• No results found

4.2 Medieoppslag – kritikk fra ulike aktører

4.2.2 Kritikk fra journalister, redaktører og andre interesserte

Blant anerkjente sportsjournalister var Truls Dæhli i Verdens Gang kritisk til

Holmenkollprosjektet. Han pekte på Oslos politikere og idretten, og da skiidretten, om hvem som var ansvarlige for overskridelsene77. Utbyggingen av den nye skiarenaen fulgte ifølge Dæhli et mønster som var blitt tydelig i det haltende samspillet mellom idretten og bevilgende myndigheter. Foran et bakteppe av trusler om tap av mesterskap og status presses politikere ifølge Dæhli til forhastede beslutninger, alt sammen av frykt for å bli latt i gapestokken av idrettens representanter, og slik ender man til stadighet opp med idrettsanlegg som koster mye og duger til lite. Han mente den nye bakken ikke fylte flere funksjoner enn den gamle, og slik vil den ikke dra skisporten inn i en ny tid. Slikt sett blir ikke 1,8 milliarder mye penger, men også en skandale. Han mente også at skiidretten ikke kunne løpe fra denne skandalen. Han mente at et mesterskap ikke er viktigere enn Holmenkollen i seg selv, og at mesterskapet var langt fra så viktig at det på noen måte rettferdiggjorde en forhastet og panikkartet utbygging som risikerte å få liten verdi utover de dagene mesterskapet varte. Han mente den nye bakken ble marginalt større enn den gamle, og at den fortsatt ble like utsatt for tåke. Han mente dette anlegget kan medføre at en ser null og niks når hopperne kaster seg utfor hoppkanten. ”Jeg minner om at ingen så en eneste hopper under VM i 1966. Det var heller ingen som så noen under VM i 1982. Risikoen for at det samme skjer igjen i 2011, er altså betydelig. Og den nye bakken blir ikke billigere av den grunn”78

77 Verdens Gang 18. august 2009, lest 23. april 2010.

.

78 Verdens Gang 18. august 2009, lest 23. april 2010

Sjefsredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, var også er kritisk til den store overskridelsen, og la skylda på to aktører. Simonnes pekte først og fremst på FrP ettersom det var en FrP–

politiker som hadde ansvaret for utbyggingen79. Overskridelsene viste ifølge Simonnes at FrP ikke har evne til å styre landet, og at partiet ikke er så ansvarlige som de selv hevder å være.

Den andre aktøren er idretten selv ettersom det var de som presset på for å få en ny

Holmenkollbakke. Simonnes mente hastverk var en av grunnene til de store overskridelsene, og Simonnes mente FrP burde ha forutsett dette.

Redaktør i Teknisk Ukeblad, Tormod Haugstad, har også uttalt seg i saken. Når historien om nye Holmenkollen skal skrives, vil konklusjonen ifølge Haugstad være at nok et offentlig byggeprosjekt endte i en økonomisk skandale80. Et tidspresset VM–arrangement, lite

kompetente, men ambisiøse politikere og et spektakulært arkitektforslag kan ifølge Haugstad være en risikofylt kombinasjon. Haugstad hevdet at når kommuner står som byggherre, går det for ofte galt økonomisk, slik som i dette tilfellet. Nye Holmenkollen er et så stort og delvis statsfinansiert prosjekt at Oslo kommune ifølge Haugstad burde bedt om hjelp fra

departement og Statsbygg. Hans Skaset mente derimot at prosjektet manglet en tydelig, samlet, kompetent ledelse med et klart mandat81. I stedet var prosjektet i hendene på en uklar intern kommunal etat omgitt av interessebaserte ”fagfolk”, og dette ga ifølge Skaset åpning for påvirkning som fordyret og forstyrret den planmessige framdriften.

Forfatteren Jan Erik Vold stilte seg i flere kronikker også kritisk til overskridelsene

etableringen av nye Holmenkollbakken hadde medført, og Anette Wiig Bryn og Erling Lae var de som mottok kritikk av Vold i denne saken82

79 Vårt Land 19. august 2009, lest 23. april 2010

. Han mente Lae farer med løgn ettersom under Østlandssendingen 29. november 2007 uttalte følgende: ”Vi skal ha et velykket VM,

80 Kilde

81 Sportsanalyse, lest 10. desember 2010. Kilde

82 Aftenposten 9. september 2009, lest 23. april 2010

men jeg må understreke at summen vi har satt på 900 millioner kroner er det absolutte taket.

Overskridelser blir ikke tolerert”. Han hevdet videre i samme radio 18. august 2009: ”Dette skal ikke gå utover andre sektorer i Oslo kommune (…). Vi kommer ikke til å foreta endringer i budsjettet, men ta opp nye lån for å dekke overskridelsene”. Vold mente Holmenkollen ble Laes baby, og at han også så at Wiig Bryn har overskred sitt mandat da hun bestemte seg for å fravike bystyrets vedtak av desember 2007. Vold mente Wiig Bryn ikke dobbeltsjekket kostnadstallene da hun så de den første gangen, og derfor må ta kritikk for slett arbeid. Vold mente Erling Lae burde ha gjennomskuet den store overskridelsen på et mye tidligere tidspunkt, og derfor er det ikke bare Wiig Bryn som burde gå av – Lae burde følge etter, mente Vold. Han stilte seg også kritisk til at byrådet og politikerne valgte å bygge ny bakke i Holmenkollen i det hele tatt. ”Man bygger ikke moderne skibakker på toppen av en forblåst kolle. Man bygger dem i en åshelling, som i Lillehammer. Man kan ikke bygge seg ut av Holmenkollens tåkeproblemer. Jevne vindforhold er en forutsetning for rennavvikling uten pauser”. Ved at bakken rives og ny kommer opp, så er byen ifølge Vold i ferd med å anta karakter av et Las Vegas i kupert lende. ”Dette er ikke befolkningens ønske, men skyldes manipulerende makthavere, næringsøkonomiske egeninteresser og svak politisk styring og forstand”. Galskapen fremstår klarere da en vet at det fins et fremtidsrettet alternativ i Midtstulia, sa Vold videre.

Vold mente at Oslos ledelse i denne saken vist at byen ikke var moden for et snarlig mesterskap, og at det nye anlegget satt en stopper for hopprekrutteringen i hovedstaden for overskuelig fremtid. ”Til en pris av over en milliard kroner vil en skape en av verdens minste storbakker, og det i en by der 82 % av byens tenåringer ikke kan svømme på grunn av

misligholdelse og nedlegging av våre svømmeanlegg. Tøyenbadet utendørs vil stå knusktørt også i sommer”. Han mente vedtaket derfor var meget uklokt, både av økonomiske,

sportslige, arkitektoniske og av byhistoriske grunner. Den mest graverende feilen var ifølge Vold likevel den demokratiske kapitulasjon denne avstemningen vitnet om.

Diverse forretningsmenn uttalte seg også i saken. Stein Erik Hagen karakteriserte det som en skam at det offentlige ikke bidrao med mer penger til ombyggingen av Holmenkollen83

83 Kilde

. ”Jeg

Lest 19. juni 2010.

synes det er stor skam at vi i et land som har så store oljeinntekter, ikke får penger på bordet fra det offentlige slik at Holmenkollbakken kan fornyes”, sa Hagen og fortsatte: ”De må da vite hvor viktig Holmenkollbakken er som nasjonalsymbol både for nordmenn og alle de utenlandske turistene som kommer til Norge. Da må man kunne forvente at offentlige myndigheter stiller opp”, sa han. Han mente finansieringen av bakken er et offentlig

anliggende og sa videre at Holmenkollen betyr så mye for Oslo økonomisk, at enhver annen kommune ville vært overlykkelig over å ha et sånt monument84.