Fenomenologiske analyser fokuserer i stor grad på handlinger og opplevelser i menneskers liv, og tar utgangspunkt i virkeligheten slik de selv opplever den. Det er deres egen opplevelse av fenomenene, eller livsverden, analysen legger til grunn.
Disse analysene legger derfor stor vekt på å forstå handlinger ut i fra menneskers egen oppfatning av dem. Forskeren skal bygge sin forståelse av handlinger og deres
30
meninger på aktørenes egen forståelse av disse. Dette innebærer at forskeren må være på vakt mot egne fordommer og legge vekt på å tone ned sine egne forutinntatte oppfatninger om aktørene og deres handlinger (ibid s.272-273).
I likhet med fenomenologien har hermeneutikken som mål å forstå meningen med handlinger med utgangspunkt i aktørenes egen forståelse av dem, og at de må fortolkes i lys av aktørenes intensjoner med dem. Men i motsetning til
fenomenologien legger hermeneutikken større vekt på forskerens forforståelse.
Forskerens fortolkning av aktørene og deres synspunkter vektlegges også i større grad i hermeneutiske studier (ibid s. 373).
Gadamer mener det er en illusjon at det er mulig å gå til noe helt uten forfoståelse og fordommer, man går aldri inn i en situasjon helt uten forutsetninger. Vår forståelse og utlegging av mening bygger alltid på en forståelse som man er i besittelse av fra før. Fordommer er en grunnleggende del av forståelsen og kan utfordres og endres gjennom møter med sosiale situasjoner. Gjennom endring av fordommene kan også forståelsen endres (Høiberg 2009 s.322-323).
Ettersom forskeren søker etter aktørenes egen forståelse av sine handlinger, og aktørenes forståelse av disse handlingene er aktørenes tolkning av handlingene, må forskeren fortolke aktørenes fortolkninger av handlingene. Forskeren må altså forholde seg til en verden som allerede er fortolket av aktørene selv. Dette kalles dobbel hermeneutikk (ibid s. 338-339).
Et grunnprinsipp i hermeneutikken er den hermeneutiske sirkel. Den betegner den vekselvrikningen som foregår mellom del og helhet. Dette går ut på at delene bare kan forstås i lys av helheten, og helheten kan bare forstås i lys av delene den består av. Det er sammenhengen mellom delene som er meningsskapende. Relasjonen mellom delene og helheten er det som gjør oss i stand til å forstå og fortolke (ibid s.312). De ulike aspektene ved Miff kan være vanskelig å forså bare ut i fra
enkeltepisoder eller enkeltuttalelser. Innblikk i deltakernes tidligere erfaringer med musikk og i livet generelt vil kunne være til hjelp for å forstå deltakernes meninger om Miff. Ulike deler og aspekter ved Miff belyses av deltakernes erfaringer fra fortid, nåtid og deres tanker om framtiden. Det er disse delene som utgjør helheten.
Delene forstås ikke uten helheten, og helheten forstås ikke uten innblikk i delene.
31 3.3 Den kvalitative metode
De to metodene som benyttes for å gi vitenskap gyldighet er den kvalitative og den kvantitative metode. Den kvalitative metoden søker å gå i dybden og vektlegger betydning, og omhandler prosesser som tolkes i lys av de kontekstene de inngår i.
Denne metoden fremhever prosesser og mening som ikke kan måles i kvantitet eller frekvenser og søker å forstå sosiale fenomener enten gjennom intervju, observasjon eller analyse av tekster eller visuelle uttrykksformer. Den kvantitative metoden vektlegger utbredelse og frekvenser relativt uavhengig av samfunnsmessig kontekst (Thagaard 2009 s.17). Ettersom jeg i denne oppgaven vil belyse hvordan
informantenes livskarriere er generert og hvordan musikk kan være en del av deres rehabilitering ønsker jeg å beskrive og tolke prosesser i lys av de sosiale kontekstene de inngår i. Jeg vil derfor benytte meg av en kvalitativ forskningsmetode.
Kvalitative metoder er gradvis blitt mer akseptert og benyttet i
samfunnsvitenskapelig forskning, og preges av at det er en mengde forskjellige typer av data og analytiske framgangsmåter. De innebærer også tradisjonelt en nær kontakt mellom forsker og de som studeres. En av de viktigste målsetningene til de
kvalitative metodene er å oppnå en forståelse av sosiale fenomener. Fortolkning har derfor en stor betydning i kvalitativ forskning. Forskningsresultatenes overførbarhet og troverdighet er derfor avhengig av at prosessene kvalitativ forskning baserer seg på blir presisert og tydeliggjort (ibid. s.11).
Kvalitative studier, som er preget av en nærhet mellom forsker og de som studeres, gir på bakgrunn av fyldige data grunnlag for å oppnå en forståelse av de sosiale fenomener vi ønsker å studere. Det som kjennetegner de fleste kvalitative metoder er at all data som analyseres er uttrykt i form av tekst som så skal fortolkes. Dette kan være utskrift av intervjuer, notater fra intervju- eller observasjonssituasjoner eller dokumenter. Et annet kjennetegn er den direkte kontakten som oppstår mellom forsker og informanten under dataproduksjonen. Denne kontakten er avgjørende for kvaliteten på datamaterialet og medfører en rekke etiske utfordringer (Thagaard 2009 s.11-12,15), som jeg vil komme tilbake til senere i kapittelet.
3.4 Det kvalitative forskningsintervjuet
Observasjon som metode for å samle inn data egner seg godt til å studere relasjoner mellom mennesker ettersom forskeren får mulighet til å observere hvordan personer
32
forholder seg til hverandre i sosiale relasjoner. Intervju som metode for datainnsamling gir på sin side mulighet til å få fyldig informasjon om hvordan
mennesker opplever sin livssituasjon og hvilke synspunkter og perspektiver de har på temaer som blir tatt opp under intervjuet (ibid. s. 65, 87). Ettersom jeg med
utgangspunkt i min problemstilling, er interessert i hvordan livet til informantene har utviklet seg over tid og deres forhold til musikk ønsker jeg fyldig informasjon om hvordan de opplever sin livssituasjon og har derfor valgt intervju som metode for innsamling av data.
Thagaard (2009) sier at det kvalitative forskningsintervjuet er et godt grunnlag for innsikt i informanters erfaringer, tanker og følelser. Hun skiller mellom tre former for kvalitative intervju. Den første formen for forskningsintervju er et ytterpunkt som preges av liten grad av struktur og forløper nesten som en samtale mellom forsker og informant hvor hovedtemaene er bestemt på forhånd. I en slik form kan informanten ta opp temaer i løpet av intervjuet og forskeren kan tilpasse spørsmålene etter hvilke temaer som kommer opp. Den andre formen er det andre ytterpunktet hvor intervjuet er strukturert på forhånd og spørsmålene og rekkefølgen på dem er i stor grad
fastlagt. Her kan informanten fritt svare på de fastlagte spørsmålene for å vise hvordan han forstår sin situasjon. Fordelen med en slik framgangsmåte er at dataene fra de forskjellige informantene, ettersom de er har svart på de samme spørsmålene, er sammenlignbare. Den tredje formen for kvalitative intervjuer befinner seg mellom de to andre, og er en delvis strukturert tilnærming. Her er temaene som forskeren ønsker svar på i hovedsak bestemt på forhånd, men rekkefølgen på dem bestemmes underveis. Dette gjør det mulig å følge informantens fortelling, samtidig som man kan sørge for å få informasjon som belyser de temaene man har fastlagt på forhånd.
Med en slik tilnærming er det også viktig for intervjueren å være åpen for at informanten kan ta opp temaer som ikke var planlagt i forkant. Dette er den mest brukte framgangsmåten innenfor kvalitative intervjuer og har fått betegnelsen det kvalitative forskningsintervju (ibid 2009 s.87,89).
I det kvalitative forskningsintervjuet er man ute etter å forstå verden fra
intervjupersonens side. Man ønsker å få frem betydningen av personers erfaringer og å få fram deres forståelse av verden, forut for vitenskaplige forklaringer. Det er et intervju hvor det konstrueres kunnskap i samspill mellom forsker og informant. Og
33 det er kunnskapsproduksjonen som er forskningsintervjuets mål (Brinkmann og Kvale 2009 s.21-22).
Om man ser på selve intervjusamtalen som en hermeneutisk helhet kan man se informantenes uttalelser i lys av intervjuet som en helhet og helheten i lys av intervjuets deler, spørsmålene. I intervjusituasjonen vil informanten og forskeren også være deler i helheten og deres forforståelser og fortolkninger vil være
avgjørende for intervjusamtalens utfall, og tolkningsprosessen i etterkant. Om en ser på den enkelte informants opplevelser av deltakelsen i Miff må disse opplevelsene sees som deler av en helhet hvor informantenes tidligere erfaringer og liv spiller inn.
Selve intervjuet vil påvirkes av informanten og intervjupersonens forforståelser og fortolkninger. Kunnskap produseres gjennom sosial interaksjon mellom intervjuer og intervjuperson, og det er viktig at intervjueren har god kunnskap om intervjutemaet for å kunne stille gode oppfølgingsspørsmål til intervjupersonens svar. (Brinkmann og Kvale 2009 s.99). Det må, med tanke på intervjusituasjonen som en sosial interaksjon, også fokuseres på informantens reaksjoner knyttet til hvordan
intervjueren fremstår for informanten. Både med tanke på kjønn, alder og bakgrunn (Thagaard 2009 s.103). Her vil min rolle som instruktør i Miff være med på å påvirke intervjusituasjonen. Intervjupersonen kan, ettersom det allerede er etablert en
relasjon mellom oss i Miff, føle det lettere å dele sine historier og meninger på en åpen måte enn om det var en intervjuperson de aldri hadde møtt før. Det er også mulig at intervjupersonen på bakgrunn av denne relasjonen føler seg tvunget til å delta i forskningsprosjektet, og informantene tror det vil få konsekvenser for
deltakelsen i Miff om de ikke sier seg villig til å delta i forskningsprosjektet. De kan også føle det ubehagelig å fortelle åpent om seg selv i en intervjusituasjon, for så å være i en annen relasjon når vi har øvinger i Miff og jeg som instruktør nå har fått et dypere innblikk i deres liv. Min dobbeltrolle som både forsker og Miff-instruktør kan derfor ha både positiv og negativ innvirkning på intervjusituasjonen og
datamaterialet.
Fenomenologien vektlegger at forskeren må være på vakt mot sine fordommer og å tone ned sin forforståelse, for å forstå informantenes virkelighet som de opplever den. Dette tolker jeg som at det er mulig å legge bort sine fordommer og
forforståelser for å tolke informantenes meninger som informantene mener dem. I en
34
fortolkningssituasjon mener jeg, i likhet med hermeneutikken, at fordommene og forforståelsen er grunnleggende for forståelse. Man kan være seg bevisst på hva man tolker med, men det er ikke mulig å forstå uten en viss forkunnskap. De teoretiske perspektiver vi velger, vår tolkning av disse og anvendelsen av dem på
intervjumaterialet er preget av ens forforståelse. Man kan, etter min mening, være bevisst på sin forforståelse, men man kan ikke velge å se bort fra den.
3.5 Utvalg og gjennomføring av intervju
I perioden hvor jeg jobbet med datainnsamling var det vært rundt seks deltakere i Miff, hvorav fire samtykket til å delta i forskningsprosjektet.
Deltakerne i Miff ble informert om forskningsprosjektet i forbindelse med øvinger, etter dette ble de forespurt om de ønsket å delta i forskningsprosjektet. At jeg er student og instruktør medfører at jeg ikke er i stand til å gi dem fullstendig objektiv informasjon om forskningsprosjektet, men på den ande siden er jeg den som best kan svare på eventuelle spørsmål om forskningsprosjektet.
Min rolle som instruktør i Miff har nok vært medvirkende til at jeg har fått tilgang til å gjøre denne oppgaven. Jeg opplever at jeg har vært tydelig på mine to roller som instruktør og student, men det er mulig at informantene ikke har hatt et like klart skille mellom de to rollene. Min rolle som instruktør i Miff kan også ha gjort at jeg har oversett aspekter ved Miff som andre ville lagt merke til.
Alle intervjuene ble gjort i løpet av vinteren/våren 2011, og varte fra en til to timer.
Under intervjusituasjonen var jeg alene med informanten, og intervjuene ble, med ett unntak, utført sammenhengende. Intervjuene ble gjennomført etter avtale med
informantene og vi har møttes på tilgjengelige møtesteder hvor vi har hatt mulighet til å ha en uforstyrret samtale. Dette har for de fleste fungert bra, med unntak av intervjuet med Ingar. Dette intervjuet ble utført rundt ti dager etter at han hadde blitt satt på varetekt med strenge restriksjoner på sosial omgang, bevegelsesfrihet utenfor cella og lufting. På grunn av disse restriksjonene måtte intervjuet gjennomføres på varetektscella. Under gjennomføringen av intervjuet virket informanten å være mer innesluttet enn det jeg opplevde han som under deltakelsen i Miff. Dette kan tenkes å være relatert til oppholdet på varetekt, men kan også sees som at han ikke følte seg helt komfortabel i intervjusituasjonen. En av konsekvensene av dette er at intervjuet
35 ble svært kort, men jeg har valgt å ta det med ettersom det kan være med å belyse problemstillingen for oppgaven.
3.6 Etikk
I kvalitative studier hvor man har nær kontakt mellom forsker og de som studeres får forskeren tilgang til informasjon som kan knyttes til personene som deltar i
prosjektet. Forskningsprosjekter der personopplysninger behandles, som i denne oppgaven, er etter personopplysningsloven fra 2001 meldepliktige.
Forskningsprosjekter knyttet til universiteter, høgskoler og andre
forskningsinstitusjoner skal melde sine prosjekter til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Ved disse institusjonene er NSD personvernsombud og vurderer forskningsprosjektene i forhold til de gjeldene forskningsetiske regler (Thagaard 2009 s. 24 – 25). Ved forskning i kriminalomsorgen er det også nødvendig å søke kriminalomsorgen om tilgang til å forske. Søknaden blir her vurdert etter
kriminalomsorgens kriterier for forskning, samt at forskningsprosjektet må være godkjent av NSD.
Forskeren har også ansvar i forhold til etiske prinsipper som informert samtykke, konfidensialitet og konsekvenser av å delta i forskningsprosjekter (ibid s.25).
At jeg som både instruktør og student selv informerer deltakerne i Miff om
forskningsprosjektet, kan være problematisk i forhold til at de kan føle det vanskelig å si nei til å delta i forskningsprosjektet. Dette kan føre til at deltakelsen ikke er så frivillig som den burde være. Jeg har så godt som mulig understreket at det er frivillig å delta i forskningsprosjektet og at det ikke vil få negative konsekvenser for deltakelsen i Miff. Jeg har også poengtert at det bare er informasjon om deltakerne jeg får av dem selv i intervjuet som vil bli brukt i oppgaven, slik at øvingene ikke er en del av forskningsprosjektet. Ingen av samtalene vi har hatt under øving er på noen måte gjengitt i datamaterialet.
3.6.1 Informert samtykke
Et hvert forskningsprosjekt tar utgangspunkt i prinsippet om at forskeren skal ha informantens informerte og frie samtykke, og informanten skal til en hver tid kunne trekke seg fra prosjektet uten at dette får negative konsekvenser for dem. For at
36
samtykket skal være fritt må det gis uten ytre press, og for at det skal være informert må informanten informeres om hva deltakelse i prosjektet innebærer (ibid s. 26).
Før dette forskningsprosjektet ble startet ble det godkjent av både Norsk
Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste og kriminalomsorgen. Alle informantene ble informert om prosjektet både skriftlig og muntlig, og har signert samtykkeerklæring på baksiden av informasjonsbrevet. Alle informantene samtykket også til bruk av lydopptaker under intervjuene. Informantene ble i tillegg informert både skriftlig og muntlig om at det var frivillig å delta, og at de når som helst kunne trekke seg fra prosjektet uten å oppgi grunn og at det ville ikke få negative konsekvenser for deres deltakelse i Miff om de trakk seg. De ble også informert om at datamaterialet ville bli anonymisert så langt det lot seg gjøre, og at det ville bli behandlet konfidensielt.
Informantenes situasjon som innsatte gjør at de har begrensninger, i forhold til at de ikke har fri telefon eller nettilgang om de hadde spørsmål angående prosjektet eller om de ville trekke seg. Ettersom fengselet har min kontaktinformasjon gjennom mitt virke som instruktør ble dette løst ved at informantene fikk mulighet til å kontakte meg gjennom fengselet.
3.6.2 Konfidensialitet
Et annet krav for etisk forsvarlig forskning er prinsippet om konfidensialitet. Dette innebærer at de som er informanter i et forskningsprosjekt har krav på at all
informasjon de gir blir behandlet konfidensielt. Forskeren må forhindre bruk og formidling som kan skade informantene. Forskningsmaterialet må vanligvis anonymiseres og det er strenge krav til hvordan lister som gjør det mulig å identifisere informantene skal oppbevares og destrueres (ibid s. 27).
Selve grunnlaget i denne oppgaven, intervju med innsatte og deltakere i Miff, må anses som sensitiv informasjon. I denne oppgaven bruker jeg bare informasjon om informantene som de selv har gitt meg i intervjusituasjonen. I noen av historiene kommer det fram hvilke forhold informanten soner for. I disse tilfellene er det
overveid i forhold til informantene og konteksten det framkommer i, om forholdet de soner for omtales. Det er for forskeren viktig å se kravet om informantens
anonymitet i forhold til meningsinnholdet i informantens uttalelser (ibid s.27). Jeg har anonymisert innholdet i datamaterialet så langt som mulig, samtidig som det har vært viktig å beholde meningsinnholdet i uttalelsene. I denne prosessen har det
37 viktigste for meg vært informantenes anonymitet. I oppgaven er det ikke gjengitt reelle navn på personer eller steder, navnene og stedsnavnene i historiene til informantene er fiktive. Fengselets navn er heller ikke nevnt.
3.6.3 Konsekvenser av å delta i forskningsprosjekter
Et tredje krav for etisk forsvarlig forskning er knyttet til de konsekvenser deltakelse i forskningsprosjekt kan ha for informantene. Forskeren har ansvar for at informantene ikke skal utsettes for skade eller andre alvorlige belastninger. Forskeren skal beskytte informantenes integritet ved å søke å unngå at forskningen får negative konsekvenser for de som deltar (ibid s.28-29).
Det vil alltid være en mulighet for at deler av informantenes historie kan gjenkjennes av familie, venner og bekjente, eller andre innsatte som har sonet sammen med informantene. Om ansatte i kriminalomsorgen eller Miff gjenkjenner noen av de som er i denne oppgaven, vil de gjennom sitt yrke være underlagt taushetsplikt.
Informantene fikk også, etter at intervjuene var ferdige, anledning til å si fra om det var informasjon som de ville jeg ikke skulle bruke i oppgaven.
3.6.4 Lydopptak og transkribering
I selve intervjugjennomføringen er det til stor hjelp med lydopptaker, både med tanke på selve intervjusituasjonen og etterarbeidet. I intervjusituasjonen trenger ikke
intervjueren å være opptatt med å ta notater og kan fokusere mer på samtalen. Det gjør det også lettere å gi korrekte gjengivelser av intervjusamtalen, som også er med på å forsterke troverdigheten av datamaterialet. Det er imidlertid også etiske
utfordringer ved bruk av lydopptak (ibid s.102). Alle informantene samtykket til at jeg brukte lydopptaker. Mye av informasjonen som ble gitt var av sensitiv karakter.
De fleste av intervjuene ble gjort med straffedømte og i noen tilfeller ble det også fortalt hva de er dømt for, noen av dem nevnte også navn på tredjepersoner og andres kriminelle handlinger. Disse opplysningene ble enten anonymisert eller tatt ut av datamaterialet. Lydopptakene ble overført til datamaskin og slettet fra lydopptakeren, og oppbevares under passordbeskyttelse. Samtykkeerklæringene, som er de eneste dokumentene som direkte kan identifisere informantene via deres signatur, har blitt lagret innelåst ved Universitetet i Tromsø. Ved prosjektets slutt vil lydfilene slettes og samtykkeerklæringene vil bli tilintetgjort.
38
3.7 Kvalitet
Det er kvaliteten av datamaterialet som sikrer undersøkelsens troverdighet. En må gi belegg for at undersøkelsen, framgangsmåten og funnene må være pålitelige og gyldige (Fossland og Thorsen 2010 s.200).
I en kvalitativ intervjustudie blir påliteligheten sett på som forutsetning for
gyldigheten. Det at intervjusamtalen både er metoden for å skape datamaterialet og at den er datamaterialet, gjør at det er vanskelig å skille mellom pålitelighets- og
gyldighetsproblemer (ibid s.200). Pålitelighet går på at forskeren kan redegjøre for hvordan datamaterialet utarbeides, at det redegjøres for forskerens relasjoner til informanten og betydningen av erfaringer fra felten har for datamaterialet (Thagaard 2009 s. 190). I min presentasjon av historiene til informantene har jeg ikke brukt deres direkte utsagn, men jeg har brukt transkribering av lydopptakene fra intervjuene for å gjengi historiene så korrekt som mulig. Det at jeg har brukt opptaker under intervjuene er, som nevnt tidligere, også med på å forsterke
troverdigheten av datamaterialet. Jeg har tidligere i oppgaven også redegjort for mine forforståelser gjennom mine erfaringer fra Miff, og oppgavens vitenskapsteoretiske utgangspunkt for å klargjøre mitt utgangspunkt for tolkningsprosessen. Jeg har også tydeliggjort datainnsamlingens kontekst og tanker om hvordan mine roller kan ha påvirket informantene. På denne måten har jeg forsøkt å imøtekomme kravene til kvalitet i datainnsamlingen.
Gyldigheten av oppgaven er knyttet til hvor dekkende tolkningene og konklusjonene er i forhold til materialet og problemstillingene, og hvorvidt det bearbeidete og analyserte materialet med solid belegg kan belyse problemstillingene. Tolkningenes gyldighet kan underbygges ved å se analysen i lys av liknende studier (Fossland og
Gyldigheten av oppgaven er knyttet til hvor dekkende tolkningene og konklusjonene er i forhold til materialet og problemstillingene, og hvorvidt det bearbeidete og analyserte materialet med solid belegg kan belyse problemstillingene. Tolkningenes gyldighet kan underbygges ved å se analysen i lys av liknende studier (Fossland og