Følelsesrasjonell adferd

Den tredje klassen av handlinger er følelsesrasjonelle handlinger. Disse handlingene er basert på aktørens følelser (Weber 1973, s. 139). I følge Etzrodt (2005, s. 98) framtrer følelsesrasjonell adferd på to måter. Den første er spontan og lite

79 gjennomtenkt følelsesrasjonell adferd, mens den andre er spesifikk følelsesrasjonell handling.

Følelsesrasjonell adferd skiller seg fra formålsrasjonelle og verdirasjonelle

handlinger på bakgrunn av graden av refleksjon i valgene, ikke kvalitativt gjennom forskjellig verdi eller kriterier for evaluering av valgene. Følelsesrasjonell adferd er dermed også karakterisert av en nyttebasert evaluering av målet eller resultatet av adferden, men evalueringen av adferden skjer gjennom en sekvensiell og ikke

simultan evalueringsprosedyre. I en følelsesrasjonell adferd vil en aktør ikke evaluere alle alternative handlinger simultant og velge den som vil gi best resultat, men vil evaluere alternativene en etter en til han finner en handling som tilfredsstiller målet eller resultatet som han etterstreber. Aktøren vil huske det alternativet som har gitt et sterkt følelsesmessig resultat, og om det forventede resultatet tilfredsstiller det etterstrebede mål eller resultat vil han velge dette alternativet uten å evaluere andre alternativer. Aktøren vil ha en spontan adferd og ikke oppfatte andre alternativer (ibid., s. 98-99).

I kontrast til simultane evalueringsstrategier har sekvensielle evalueringsstrategier spesifikke kaotiske karakteristikker. For det første leder de normalt sett ikke til optimale handlinger, ettersom det første alternativet som tilfredsstiller det ønskede mål eller resultat ikke trenger å være det beste av alle mulige alternativer. For det andre, siden evalueringsstrategien ikke leder til det optimale valget, trenger ikke repetisjon av de samme betingelsene lede til det samme valget. Det er rekefølgen av alternativene som bestemmer hvilket alternativ som blir valgt. For det tredje, siden repetisjon av betingelsene ikke trenger lede til samme valg av alternativ, kan intransitive preferanser oppstå. Resultatet av disse kaotiske karakteristikkene er at følelsesrasjonell adferd kan oppfattes som spontan, ubevisst og uhemmet reaksjon på stimuli, slik som Weber beskriver det (ibid., s. 99).

Alle informantene begrunner sin tidlige bruk av rusmidler, før avhengighet, med at det gav en form for velbehag eller avkobling, men etter hvert har det for noen av dem gått over til å bli en avhengighet. For Jon gav amfetamin han en følelse av behag og av at det ble lettere å være seg selv når han brukte det. Øystein opplevde en følelse av at verden falt på plass og at han ble mindre tilbaketrukket når han brukte

angstdempende midler. For begge kan den innledende bruken av narkotika sees som

80

et ønske om å nå et ønsket mål, hvor de har funnet en handling som fører til at de når målet på en tilfredsstillende måte. Evalueringen av bruken av narkotika ser ut til å være sekvensiell med tanke på at de har funnet en handling som tilfredsstiller målet og ikke evaluerer andre mulige handlinger for å nå samme mål. Dette kan synes også å gjelde for Karls bruk av marihuana og Ingars innledende narkotikabruk. Karl forteler at han var hyperaktiv og selvmedisinerte seg med marihuana, mens Ingar begynte å ruse seg siden han ikke fikk til skolegangen.

Følelsesrasjonelle sosiale handlinger

I følelsesrasjonelle sosiale handlinger understreker Weber følelsesmotivet i handlingene. Følelsesmotivet i handlinger baserer seg på den følelsesmessige kvaliteten i handlingene, det er ikke rasjonaliteten i evalueringsprosessen som er avgjørende. Her trekker Etzrodt (2005, s. 99-100) inn altruisme for å forklare de emosjonelle båndene mellom to aktører.

En altruist er i økonomisk teori definert som en aktør som ikke bare tar sin egen nyttefunksjon med i evalueringen av en handling, men også andres nyttefunksjon av handlingen. Avhengig av vektingen av nyttefunksjonen av handlingen for andre og seg selv kan man beskrive en sann egoist, som ikke kjenner vekten av

nyttefunksjonen for andre og derfor ikke bryr seg om andre, og en sann altruist, hvor vekten av nyttefunksjonen blir så tung at han ikke kan være lykkelig uten at andre er lykkelig, og kombinasjoner mellom disse to. Altruisme skiller seg fra moralske eller normative handlinger ved at moralske handlinger følger en aktørs moral og

normative handlinger følger et samfunns normer, mens en altruistsk handling baserer seg på en annen aktørs nyttefunksjon av handlingen. Dette innebærer at

følelsesrasjonelle sosiale handlinger i likhet med formålsrasjonelle handlinger har en simultan nyttebasert evaluering av mål eller resultat av handlinger. Forskjellen mellom følelsesrasjonelle sosiale handlinger og formålsrasjonelle handlinger ligger i at de følelsesrasjonelle sosiale handlingene er avhengig av evalueringen av den andre aktøren eller gruppens forventede nytteverdi av handlingen (ibid., s. 100).

Gjennom et altruistisk syn på sine handlinger prøver Karl å rasjonalisere at han har smuglet hasj med at han har hjulpet mange mennesker som ikke vil drikke alkohol, eller som røyker hasj for å medisinere seg selv. Han hevder selv at det er mange som er takknemmelig for den hjelpen de har fått. På denne måten ser det ut til at han

81 prøver å finne en følelsesrasjonell begrunnelse for smuglingen han har gjort, og at den ikke bare er formålsrasjonell i forhold til at han vil tjene penger.

Jon forklarer at han gjennom å møte nykter på Miff ønsker han å kunne være en inspirasjon og vise at det er mulig å slutte med narkotika. Dette kan sees som en altruistisk side ved det å møte nykter på øvingene til Miff. Også Øystein kan sees å beskrive en altruistisk side ved å møte nykter på øving når han forklarer at det er et fristed uten rus og at han tenker på de som kommer på øving fra fengselet som har et avhengighetsforhold til rus. Han påpeker at det er av respekt for dem og

instruktørene at han møter nykter til øving.