1 Innledning
3.16 Kraftlinjer
For overføring av kraft produsert av Innerelva kraftverk anlegges det isolert hengekabel.
Linjens lengde fra kraftstasjon til 22 kV-linja sørafor Larsbergtunnelen blir 2,5 km.
Hengekabelen skal gå som vist i figur 3.16.
Figur 3-16: Rød strek viser planlagt luftkabel fra kraftstasjon til 22 kV-linje.
En hengekabel anses ikke å være en trussel for fuglelivet her, noe som bekreftes av Ecofact, som har tatt opp spørsmålet med biolog. Bekk og Strøm har bygget luftlinje i forbindelse med Skripelandsfossen Kraftverk. En hengekabel er tykk i motsetning til de tynne kablene som fugler kolliderer med normalt. Fuglene benytter slik kabel til hvile. Det finnes vesentlig mer ryper og orrfugl i nord, enn i sør hvor Bekk og Strøm fikk tillatelse til å anlegge hengekabel.
Luftlinje derfor ikke utgjøre noen fare for bestanden, om hengekabel skulle være et reelt problem.
Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 50 av 59 3.17 Dam og trykkrør
Nøkkeltall for Innerelva:
Middelvannføring : 0,405 m3/s Maks slukeevne : 0,971 m3/s
Platedammen i Innerelva blir ca.20 m lang og får en høyde på inntil 3 m. Oppdemmet
vannvolum er beregnet til ca. 500 m3. Et momentanbrudd av dam vil gi en vannføring på 135 m3/s lokalt, ved en sluk vannføring vil dammen være tømt på litt over 2 sekunder. Det
forventes at bruddbølgen følger elveleiet nedover mot kraftstasjonen. Det er ingen fare for skade av betydning på denne strekningen på grunn av den lille vannmengden. Ved
kraftstasjonen vil den lille bruddbølgen være såpass dempet at den ikke vil være til fare for omgivelsene eller brua ved E6. Brua er dimensjonert for ca. 180 m3/s.
Rør
Det er foreslått klasse 2 for rør.
Begrunnelse:
Uheldigste bruddsted vil være like oppstrøms stasjonen, 50 meter ovenfor Europaveien. Ved totalt rørbrudd vil den maksimale lekkasjen her være på ca. 9,42 m3/s. Vi ser på det som lite sannsynlig at denne vannmengden vil være til fare for omgivelsene, men en mindre sprekk i røret kan medføre skade på Europaveien.
Det kan gi skader på stasjonen. Drivende fallhøyde her vil være 620 m. Inntaksdammen vil ved et totalt rørbrudd og gjennomsnittlig vannføring i elva tømmes på ca. 2 minutter.
Det er ikke boliger eller annen bebyggelse i området.
Egne skjema for klassifisering av dammer og trykkrør følger søknaden som et selvstendig dokument.
Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 51 av 59 3.18 Ev. alternative utbyggingsløsninger
Valgt utbyggingsløsning er det klart beste alternativet. Det har vært vurdert å legge vannveien, inkludert tunnel på nordsiden. Denne løsningen er forlatt for å unngå inngrep i
gråor-heggeskogen som ble avgrenset under biologens befaring i influensområdet, i tillegg til at dette ville være en løsning som vanskelig lar seg gjennomføre da rørgata vil måtte gå gjennom en sideskrå rasskråning, noe som vil gjøre anleggsarbeidet uforholdsmessig dyrt
sikkerhetsmessig.
Som et alternativ til retningsstyrt fullprofilboringer vurderes boring av tunnel og sjaktboring (figur 3.17 og 3.18). Sjakt og deler av tunnelen funger da som trykksatt vannvei. I nedre del av tunnel støpes betongpropp og det legges trykkrør 500 meter ut gjennom tunnel og nedgravd i grøft fra tunnel til stasjon. Det foretas sjaktboring fra inntak og ned 420 meter mot tunnel. Sjakt plassere tett ved inntakskonstruksjon bort fra elva. Tunnel og sjakt vurderes kun som et
alternativ til retningsstyrt fullprofilboring i det tilfelle at denne type utstyr ikke er tilgjengelig ved oppstart av byggearbeidene. I så tilfelle er konvensjonell drift med tunnel og sjaktboring med pilothull og opprømming av retthullsjakt et marked med flere leverandører per i dag.
Kostnadsmessig mener Bekk og Strøm at dette alternativet er et reelt alternativ, da vi har gode kostnadsestimater fra flere tilsvarende prosjekter.
Alternativet vil gi større behov for deponering av masser, ca. 30.000 m3 steinmasser utsprengt fra tunnel. Denne massen brukes til etablering av adkomstvei og planering rundt stasjon.
Overskuddsmasser tilbys lokale entreprenører eller kommunen og kan lagres i eksisterende massetak ved elva og andre massetak i området.
Figur 3-17: Situasjonsplan alternativ med tunnel og sjaktboring
Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 52 av 59 Figur 3-18: Snitt alternativ med tunnel og sjaktboring
3.19 Samlet vurdering
Konsekvensene for de forskjellige temaene sammenstilles i en tabell og det gjøres en oppsummering av de forventede konsekvensene. Konsekvensvurdering skal følge Statens vegvesen, håndbok 140 fra 2006.
Tema Konsekvens Søker/konsulent sin vurdering
Vanntemp. is og lokalklima Liten søker
Ras, flom og erosjon Liten søker
Ferskvannsressurser Liten til ingen søker
Grunnvann Liten søker
Brukerinteresser Liten til ingen søker Rødlistearter Liten til middels konsulent Terrestrisk miljø Middels til stor konsulent
Akvatisk miljø Liten konsulent
Landskap og INON Stor til middels søker Kulturminner og kulturmiljø Liten til ingen søker
Reindrift Liten til middels4 søker
Jord og skogressurser Ingen søker
Oppsummering Middels søker
Tabell 3-5: Samlet vurdering
4 Middels negativ i byggeperioden, liten negativ i driftsfasen
Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 53 av 59 Den totale konsekvens utledes som følge av verdier i influensområdet, og virkningsomfanget for Innerelva vurderes totalt sett å være middels negativ. Dette er særlig med bakgrunn i betydning for fagtemaene terrestrisk miljø, landskap, rødlistearter samt reindrift i
byggeperioden. For de andre fagtemaene er det liten eller ingen konsekvenser av tiltaket.
3.20 Samlet belastning
Det foreligger ingen etablert metodikk for vurderinga av en samlet belastning av vannkraftutbygging, og tekst under gir derfor en subjektiv vurdering av dette.
Tiltaket vil føre til en betydelig reduksjon av vannføringen i Innerelva, men ifølge den biologiske mangfoldrapporten er det ikke registrert miljøer av noen nevneverdige størrelser som vil være avhengig av vannet i elva, verken i form av bekkekløfter eller fossesprøytsoner.
Det er kun de nedsenkede miljøer som er avhengig av vann, og disse har få og trivielle arter.
Rørgata vil med unntak av de første 230 meterne være boret inn i fjellet, og derfor bare i liten grad gi varige sår i naturen. Rørgata eller adkomstvei er ikke i konflikt med noen verdifulle naturtypelokaliteter og berører kun trivielle områder.
Med hensyn til fugl vil tiltaket i anleggsfasen kunne berøre hekking. Da er det spesielt den registrerte rovfuglarten som er sårbar for forstyrrelser i hekkeperioden. Man bør derfor ikke legge anleggsarbeidet til hekkeperioden (mars til juli). I driftsfasen vil konsekvensen være avhengig av aktivitet og ferdsel i området. Begrenset ferdsel knyttet til vedlikehold og
driftstilsyn vil trolig ha liten betydning for arten. Sett i en større sammenheng vil utbyggingen ha ubetydelige konsekvenser for fuglelivet. Influensområdet brukes neppe av fossekall eller strandsnipe. Påkobling til kraftlinje er planlagt gjennom hengekabel som har stor synlighet, og derfor liten risiko for fugler. Samlet vurderes tiltaket å få middels til stor negativ omfang for terrestrisk miljø, og dette er i hovedsak koblet opp til sårbar rovfugl. Her kan mye avhjelpes med avbøtende tiltak og tilpassing av anleggsperioden.
Tiltaket berører de rødlistede artene jerv (EN) og gaupe (VU)), men det er ikke kjent at influensområdet overlapper med viktige funksjonsområder for artene. Tiltaket vil likevel gi en begrensning av områder hvor dyrene potensielt ferdes, og da særlig i byggeperioden.
Omfanget vurderes til å være lite til middels for disse artene.
For biologisk mangfold er det størst negativt omfang for sårbar rovfugl, og dette gir en middels negativ konsekvens for tiltaket med tanke på natur og biologisk mangfold.
Både med hensyn til brukergrupper og reindriftsnæringa vil konsekvensene ut over
anleggsperioden være minimale. Det er ikke, i den grad vi kan se, store konflikter knyttet til reindriftsnæringens bruk av områdene, men Bekk og Strøm ønsker å gå i dialog med
Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 54 av 59 reinbeitedistriktet for å sikre at utbyggingen skjer i forståelse og med minst mulig
konsekvenser for næringen. Når det gjelder friluftsliv i området vil bygging av stasjonsbygg gi mulighet for å anlegge en parkeringsplass som kan nyttes av dem som ønsker å gå Jan Baalsrud-stien eller på andre måter bruke området til rekreasjon. Parkering er i dag en mangelvare på dette strekket.
Det er i dag fem kraftverk i drift i Storfjord kommune med en samlet produksjon på 407,5 GWh. Det foreligger planer om syv småkraftverk, hvor av tre av dem allerede har fått konsesjon. I tillegg er det søkt om et større kraftverk, samt utvidelse av et eksisterende. I Kåfjord er det per i dag ett kraftverk i drift, med en årsproduksjon på 317 GWh, men det er gitt konsesjon til fem småkraftverk. Det er i løpet av den siste tiden trukket fire
konsesjonssøknader i området, samt at et prosjekt har fått avslag fra NVE.
Bekk og Strøm mener at Innerelva er et av prosjektene i Storfjord/Kåfjord-området som kan realiseres uten at den samlede belastningen for området blir for stort. Det er ikke andre kraftverk – verken planlagte eller eksisterende – i umiddelbar nærhet av Innerelva. Tiltaket vil også ligge skånsomt i terrenget, da mesteparten av rørgata vil gå i tunnel og ikke være synlig.
Prosjektet vil bygges veiløst, og etterlate få spor i naturen. Stasjonsbygget vil være synlig fra E6, men her vil man kunne anlegge en parkeringsplass som vil kunne benyttes av turgåere som vil gå Jan Baalsrud-stien. Tiltaket vil heller ikke få særlige konsekvenser for reindriften i området, verken i anleggs- eller driftsfasen.
På bakgrunn av vurderingene som er gjort i forbindelse med utarbeidelse av
konsesjonssøknad for Innerelva er Bekk og Strøm av den oppfatning at den skisserte utbyggingen kan forsvares med de konsekvensene som er avdekket i utredningene som er gjort, basert på en avveining av samfunnsnytten og verdiskapningen mot ulempene.
Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 55 av 59
4 Avbøtende tiltak
Følgende avbøtende tiltak vil settes inn for å redusere de negative konsekvensene av tiltaket;
Revegetering.
I anleggsområder, med unntak for dyrka mark, er det ønskelig at det ikke blir tilsådd med fremmede frø. Det anbefales at masse fra grøftene og midlertidige anleggsområder tas bort og lagres adskilt i anleggstiden, slik at den kan legges tilbake som øverste sjikt igjen etter
ferdigstillelse. Det anbefales også å legge ferskt kuttet "modent" gress og annen vegetasjon fra tilgrensende områder på grøfta/anleggsområdet, slik at det gror raskere igjen. Man kan også bruke NVEs frøblanding for å tilså.
Anleggstekniske innretninger:
Det forutsettes at terrenginngrepene blir minst mulig. Det anbefales at inntak, vannvei,
kraftstasjon og midlertidige/permanente veger får en god terrengtilpassing der store skjæringer og fyllinger så langt som mulig unngås. Det vil søkes å minimalisere hogsten og ta vare på skogen rundt de ulike anleggsdelene, slik at inngrepene i størst mulig grad skjules.
Avfall og forurensning:
Ved bygging, drift og vedlikehold av kraftverket skal avfallshåndtering og tiltak mot
forurensning være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Utbygger plikter å foreta en forsvarlig opprydding i anleggsområdet, og avfall bør fjernes og ikke deponeres på stedet.
Støydempende tiltak:
Anbefalinger gitt i NVE-rapport nr. 10/2006 «Støy i små vannkraftverk» vil gi føringer for støyreduserende tiltak for kraftstasjonen. Materialvalg vil for kraftstasjon vil blant annet gjøres med tanke på støydempende effekt, og vil bygges etter vanlig boligstandard, og med tett bygningskonstruksjon i både vegger og tak. Man vil benytte godt lydisolerende dører og vinduer. For å dempe vibrasjonsoverføring fra aggregat via fundament til veggkonstruksjon vil man kunne legge elastiske fugebånd under veggsvill. Ventilasjonsåpninger vil utstyres med lydfeller, både på innløp og utløp. Ventilasjonsvifter vil plasseres innenfor lydfellene for å ikke bidra til det totale støynivået ute. Stasjonen er planlagt med peltonturbin, og om det ikke er mulig å legge utløpet under vann, vil man vurdere å legge lydabsorberende kledning i tunneltaket. Utløpstunnelen vil lydisoleres.
Forstyrrelser for reindrifta.
Det tas sikte på å inngå en skriftlig avtale med reindriftsnæringen i forkant av utbyggingen for å sikre god planlegging og samarbeid med reindrifta, slik at eventuelle ulemper for reindrifta i anleggsfasen reduseres mest mulig.
Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 56 av 59 Endringer i inngrepsfrie naturområder.
Det fins ingen gode avbøtende tiltak for å dempe inngrepets innvirkning på inngrepsfrie naturområder.
Mulig hekkeområde for rovfugl:
Før anleggsstart skal det undersøkes om reiret til den sårbare rovfuglen er i bruk. Dersom det er tilfelle utsettes anleggsstarten slik at den ikke kommer i konflikt med hekkeperioden, som er mellom mars og juli måned. Om dette gjøres vil virkningsomfanget for rovfugl justeres ned til noe over lite negativ omfang.
Tilpassing lokalt vilt:
Det bør ikke foregå anleggsarbeid i perioden mars til juli for å redusere negative konsekvenser for det lokale viltet.
Minstevannføring
Den alminnelige lavvannføringen ved inntaket er 24 l/s, og utgjør 5,9 % av årlig
middelvannføring. Verdien er hentet fra NVEs Lavvannskart og er til sammenligning med alminnelig lavvann skalert fra vannmerket på 21 l/s omtrent lik. 5- persentilen (skalert fra vannmerket) for sommeren er på 48 l/s og 17 l/s for vinteren, noe som tilsvarer hhv 10,8 % og 4,2 % av årlig middelvannføring.
Planlagt minstevannføring er lik alminnelig lavvannføring med 24 l/s gjennom hele året.
Tallene i tabellen under viser produksjonstap som følge av ulike størrelser på
minstevannføringen. Ved slipp av alminnelig lavvannsføring reduseres den gjennomsnittlige årsproduksjonen med 0,57 GWh, dvs. 5,2 % 5 av produksjonen. Ved slipp av 5 – persentilen reduseres produksjonen med 7,4 % noe som tilsvarer 0,81 GWh. Planlagt slipp av
minstevannføring vil utgjøre et produksjonstap på 0,57 GWh; dvs. 5,2 % av mulig produksjon.
Tabell 4-1: Endringer i midlere årsproduksjon som følge av ulike minstevannføring
5 % tap er sett i forhold hva en kan maksimalt få ut tilsiget, dvs. uten slipp av minstevannføring.
Minstevann Produksjon
Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 57 av 59
5 Referanser og grunnlagsdata
o NVE atlas o NVE lavvann
o NVE Veileder 1/2010 – Veileder i planlegging, bygging og drift av småkraftverk o NVE Håndbok 1/2010 – Kostnadsgrunnlag for småkraftverk
o NVE-rapport nr. 10/2006 «Støy i små vannkraftverk»
o NVE – Vannmerke VM 205.6 Didnojohka o SSB – Befolkningsstatistikk
o OED – Retningslinjer for små vannkraftverk
o OED – Energi- og kraftbalansen mot 2020, NOU 1998:11
o Birkeland I., og Arnesen, G. 2012. Kraftutbygging i Innerelva, Storfjord og Kåfjord kommune – biologiske utredninger. Ecofact rapport 214.
o Nasjonalt referansesystem for landskap – beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner, NIJOS-rapport nr 10/2005
o Vannregionmyndighet for vannregion Troms – Forslag til planprogram – Forvaltningsplan for vannregion Troms 2010-2015
o SWECO rapport – Kommunedelplan småkraft for Storfjord kommune o Statens vegvesen Håndbok 140 – Konsekvensanalyser
o Artsdatabanken – Rødlistedatabasen 2010
o Riksantikvaren – askeladden.no databasen for kulturminner o Troms Kraft – Kraftsystemutredning (KSU) 2012-21
o Troms Kraft – Lokal Energiutredning (LEU) 2009 for Storfjord kommune, rev. 2010 o Askeladden
o Tromsatlas.no o Skogoglandskap.no o Naturbase.no
o Fylkesmannen i Troms
o Forum for natur og friluftsliv i Troms o Storfjord kommune
o Nasjonal klima- og energistrategi for Troms 2015-2025
o Kommunedelplan for energi og klima i Nord-Troms 2010-2014
o Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon, Kommunene i Troms (Norut Tromsø, 07/11)
o Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2012, 2. høringsutkast (høring 6.7-7.9.2015).
o Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms 2016-2021. Høringsutkast 2.
høringsrunde 6.7-7.9.2015.
Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 58 av 59 o Tiltaksanalyse for vannområde Lyngen-Skjervøy (minihøring frist 30. juni 2014).
Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 59 av 59
6 Vedlegg til søknaden
1. Regionalt kart med lokalisering av prosjektet.
2. Oversiktskart men nedbør- og restfelt. M 1:50 000.
3. Detaljkart for Innerelva kraftverk med inntak, vannvei, riggområder, kraftstasjon, veier og kraftlinje inntegnet. M 1:7500.
4. Hydrologiske kurver som viser vannføringen på utbyggingsstrekninger før og etter utbyggingen i tøtt, middels og vått år.
5. Fotografier av berørt område
6. Oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere.
7. Foto av elva ved ulike vannføringer 8. Miljørapport/ Biologisk mangfold rapport.
Skjema som følger søknaden som selvstendige dokument:
• Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold.
• Skjema for klassifisering av dammer og trykkrør.