6. Helsefarevurdering av snus
6.1 Dødelighet
6.2.4 Kreft i munnhulen
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Norge 2005
Forfatterne fant ingen studier som viste økt risiko for munnhulekreft hos brukere av skandinavisk snus, men studiene hadde ikke tilstrekkelig statistisk styrke til å vise en eventuelt moderat forhøyet risiko. Forfatterne fant en god studie som viste at bruk av amerikansk snus øker risikoen for kreft i munnhulen blant hvite kvinner. Andre amerikanske studier viste inkonsistente resultater og metodiske svakheter.
Statens folkhälsoinstitut og Karolinska Institutet, Sverige 2005
Rapporten viste til dyreforsøk som tyder på at snus induserer kreft i munnhulen.
Tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) som finnes i snus, øker risikoen for flere typer kreft i dyreforsøk.
Forfatterne viste til 7 epidemiologiske studier som vurderte munnhulekreft og bruk av skandinavisk snus, og 21 som vurderte munnhulekreft og bruk av ikke-‐nordisk snus (eller snus og annen røykfri tobakk). Resultatene ga sprikende anslag for risikoen for munnhulekreft, både for skandinavisk og amerikansk snus. Likevel var antall studier som viste en økt kreftrisiko, flere enn antall studier som ikke viste det. Andelen positive studier var lavere for nordisk fuktig snus, men forfatterne fant ikke grunnlag for å se på slik snus som en egen type røykfri tobakk ulik de andre typene snus som brukes i vestlige land, til tross for at noen nordiske snusprodukter har reduserte nivåer av tobakksspesifikke nitrosaminer.
New Zealands helsemyndigheter (New Zealand Health Technology Assessment; NZHTA), 2007
Rapporten bygde på 3 studier av munnhulekreft og bruk av snus med redusert innhold av nitrosaminer og 2 oversiktsartikler, der risikoen for munnhulekreft var vurdert for brukere av henholdsvis røykfri tobakk generelt og svensk snus. Forfatteren
konkluderte med at studiene ikke påviste økt risiko for kreft i munnhulen ved bruk av snus sammenlignet med fravær av tobakksbruk.
International Agency for Research on Cancer (IARC 1985, 2007 og 2012)
Rapporten fra 1985 konkluderte med at snus slik det vanligvis brukes i Nord-‐Amerika og Vest-‐Europa er kreftfremkallende, men spesifiserte ikke hvilke kreftformer som var involvert. Rapporten fra 2007 konkluderte at røykfri tobakk forårsaker kreft i
munnhulen (og bukspyttkjertelen). Arbeidsgruppen fra 2009 gikk gjennom
dokumentasjonen på områdene kjemisk eksponering, epidemiologi, toksikologi, og
molekylærbiologi, inkludert virkemåter ved kreftutvikling, og arbeidsgruppen konkluderte at røykfri tobakk forårsaker kreft i munnhulen.
I hovedkonklusjonene fra 2007-‐ og 2012-‐rapportene ble det ikke skilt mellom skandinavisk snus og andre typer røykfri tobakk, men vurderingen tok for seg dokumentasjonen for ulike regioner (Amerika/USA og Europa). Det ble vist til en meta-‐analyse foretatt av Boffetta og medarbeidere (Boffetta et al., 2008), der det beregnes et samleestimat av den relative risiko (i forhold til aldri-‐brukere av tobakk) knyttet til bruk av snus i USA på 2,6 (95 % KI 1,3–5,2) og for nord-‐europeiske land 1,0 (95 % KI 0,7–1,3). Samletallet for nord-‐europeiske land tydet altså ikke på noen økt risiko, men IARCs rapport viser til enkeltresultater og senere publiserte resultater fra Nord-‐Europa som trakk i motsatt retning (økt risiko for munnhulekreft eller kreft i munnhule og svelg).
Oppsummeringsavsnittet for de epidemiologiske studiene i IARCs rapport lyder (i vår oversettelse): «Røykfri tobakk viste sammenheng med kreft i munnhulen i en
kohortstudie i Nord-‐Europa og i flere kasus-‐kontrollstudier, hvorav noen hadde justert for røyking og andre hadde justert både for røyking og alkohol. Det var forhøyet risiko for alle typer røykfri tobakk som ble undersøkt: snus og skrå i USA, snus i Nord-‐
Europa, toombak i Sudan, røykfri tobakk brukt som tannkrem i India og naswar i Pakistan. Kasuistikker tyder på at shammah brukt i Saudi-‐Arabia er en risikofaktor for kreft i munnhulen. Ikke alle rapportene var positive (viste sammenheng), blant annet gjaldt det studier i Skandinavia og USA, inkludert to kohorter med små utvalg.
Holdepunktene er sterkest for munnhule, men det er også holdepunkter for økt risiko i deler av svelget (hypopharynx, eller oropharynx og hypopharynx sett under ett). Dose-‐
responssammenheng med intensitet av snusbruk ble funnet i én studie og med varighet i en annen. Det er uklart om risikoen er forhøyet hos tidligere snusbrukere.
Tre metaanalyser av studier fra Nord-‐Europa og USA var generelt konsistente. En meta-‐analyse fant en samlet relativ risiko på 1,8 (95 % KI 1,1–2,9) for studier som justerte for røyking eller blant ikke-‐røykere; i en annen var den relative risikoen 1,72 (95 % KI 1,01 -‐ 2,94) blant aldri-‐røykere og 1,87 (95 % KI 0,82 -‐ 4,27) ved ytterligere justering for alkohol blant aldri-‐røykerne. Som konklusjon er det sterke holdepunkter for at røykfri tobakk fører til kreft i munnhulen.»
6.2.4.2Nyere studier Primærstudier
Luo et al. 2007 (omtalt i IARC)
Opplysninger om bruk av snus for 125 000 aldri-‐røykende svenske bygningsarbeidere ble samlet inn i perioden 1978–92, og gruppen ble fulgt til 2004 i det svenske kreft-‐
registeret. 37 000 av dem hadde brukt snus, og deres risiko for kreft i munnhule var ikke høyere enn hos dem som aldri hadde brukt tobakk: 0,8 (95 % KI 0,4–1,7). Dette funnet bygde på i alt 10 tilfeller av munnhulekreft (Luo et al., 2007).
Roosaar et al., 2008 (omtalt i IARC)
Blant 10 000 svenske menn ble det samlet inn tobakksvaner i 1973–74, og de ble fulgt med tanke på kreft til 2002. Blant dem som hadde brukt snus var risikoen for kreft i munnhule og svelg (sett under ett) forhøyet i forhold til aldri-‐brukere av snus: relativ risiko 3,1 (95 % KI 1,5–6,6). Det var korrigert for alkoholbruk og røyking i analysen.
Beregninger utført bare blant aldri-‐røykere viste også forhøyet relativ risiko, men ikke statistisk signifikant (2,3 (95 % KI 0,7–8,3)) (Roosaar et al., 2008).
Hirsch et al., 2012
Forfatterne presenterte en kasuistikk med 16 tilfeller av munnhulekreft diagnostisert ved svenske sykehus. Svulstene hadde oppstått blant mannlige snusere med
gjennomsnittlig alder 73 år, og kreften oppsto på samme sted som snusen hadde blitt plassert. Forfatterne opplyste at munnhulekreft oftest forekommer andre steder i munnhulen: munnens gulv, eller fortil, eller på siden av tungen. Pasientene hadde brukt snus i 43 år i gjennomsnitt. Av de 16 pasientene var 5 tidligere røykere og 1 var nåværende røyker (Hirsch et al., 2012).
Dyrestudier
Det ble identifisert to relevante dyrestudier i tillegg til de som allerede er omtalt i IARCs vurderinger.
Schwartz et al., 2010
En studie av forandringer i munnslimhinne hos rotter viste at alle røykfrie tobakks-‐
produkter forårsaket skader i form av dysplasier (celleforandringer som kan være forstadier til kreft), men de produktene som hadde lavere TSNA-‐nivåer, ga mindre skade (Schwartz et al., 2010).
Sekundærstudier Greer 2011
Denne oversiktsartikkelen retter seg mot flere typer skader av tannhelse og munnhule, inkludert kreft ved bruk av snus. Den er ikke basert på systematisk søk. Ingen av de inkluderte originalartiklene om snus og munnhulekreft var publisert etter 2008, og alle hadde vært vurdert av IARC i en eller flere av de 3 IARC-‐arbeidsgruppene (1984, 2004, 2009)(Greer, 2011).
Det er publisert tre metaanlyser om kreft i munnhulen i forkant av IARCs møte i 2009, som alle ble finansiert av tobakksindustrien. Disse er kort omtalt nedenfor.
Lee and Hamling 2009a
Forfatterne samlet 89 epidemiologiske studier av sammenhengen mellom røykfri tobakk og alle former for kreft, 62 fra USA og 18 fra Skandinavia. Analyseresultater fra en del av studiene ble brukt i en serie med meta-‐analyser. 41 av studiene kunne inngå i meta-‐analyser av kreft i munnhule og svelg, og den største samlete analysen viste signifikant økt risiko ved bruk av amerikansk og skandinavisk røykfri tobakk.
Forfatterne påpekte at resultatene for kreft i munnhule/svelg var svært like
resultatene fra meta-‐analyser publisert 2 år tidligere under deltakelse fra en av de to forfatterne (Weitkunat et al., 2007). Sistnevnte artikkel ble referert i IARCs evaluering fra 2009 (IARC, 2012). Begge de to review-‐artiklene (fra 2007 og 2009) var betalt av tobakksindustrien (Lee & Hamling, 2009 a).
Lee and Hamling 2009b
Forfatterne sammenlignet resultatene vedrørende kreft i munnhule/svelg fra to review-‐artikler, en av Boffetta og medarbeidere (Boffetta et al., 2008) og sin egen review-‐artikkel fra året etter (Lee & Hamling, 2009 a). Resultatene fra meta-‐analysene varierte etter hvilke studier som var inkludert, og etter hvilke resultater som ble trukket ut av enkeltstudiene. Boffetta og medarbeidere rakk ikke å få med en svensk kohortstudie publisert i 2008, som viste forhøyet risiko for kreft i munnhule/svelg ved bruk av snus. Risikonivåene som ble beregnet av Lee og Hamling, var lavere enn de tilsvarende resultatene fra Boffetta og medarbeidere, men begge fant signifikant økt
risiko for kreft i munnhule/svelg ved bruk av amerikansk eller svensk snus. Lee og Hamlings kommentarartikkel var betalt av tobakksindustrien (Lee & Hamling, 2009 b).
Lee 2013
Lee oppdaterte sine tidligere reviewer ved å omtale kasuistikken publisert av Hirsch og medarbeidere i 2012 (Hirsch et al., 2012). Han påpekte at det ikke lar seg gjøre å regne ut et mål for sannsynlighet eller risiko på bakgrunn av en kasuistikk. Lee blir betalt av tobakksindustrien (Lee, 2013).