiserte skal kunne utpekes som ledere. Det er ikke nok at gutten eller gjenta må ha gode åndelige evner. Det forlanges også at fysikken er førsteklasses og dessuten kreves det gode anlegg for praktiske ting.⁴³²

Selv om man i NSUF, som jeg kommer inn på senere, anså føreregenskapene som medfødte, mente man ikke at ”førerne blir født mestere”. ⁴³³ Opplæring var derfor essensielt. Det står ikke så mye spesifikt om førerutdanningens innhold i mine kilder. En brosjyre beskrev den på følgende vis: ”Utdannelsen har fire hovedgrener: idrett, praktisk lagsarbeid. Praktisk dugleik og almendannede fag”.⁴³⁴ Sitatet antyder at den i store trekk var tuftet på de samme prinsippene som den generelle oppdragelsen i NSUF.

* * *

Prinsippene om yrkesveiledning og førerutdanning stemmer overens med den praksisen man fant i HJ. Også her er det et poeng at ungdomsorganisasjonen både skulle utdanne sine egne førere og spille en viktig rolle i yrkesvalgprosessen. Det er imidlertid forskjell i hvilke aktører de tyske og norske nazistene trakk inn i dette yrkesrettledningsarbeidet. I Norge ble det framhevet at

429 ”Vi vil en ungdom som er sunn og sterk. Snart skal dine barn i UNGDOMSTJENESTEN”, 6-7.

430 Ungdomsførerens stab, ”Yrkesrettleiinga skal tjene hele det norske folk, Oslo:1942, 10-13.

431 ”Ungdommen i den nasjonalsosialistiske stat” i Ideologisk månedsskrift for Hirden, nr. 3, 17

432 ”Vi vil en ungdom som er sunn og sterk. Snart skal dine barn i UNGDOMSTJENESTEN”, 4

433 ”Førerskapets rekruttering”, 140

434 ”Vi vil en ungdom som er sunn og sterk. Snart skal dine barn i UNGDOMSTJENESTEN”, 4

veiledningen skulle foregå i nært samarbeid mellom NSUF, skolen og foreldrene.⁴³⁵ I tysk sammenheng derimot står det i mine kilder at det var skolen og HJ som sammen skulle løse denne oppgaven. Hjemmet tilskrives ingen rolle her. Denne forskjellen kan tolkes på flere måter.

For det første må man ta høyde for at hjemmet, også i Tyskland, har vært tildelt en viss rolle i dette arbeidet, uten at det er blitt trukket fram i studiene jeg har basert meg på. På den annen side kan det godt tenkes at det her var forskjeller, i det minste i retorikken, mellom Tyskland og Norge. I Norge, slik jeg har vært inne på tidligere, var barne- og ungdomsoppdragelsen det område der okkupasjonsmyndighetene møtte størst motstand. Det å understreke at foreldrene ikke mistet kontrollen over barnets framtid, men at man derimot ønsket å bringe foreldrene inn i arbeidet, kan ha vært et forsøk på å mildne motforestillingene mot den nazistiske oppdragelsen.

Førerfilosofien var i stor utstrekning knyttet til den nazistiske ideologien, men tanken om å hjelpe de unge til å utdanne seg og finne rett plass i forhold til evner var utbredt også innen ikke-nazistisk ungdomsarbeid. Fram-fylkingen hadde for eksempel også yrkesopplæring som en del av sitt program. Her var det meningen, skriver Hodne, ”å gi de unge hjelp til å utdanne seg i nyttige, praktiske ferdigheter, som metallarbeid, tre- og pappsløyd”.⁴³⁶ Helga Eng arbeidet dessuten en perioden ved Oslo Arbeidskontor psykotekniske institutt der hun utmerket seg som en pioner innen psykotekniske prøver. Prøvene ble brukt for å kartlegge søkeres anlegg for ulike yrker.⁴³⁷ Fokuset på å kartlegge enkeltindividenes evner, fantes også, som nevnt, innen det demokratiske samfunnets skole, der det blant annet var knyttet til ønsket om å gi tilpasset undervisning, men å skape sosial utjevning. Stang Dahl peker på at en av følgene her var at man sorterte barn helt ut av skolen dersom de ble bedømt til å ikke være evnerike nok. Tanken om å sortere mennesker ut fra medfødte anlegg støter man altså på både innenfor det demokratiske samfunnet og den nazistiske oppdragelseslæren. Den kan knyttes til periodens biologisk-inspirerte menneskesyn. Likheten til tross var det grunnleggende forskjeller mellom de to systemene. De kan blant annet sees i ulike definisjoner av normalitet. I nazismen var normalitet knyttet til rase og en sterk forestilling om et idealmenneske. I det demokratiske samfunnet var, slik Thuen som nevnt viser, normalitet i liten grad knyttet til rase. Dette kom til uttrykk blant annet i begrunnelser for bruk av steriliseringsloven, der man kan se at disse mellomkrigstiden var basert på arvehygieniske argumenter i stedet for rasemessige hensyn.⁴³⁸ Dessuten er det også store forskjeller i hvor langt man innenfor de to styresettene var villig til å gå i forhold til sorteringspolitikken og dens virkemidler, som for eksempel i den negative eugenikken og nazistenes aktive bruk av tvangssterilisering, eutanasi og folkemord.

435 ”Vi vil en ungdom som er sunn og sterk. Snart skal dine barn i UNGDOMSTJENESTEN”, 7; Saltvold, ”Hvorledes vil vi løse ungdomsproblemet i vårt folk?”, 29

436 Hodne, Folk og fritid, 75.

437 Store norske leksikon, s.v. ”Helga Eng”, http://snl.no/.nbl_biografi/Helga_Eng/utdypning (oppsøkt 9/9 2011).

438 Taterne utgjør her, som nevnt, et tydelig unntak. Thuen, Om barnet, 134.

Man kan se yrkesrettleiingen og førerutvelgelsen i lys av Foucaults teorier om effektiviseringen av samfunnet gjennom inndeling, kategorisering og disiplinering av mennesker, blant annet gjennom et nett av anstalter og dommere som til enhver tid vurderer. NSUF og dens førere kan sies å ha vært en del av et slikt nett, der førerne skulle fylle en dommerfunksjon. De skulle vurdere og kategorisere sine kamerater og jevnaldrende innenfor en ramme av fortrolighet og kameratskap. Ifølge Foucault fabrikkerte slike systemer også en egen form for individualitet gjennom klassifiseringen.⁴³⁹Dette perspektivet kan en innfallsvinkel til det nazistiske individualitetsbegrepet. Nazistene benektet at de var ute etter skulle skape en ensartet befolkning:

Alle kommer jo til verden med et utall av arvefaktorer, men disse er så ulike i muligheter og styrke at det vil være umulig, selv med den mest planmessige og systematiske oppdragelse, å skape en helt ensartet befolkning. Den vil og må alltid bestå av uensartede og personlig pregede individer med forskjellig samfunnsmessig verdi.⁴⁴⁰

Eldal knytter her individualitet og personlighet til samfunnsmessige verdi. Så lenge individualiteten skapes gjennom maktapparatets inndeling i egendefinerte kategorier, utgjør ikke individualiteten ingen trussel, men kan i stedet være et hjelpemiddel for makthaverne i vurderingen og kontrolleringen av befolkningen. Den vil da også være en måte, slik Eldal antydet, å bedømme mennesker samfunnsmessige verdi. Den nazistiske oppdragelsens, og ideologiens, vurdering og sortering av mennesker kan på denne måten tolkes som en videreføring av det kapitalistiske samfunnets usynlige maktteknikker.⁴⁴¹